De siste åra er Åfjord blitt mest omtalt i samband med vindkraftutbygging og bygdeutviklingsprosjektet Bygda 2.0 på Stokkøya. I Stoksundsområdet har det i alle fall bodd folk i 2000 år. Noen steinkast fra Harbakfjellet, der vindmøllene snart vil komme, finner en bygdeborgen Harbakshola. I folkevandringstida var naturformasjonen, som går 130 meter inn i fjellet med den 40 meter høge åpningen, et tilfluktsted. Da kongeskipet gjorde et uventet strandhogg i juni 2016, skal dronninga visstnok ha tatt en kjapp tur oppover hit.
Kultursted
En kan ikke fortenke vår kulturinteresserte dronning i at hun valgte å ta en stopp her. Fra huleåpningen er det en fantastisk utsikt utover havet og skjærgården. Inne i hula smalner det inn og terrenget stiger bratt. Deretter deler hula seg i to smale ganger.
I hulen er det ennå rester av en mur i naturstein som tyder på at dette var et tilfluktssted i folkevandringstida. De opprinnelige brukerne av bygdeborgen så vel helst at beliggenheten forble mest mulig ukjent. I dag er det ei merket rute opp hit. Lokale kulturinstanser bruker Harbakshola som arena for konserter, og flere kjente artister har opptrådt her.
– Kommunen har stått som arrangør tidligere, men i år har vi outsourcet arrangementet til grunneierne og velforeninga, sier kultursjef i Åfjord, Jan Ove Berdahl.
Venter over 1000 besøkende til dette jordet
Ferdselsåra
Våre forfedre hadde stort sett to valg når de skulle ferdes et eller annet sted. De måtte enten gjøre det sjøverts eller landverts. Et sted i Åfjord kommune kan en finne spor etter begge deler, og det er på Dragseid. Her har en funnet rester fra 400-tallet på det som er en av våre største samlinger av bautasteiner og gravrøyser.
I Fosens Historie i kapitlet «I bronsen og jernets tid» av Kalle Sognnes, utgitt i 2005, er emnet dragseider berørt. I vitenskapsselskapets samlinger i Trondheim finnes det noen glassperler som stammer fra et funn gjort på Dragseid tidlig på 1870-tallet. Glassgjenstander tyder på at en hadde handelskontakter så langt borte fra som Roma. Ifølge tradisjonen ble båter dratt over disse dragseidene for å unngå værharde strekninger. Valseidet i Bjugn og Dragseidet i Osen er andre eksempler på eider på Fosen. Felles for slike steder er at de har godt synlige røyser og bautaer som ses av reisende. Sognnes antyder at eidene kunne ha vært et sted for de døde. At dette var gravplasser veit vi, men hvilken funksjon de hadde utover dette, har vi ingen skriftlige nedtegnelser om.
Musikk, mat, film, litteratur, natur, miljø, krig, fred, politikk og sånn på festival