Med en firing lånt fra folkehøyskolen i Rissa og et mannskap på seks, la femte generasjons driver av hasselvikabutikken forleden ut fra Junkerbukta med kurs for Trondheim. Med hensikt å skaffe varer til butikken. Eller snarere – markere butikkens alder og historie.

LES OGSÅ:* Tar årene fatt og ror til byen med saltsild, i håp om å få penger til å ...* Gliser bredt over «ny butikk» og inntektsvekst - Fosna-Folket

Ut fra Junkerbukta. Brettingen i nord. som man kanskje ville kalt det i dag. Foto: Arnulv Bergstrøm

Hyllest til tippoldemor

Denne litt uvanlige ferden er en del av butikken i Hasselvika sitt 140 årsjubileum i år. «J.A. Sannan landhandel», som i dag er «Joker Hasselvika», ble etablert i 1878 av Jørgens tippoldemor, Bereth Anna Aarlotten. Den gangen var fjorden allfarvei, også for varetransporten. Det fortelles at Bereth Anna personlig rodde til Trondheim etter forsyninger til butikken i oppstarten. Litt av en dame, altså. «Jørgens handelsreise» i 2018 er derfor en gest til henne; hennes pågangsmot og entreprenørskap.

Virksomheten hun startet den gangen er altså fortsatt i daglig drift – akkurat det er som kjent slett ingen selvfølge for en dagligvarebutikk etter så mange år. Joker Hasselvika er da også blant de aller eldste av de mange jokerbutikkene her i landet.

Laksen veies. Foto: Arnulv Bergstrøm

Akkedering i Ravnkloa

I historisk ånd måtte handelsbetjenten også føre med seg en varelast inn til byen. Så ble også gjort her. Skal man ha råd til innkjøp, må man også ha noe å selge. I hvert fall var det slik en gang, før den rene pengeøkonomien tok over fullstendig. I dette tilfellet var varene fra Hasselvika spekesild, røkt flesk, tørrfisk og laks – lokale fosenprodukt, til det throndhiemske marked. Trolig temmelig korrekt historisk sett, i hvert fall kunne det avspeile et mulig aktuelt vareutvalg. I retur ble det tatt om bord sukker, kaffe, samt det nymotens produktet – margarin.

Prisen var gjenstand for forhandling i hver enkelt vares tilfelle. Så da Jørgen og mannskapet vel var på land i Ravnkloa ble det framført et lite skuespill, som viste hvordan dette kunne ha gått for seg for godt og vel fire mannsaldre siden: I Ravnkloa ventet oppkjøper og grossist, for anledningen i Peder Aunes skikkelse. Aune jobber til daglig i ASKO og er amatørskuespiller på fritida. Med flosshatt, vest, gullur og tykk lommebok spilte Aune rollen som lett nedlatende men jovial grossist aldeles glimrende. De to handelskarene akkederte om prisen vare for vare inntil enighet på femøret ble inngått, antikvarisk skillemynt utvekslet og kjøpskål drukket. Dermed satt fosenkjøpmannen igjen med et aldri så lite overskudd, som rundhåndet ble delt med publikum i form av fri flyt av wienerbrød og kaffe. Samt ytterligere utskeielse i form av en ny bowlerhatt, til 1878-pris. Morsomme utslag av «positiv handelsbalanse».

Innkomst Ravnkloa. Foto: Arnulv Bergstrøm

Bør Børson-variant

Skuespillet ble avsluttet med at kjøpmannen fra Fosen framførte sin lokalt tilpassede versjon av en av perlene fra Mohn-Iversens klassiske Bør Børson musikal. Iført sin nyervervede bowlerhatt synger handelsmannen fra Hasselvika A Cappella, første del slik:

«Her på Sannan, vi har banan æppel appelsin finns å æ har karamella sirupskak tømmersag og økseskaft, drivstoffet får du kjøp te eller beste pris Haltvikan – Trondheim, tur retur.»

Dagen var i sin helhet satt av til ferden, som totalt – ved hjelp av årer, segl og strøm – tok godt og vel seks timer fra Hasselvika inn til Trondheim. Med fra start til mål – delvis i egen følgebåt, delvis om bord i firingen – fulgte et tv-team fra NRK Trøndelag. Her sikret de seg rikelig materiale til et treminutters innslag for «Norge Rundt» sin høstsesong.

Etter seansen i Ravnkloa ble firingen tatt på slep etter følgebåten, tilbake til startområdet på Fosen. På dette punktet skiller Jørgens og Bereth Annas historier vesentlig lag, men det skiller også mye annet på 140 år. Og Jørgens handelsreise var først og fremst ment som en historisk illustrasjon, hyllest og markering. Som det fungerer den også godt: En tankevekkende tidsreise med lokalhistorie, tidskontraster, mye humor og artighet. Så er spørsmålet om vareinnkjøpene rekker helt til 2028, eller om det blir aktuelt å ro etter supplerende forsyninger når butikken etter hvert går mot fantastiske 150 år?

Bereth Anna Aarlottens reisekiste. Foto: Arnulv Bergstrøm