Helena Wik, kjent som både skuespiller og regissør, jobbet opprinnelig med ideen til et spel knyttet til Fiskefestivalen på Bessaker sitt jubileum i 2019.
– Jeg kom i kontakt med forfatter Torvald Sund. Snart begynte han også å snakke om en annen idé han hadde båret på: et teaterstykke om Julie Næss, forteller Helena Wik.
LES OGSÅ:* Et stort skritt nærmere nytt utvandrerspel - Fosna-Folket* Julie Moe Sandø ved Det Norske Teatret skal spille berømt fosning ...* Feiret stort jubileum og avduket relieff - Fosna-Folket* Født uten armer, en mester i søm og broderi - Fosna-Folket
Uten armer og med pukkelrygg
Hvem var så Julie Næss, som Wik og Sund mener er verdt et eget teaterstykke?
Hun ble født i Steinsdalen i 1896 uten armer og med pukkelrygg. Da hun var åtte år, flyttet hun til Beskeland i Roan. Rundt 1920 begynte hun å skrive innlegg i avisene om det som den gangen ble betegnet som de vanføres situasjon. Det ble etter hvert opprettet en «vanføres spalte» i avisa. Og hun begynte å oppsøke eller skrive til personer som etter datidens terminologi var vanfør.
Sommeren 1926 bød «Elen Lies kvinneforening» vanføre fra hele landet inn til et stevne i Trondheim. På et møte i den forbindelse, tok Julie Næss initiativet til å stifte Trøndelag Vanførelag, som i dag kjennes som NHF Trøndelag.
– Umulig å si nei til dette
Stykket «Eg vil skapa min himmel på jord» settes opp ved Roan kommunes bydetun på Utro 20. og 21. juli – totalt tre foretillinger. Torvald Sund har skrevet manus og Gunhild Hjertaas musikken som Maren Barlien skal framføre under stykket. Hovedrolleinnehaverne er Julie Moe Sandø og Knut Erik Engemoen. Helena Wik er regissør.
Julie Moe Sandø, som er fast tilsluttet Det Norske Teatret, er i slekt med Helena Wik.
– Jeg ble kontaktet av Helena. Siden vi begge er bosatt i hovedstaden og lefler med teater, var det naturlig å ta en kaffekopp sammen. Hun fortalte meg om Julie Næss-prosjektet, og at hun gjerne ville at jeg skulle spille hovedrollen. Jeg har jobbet med mange store produksjoner før om somrene, men dette var et prosjekt det var umulig å si nei til. Her fikk jeg muligheten til å tilbringe sommeren i mitt ferieparadis, fortelle en sterk kvinnehistorie og jobbe med tjukkeste slekta. Når ildsjeler som Helena dukker opp, med så mye driv, kompetanse og gjennomføringskraft, må man bare takke, bukke og bli inspirert, føler Julie Moe Sandø.
– Hvor fant hun styrken sin?
Julie Moe Sandø er veldig stolt av sine aner i Osen.
– Morfar kom fra Sandøya og mormor kom fra Ramsøya. Jeg har tilbrakt hver eneste sommer-, påske-, høst- og vinterferie ute på Ramsøya, og tenker å fortsette med det resten av mitt liv. Jeg har feiret nyttår der og blitt fjortisforelsket der, tent en million bål i fjæra, pugget replikker på svabergene og gått opp og ned fra Middagsfjellet i all slags vær. Der finner jeg ro, sier Julie Moe Sandø.
Hun vil beskrive Julie Næss sin historie som fascinerende, sterk og rørende.
– Den gir gode forutsetninger for dramatikk. Det blir utfordrende å prøve å virkelig forstå hvordan hun kan ha hatt det, følt det, som så sterkt handikappet og helt alene i en veldig mannsdominert verden. Hvor fant hun styrken sin? Hun valgte å kjempe for retten til et godt liv, og gjennom det forandret hun livet til så mange. Midt oppi denne kampen må hun må ha vært ufattelig ensom. Jeg tiltrekkes veldig av den dualiteten; styrken som ligger i å være en revolusjonær foregangsfigur som tør å heve stemmen, og samtidig svakheten i å være et ensomt, sårbart og utstøtt menneske som bare ville leve et godt liv og bli elsket. Når jeg jobber, prøver jeg alltid å finne ut hvor i meg selv jeg møter karakteren min. Hva kan jeg kjenne igjen, hva resonnerer i meg? Denne dualiteten kan jeg kjenne dypt i magen, forklarer Julie Moe Sandø.
– Inspirerende
Sommeren er høytid for spel og utendørsteater i hele Norge. Moe Sandø har etterhvert fått ganske mange under beltet.
– Jeg har spilt i Korsvikaspelet og på Stiklestad, laget kirkespill i Bodø og jordbæropera i Lensvika. I fjor sommer spilte jeg «Den Hvite Dame» i spøkelsesmusikalen med samme navn på Fredriksten festning i Halden. Det er noe helt eget å komme ut av mørket i teatersalene i Oslo, og reise til et nytt sted og møte masse engasjerte folk som virkelig brenner for sitt sted og sin historie. Det er inspirerende. Nå håper jeg dette blir en fast tradisjon, så jeg kan tilbringe hele sommeren på Fosen fra nå av, smiler Julie Moe Sandø.