Valseidet og området rundt er kjent for sine mange etterlatenskaper fra jernalder og vikingtid. Gravplassen mellom Valsfjorden og fjordarma Koet, er ifølge «Kildenett» «ett av de mest monumentale fornminnområder i Trøndelag.»

Drageid

Tre arkeologer fra Sør-Trøndelag fylkeskommune har sammen med folk fra kommunen og Bjugn Rotary avsatt to dager til skjøtsel og tilrettelegging av kulturarven. Arbeidet går ut på rydding av trær, busker og lyng. Helt overraskende kom de i dag over nye gravhauger, som tidligere ikke er registrert.

- Vi fant en gravhaug, som vi mener har vært registrert en gang på 50- eller 60-tallet. Dessuten kom vi over en gravhaug, som vi mener ikke er registrert før. I tillegg fant vi noe vi tror er en gravhaug, men dette er vi ikke helt sikker på, sier arkeolog Hans Marius Johansen ved avdelingen for areal og miljø i Sør-Trøndelag fylkeskommune.

Arkeologen har rensket opp rundt gravhaugene. Nå er det ønskelig at skoleelever i Bjugn fjerner resten av begroingen på røysene.

Trolig fra eldre jernalder

Arkeolog Johansen mener de «nye» gravhaugene sannsynligvis er fra eldre jernalder. Det vil si 300-, 400- eller 500-tallet.

- Vi har ingen skriftlige kilder fra denne perioden. Derfor er gjenstandsfunn det eneste som kan fortelle oss noe om samfunnet på den tiden. I gravhaugene fra denne perioden er det vanlig å finne våpensett med for eksempel sverd og piler. Innholdet i gravhaugene kan fortelle oss noe om hvordan datidens mennesker så på døden, forklarer arkeologen.

Johansen sier at det foreløpig ikke er planlagt å åpne de nye gravrøysene.

- De er fredet. Om det skal foretas utgravninger må dette i så fall skje i regi av vitenskapsmuseet, forklarer han.

Johansen legger til at man stort sett finner det samme i gravrøysene.

- Men man kan selvfølgelig komme over mer uvanlige funn, påpeker han.

Rydding

Fylkeskommunen administrerte fire ryddedager på Valseidet i 2013 og håper å få til det samme i år. Samtidig som området der gravhaugene ligger blir mer tilgjengelig for folk flest, vil det bli anlagt en bedre adkomstvei.

Blant fornminnene her finnes flere større og mindre runde gravrøyser og en ring av reiste steiner. Beliggenheten kan tyde på at det her har vært et drageid, hvor en dro båtene over for å slippe å ro utaskjærs, hvor havet sto rett på. Når en besøker slike steder i dag, må en ha i minne at havet har steget om lag åtte millimeter i året i århundrer. Like etter at isen smeltet i samband med avslutninga av istida, var landhevinga på flere centimeter i året.

Gravplass

Dette har trolig har vært gravplass for en storgård som har ligget i nærheten en gang i eldre jernalder, antatt mellom Kristi fødsel og år 600 e. Kr. Gravrøysene skjuler en eller flere graver, der mennesker ble nedlagt - brent eller ubrent.

Området ble undersøkt av arkeologen Ingvald Undset, far til forfatter og nobelprisvinner Sigrid Undset. Han foretok utgravinger her mot slutten av 1800-tallet. Undset er kjent som en av de store arkeologene i Norge på den tida, og først og fremst den som reiste mest utenlands og hadde et vidt europeisk perspektiv på sin arkeologgjerning.

I noen av gravene fant han gravkammer laget av stein. Her fant han blant annet et sverd, noe som tyder på en mannsgrav. Et annet sted ble det funnet en fingerring av sølvblandet gull. Kull og brent bein tyder på at mange av gravene har vært kremasjoner.