Det er igjen tid for ettertanke og perspektiv. Vi ligger på stranda i den lille fiskelandsbyen Tolon, og lar tankene vandre, innimellom alle turistene som nyter livet her. Her går bekymringene stor sett i om man får den solsenga man helst vil ha, om det er sol eller skyer, om man har med nok bøker og solkrem med høy nok faktor. Noen av turistene er litt solbrente, og lurer kanskje på om de får til å sove godt i hotellsenga si i natt. Vi funderer på hva vi skal spise til lunsj, om barna har det morsomt nok, og om de får nok variasjon i dagene sine. Man vil jo gjerne at de skal ha noe fint å fortelle fra ferien når de kommer tilbake til skolen.
LES OGSÅ:* - Det er helt utrolig at Europa kan godta det som skjer med disse ...* Fikk sterke opplevelser i flyktningleirene -Fosna-Folket* Tvillingsøstre til Hellas for å hjelpe flyktninger - Fosna-Folket
Ja, det er absolutt tid for ettertanke og perspektiv. Vi har et meget bekymringsløst liv her på stranda, i hvert fall veldig mange av oss.
Vi har nå vært på vår fjerde tur som frivillige hjelpearbeidere for Dråpen i havet. For andre sommer på rad har vi startet ferien vår med å jobbe ti dager i flyktningleiren Skaramangas rett utenfor Athen. Vi har tidligere vært på Lesvos, i Nea Kavala og i Pireus.
Skaramangas blir ansett for å være den beste leiren på fastlandet, da alle som er der bor i caravaner. De har solcellepanel på taket og rent vann. Det er rundt 8–10 personer i hver caravan, ofte bor to familier sammen. Det er de mest sårbare menneskene som bor i denne leiren, og de cirka 3000 beboerne består i stor grad av barnefamilier, gravide og enslige mindreårige. Menneskene kommer stort sett fra Syria, Afghanistan, Irak, Iran og det er også i det siste kommet mange fra afrikanske land.
Vi har jobbet mye med barneaktiviteter også i år. Dråpen i havet står i bresjen for mange aktiviteter i leiren, aktiviteter som betyr masse, og som gir beboerne livskvalitet og sosiale møteplasser. Vi har engelskundervisning på fem forskjellige nivåer og systue der beboerne kan sy sine egne klær og gardiner, sengeklær og eventuelt reparere ting.
Vi driver Woman and Baby Area, der gravide og mødre kan komme for en rolig stund med småbarna sine. Her kan de bade barna, skifte bleie og slå av en prat over en kopp te eller kaffe. De kan ta av hijaben, og bare være kvinner for en stund. Her er det hyggelig å være, og med noen av beboerne som tolker, så går praten, og latteren sitter løst! Vi har fått innføring i hvordan man setter på en hijab på den kurdiske måten, den arabiske måten, og «The Abu Dhabi-way». Vi har kost med babyer og barna, og sett hvordan beskjedne barn gradvis har tødd opp, og ønsket å bli sett og anerkjent. Vi har pratet med ei ung gravid dame som fortalte hun hadde veldig vondt i ryggen. Vi tenkte det ikke var så uvanlig i sjuende måned, men fikk så høre ut at denne familien ikke har madrasser i caravanene sin, men ligger bare på et laken på gulvet.
På barneaktiviteter er det å leke skole en stor ting. De elsker å lære, og mange ønsker å bli lærere. De kaller oss «my teacher» og «my friend». Ellers går det mye i diverse formingsaktiviteter, fotball, basketball, hoppe tau, spille spill og legge puslespill.
I Drop-Shopen som vi driver, er det god stemning og atmosfære, men også innimellom fortvilelse og frustrasjon. I denne butikken får beboerne handle for en valuta som kalles «drop coin» eller dråper, og alle får tildelt en sum, avhengig av hvor mange de er i familien. De får utdelt tid til handling hver tredje uke, og får handle det de selv vil ha. Her er det prøverom, og dette fører til verdighet og normalitet. Butikken er drevet av donasjoner, og vi har både brukte og helt nye klær og sko. Men, av og til mangler det for eksempel undertøy, shortser eller sko, og det kan føre til litt irritasjon. Vi forklarer at vi gjør så godt vi kan, og at vi forhåpentligvis har det neste gang de kommer, men vi kan aldri love noe.
Vi har snakket med unge gutter som har flyktet alene, og som har hatt en tøff reise. En av disse fortalte han hadde vært i den overfylte leiren Moria på Lesvos lenge, og er nå kommet seg hit til Skaramangas. Vi kan godt tenke oss hva det gjør med psyken til folk å leve slik disse har gjort, i så lang tid.
Vi har møtt flere familier som vi også møtte her i fjor sommer. Det er hyggelig, men også veldig trist på samme tid. Vi hadde ønsket at de hadde kommet seg videre og fått levd et normalt liv med et hjem, skole og jobb. Det er det de ønsker.
Grunnen til at vi reiser tilbake gang etter gang, er at vi ser at vi kan gjøre en forskjell for menneskene i leiren. Aktivitetene som Dråpen i havet har ansvar for betyr masse! Det å bidra til øyeblikk med glede føles veldig godt og viktig.
En annen ting er fellesskapet med de andre frivillige. Vi blir som en «big happy family», og vårt felles mål om å bidra til å gjøre verden litt varmere, gir oss sterke bånd. Vi får venner fra hele verden, uavhengig av alder og kultur.
Dråpen i havet er en liten norsk organisasjon, som ble startet i august 2015. Siden oppstarten for nesten tre år siden, har over 5000 frivillige fra over 60 forskjellige land bidratt som hjelpearbeidere.
Siv Grøteide er lokallagskoordinator for Dråpen i havet i Møre og Romsdal, mens Tone Jøssund er lokallagskoordinator i Trøndelag.
Utover høsten vil det være behov for flere frivillige på alle våre destinasjoner, Skaramangas utenfor Athen, Nea Kavala i Nord-Hellas og på Lesvos.
