– Håndtakene gir uendelige muligheter, sier Anne Nygård fra Lysøysund idet hun tar plass foran veven.
De siste atten årene har hun tilbrakt utallige timer foran den, og det er nesten slik at både hender og føtter går på automatikk.
Dragrustning
Håndverket som stjal hjertet hennes kalles damaskveving, en teknikk som kom til Europa allerede under middelalderen.
Veveteknikken kjennetegnes av tette og fintrådede tekstiler der den tversgående og langsgående tråden skiftevis får fram mønster. Ved bruk av en såkalt dragrustning kan man veve inn nær sagt alskens figurer og mønster.
75 håndtak
Håndtakene på veven trekker snorene opp før et lodd trekker snorene ned igjen – og for hver gang blir det et sting, forklarer Anne.
– Rekkefølgen man trekker håndtakene i avgjør mønsteret. På veven min hjemme har jeg 75 håndtak, sier hun.
Allerede som lita jente fattet hun interesse for håndarbeid av ulike slag. Hun husker spesielt godt at hun som liten så på tanten sin som vevde ved den gamle gårdsveven.
Knakk koden
– Men som unge så fikk jeg ikke prøve selv. Da jeg tok over heimgården i 1997 stod fortsatt veven der, og jeg var nysgjerrig på å lære. Mannen min meldte meg derfor på et ordinært vevkurs et par år senere, forteller hun.
Kurslederen drev selv med damaskveving, og skulle selge dragrustningen sin. Ivrig som hun var, kjøpte Anne dragrustningen uten særlig forkunnskaper.
Det tok ikke lang tid før hun hadde knekt koden.
Skaperlyst
– Det er noe med å skape noe eget med hendene sine. I dag snakker man en del om «mindfullness» som et begrep for å koble helt ut, være fokusert og tilstede i øyeblikket. Slik er det når jeg vever. Jeg glemmer alt som foregår rundt meg og tida bare flyger av gårde, forteller Anne.
Etter hvert som den nye hobbyen ble mer og mer altoppslukende, ble Anne sulten på mer kunnskap om håndverket. Utvalget var imidlertid mangelfullt.
Gamle lærebøker
– Etter hvert begynte jeg å lete etter bøker om damaskveving, og den første boka jeg fant var fra 1828. Det var ei svensk lærebok.
Hun kom senere over ei norsk lærebok fra 1849 skrevet på gotisk, og nok ei svensk bok – imidlertid fra 1982.
– I bøkene fant jeg mye inspirasjon, men det sier seg selv at mye har skjedd siden 80-tallet både når det gjelder utstyr og teknikker.
Populære kurs
I 2005 begynte hun i det små med kurs hjemme i Lysøysund. Året etter, i 2006, begynte hun som arbeidsleder ved vevstua på Vallersund Gård. I 2017 fikk hun godkjennelse til å holde fem kurs på låven ved Mølnargården i Bjugn, med et spesialkurs i damaskveving.
– Kursene var fulltegnet, og etter hvert tenkte jeg at jeg burde ha egne lokaler i sentrum. Det er jo først og fremst tilreisende som deltar på kursene mine, og da er det greit med gangavstand fra hotellet, sier hun.
Fra nord til sør
I desember i fjor ble drømmen realisert – og hun flyttet inn i egne lokaler i Strandveien i Botngård.
– Jeg kunne ikke bedt om bedre lokaler. Her har jeg alt jeg trenger og god plass, sier hun.
Kurs avholdes med jevne mellomrom, og siden i fjor har hun hatt 50 deltakere. De kommer ofte langveisfra for å lære teknikken.
– Så langt har jeg hatt deltakere fra Arendal i sør til Løddingen i nord. I høst kommer det damer fra Tromsø for å være med på kurs.
Internasjonalt miljø
Damaskveving har også internasjonal rekkevidde, og neste år kommer det kursdeltakere fra Canada og USA.
– Det er egentlig ganske utrolig at de kommer til Bjugn i ens ærend for å lære damaskveving, ler Anne, og påpeker at det er svært få aktører på verdensbasis som holder slike kurs.
– Men hva er det som gjør at folk krysser verdenshav for å lære seg dette?
– Har du en lidenskap så er man gjerne villig til å bruke både penger og tid på den. Tenk bare på de som er lidenskapelig opptatt av jakt, for eksempel.
Voksent publikum
Ifølge Anne er det først og fremst voksne kvinner som deltar i kursene, men hun har også hatt menn og yngre damer på besøk.
– Småbarnsmødre i full jobb har neppe tid til en slik hobby. Det er jo ganske altoppslukende når en først har begynt, sier hun.
Anne håper at kursdeltakerne blir bitt av basillen slik som henne, for det betyr at håndverket lever videre.
Bokutgivelse
For å bidra nettopp til det gir hun ut bok om teknikken nå i høst. Boka er et resultat av over 10 år med arbeid, og tar for seg veveprosessen fra start til slutt i ord, bilder og mønster.
– Målet mitt med boka er at denne gamle teknikken ikke skal dø ut, og at nye folk lærer og fører det videre. Hvis jeg klarer det, så har jeg nådd målet. Målet har aldri vært å bli rik på dette, men å sørge for at håndverket ikke blir glemt, sier hun.
Boka kommer i hyllene i oktober, og forhåndsbestillingene ser svært lovende ut. Det er Museumsforlaget som gir ut boka.
– Jeg har et håp om at boka skal oversettes til engelsk på sikt.