«For dem ble det et valg om å satse for fullt på bondeyrket. At far kunne slutte som rørlegger, og at de skulle drive gården sammen. Det ble et verdivalg og et livsvalg.»

Jeg har alltid tenkt på bonden som en tusenkunstner, skriver Audhild Brødreskift i denne artikkelen om utviklingen bonden har gått igjennom de siste 60 årene.

Mamma poserer i den selvbygde teglsteinsmuren i kjelleren. Teglsteinen var kjøpt på Teglverket på Stadsbygd, som lå der ITAB holder til i dag. Pappa ved samme mur. Endelig skulle det bli hus. GG var bare i tenåra da han dro fra ytre Stadsbygd og opp til Storvatnet på spark for å felle tømmer til nytt hus. Det var egentlig bestefar som skulle bygge, men helseproblemer gjorde at det ble den yngste sønnen som måtte ta oppgaven.   Foto: Gunnar Brødreskift

Kultur

I disse dager pågår det heftige jordbruksforhandlinger. 17. mai ble brukt til traktortog med bunadspynta bønder av begge kjønn, og traktorer dekorert med flagg og nyutsprunget bjørkeris. Ved mange avkjørsler står det for tida oppstilte støvlepar i små og store størrelser for å fortelle at her bor det en bonde. Det diskuteres innleie av utenlandsk arbeidskraft fordi nordmenn ikke ønsker eller er raske nok til å gjøre den ofte tunge og kjedsommelige jobben med utplanting og høsting på åkeren.