Dagens fosning

- Nå er det nettroll og metoo som er største trussel

Marianne Stallvik synes det beste med Vanvikan er å slippe summinga fra byen.

Marianne Stallvik skulle ønske båttilbudet i Vanvikan var bedre tilpasset hennes behov.   Foto: Privat

Dagens fosning

Navn: Marianne Stallvik

Alder: 42 år

Sivilstatus: Singel

Vokste opp: Trondheim og Stallvika

Bosted: Vanvikan

Yrke: Forsker

Kultur

- Hva opptar deg mest for tida?

- Jeg har en jobb hvor jeg jobber med ungdommer med utfordringer og behandlingssituasjon i rusfeltet. Jeg er opptatt av ungdom og ungdomskultur, og hvordan de har det. Den gode trenden med at det ble mindre rusbruk blant ungdom har begynt å snu, og det er bekymringsverdig. Det er noe av det som opptar meg.

- Hvilken fosning fortjener skryt for noe de har gjort i det siste?

- Jeg vil gi skryt til noen i bygda mi. Bjørn Andresen, Rigmor Halsli og Dag-Jøran Ness, fordi de har fått på plass kinotilbud i Vanvikan. De har gjort mye for bygda, lokalsamfunnet og en viktig jobb opp mot ungdom. Det handler om ha gode tilbud til ungdom og å være til stede. Den frivillige innsatsen de legger inn har mye å si.

- Hva er det beste og verste med plassen du bor?

- Det aller beste er å slippe summinga fra byen og å være nær naturen. Og Mattislaget på båten! Det er dem som har gjort at jeg har blitt kjent med flere folk i bygda. Det verste er å gå ned den glatte bakken hver dag for å ta et båttilbud som ikke er tilpasset mitt behov.

- Hva har du alltid i kjøleskapet?

- Jeg har alltid Biola, frosne blåbær, spinat, og makrell i tomat. Jeg er kjent for å være makrelldama.

- Hvilken gjenstand ville du tatt med deg til en øde øy?

- Jeg ville tatt med meg en tykk bok, med overlevelsesteknikker for å bo på en øde øy. Jeg er jo forsker så bøker utgjør mer enn mat. Jeg regner med jeg blir sendt til en god øy uansett.

- Hva tror du skjer etter døden?

- Da tror jeg det er stilt og helt mørkt. Derfor prøver jeg å gjøre det beste ut av livet mitt så lenge det varer.

- Hva hører du på?

- Podcast. Foruten typiske faglige podcaster hører jeg på "Jan-Thomas og Einar blir venner". Den podcasten er fryktelig gøy, og jeg kan le høyt på flyplasser og rundt om.

- Hva ville du endret på hvis du fikk være redaktør i Fosna-Folket for en dag?

- Jeg ville vært der det skjer, og kanskje mye mer i de ulike bygdene, slik at det får større nedslagsfelt. Avisen skal favne mange kommuner og det går kanskje på bekostning av noen av bygdene. Jeg savner mer innhold.

- Dersom du kunne bedt hvilken som helst person fra verdenshistorien hjem på middag og en dyp samtale, hvem ville du valgt?

- Guri, jeg har så mange jeg ville valgt. Jeg ville tatt hun første psykiateren i Norge. Nic Waal. Hun var aktiv i motstandsarbeidet og Norges første kvinnelige psykiater. Jeg har valgt meg et mannsdominert yrke så det å ha sånne kvinnelige forbilder har vært ålreit. Hun levde fra 1905 til 1960 og det må ha vært en påkjenning å være kvinnelig psykiater på den tida. Hun har gjort mye foregangsarbeid, og var en rimelig tøff dame som turte å stå for meningene sine. En foregangskvinne rett og slett. Nå er det mer nettroll, metoo og sånne ting som er største trusselen.

- Sønnen hennes var forresten veileder på doktorgraden min. Men hun var rollemodellen min før jeg møtte han. Det var litt spesielt.

- Hva vil du absolutt oppleve før du dør?

- Mest mulig av verden. Jeg prøver å reise mest mulig og må innrømme at jeg har veldig lite flyskam. Jeg vil oppleve verden.