Navn: Eskil StrømAlder: 42 årVokste opp: På Hofstad i RoanBosted: Strand, OsenSivilstatus: Gift med Linda, tre barnYrke: Leder for NAV Nord-Fosen
NAV, Arbeids- og velferdsforvaltningen, har hatt et ikke helt godt omdømme siden den felles etaten for arbeid, trygd og sosialtjenester ble innført nasjonalt i 2006. På Nord-Fosen, det vil si kommunene Åfjord, Roan og Osen, har man klart å få til et godt samarbeid med det offentlige, næringslivet og lokalbefolkningen. Flere vi har snakket med, framhever Eskil Strøm som en viktig brikke i dette arbeidet.
LES OGSÅ:* Bamsen som sa NEI -Fosna-Folket* - Jeg blir så lei av meg selv noen ganger -Fosna-Folket* Einar har klokkertro på Roans framtid -Fosna-Folket
– Det ble det mye fotballspilling
Men la oss først starte med begynnelsen. Eskil Strøm vokste opp i en søskenflokk som telte tre på Hofstad i Brandsfjorden, Roan. Eskil var eldstemann med Vegard og Sindre som de to neste. Pappa Thore jobbet et langt liv i Posten, mens mamma Rakel har de siste årene vært ansatt ved kjøkkenet på sykeheimen i Roan.
– Hofstad er ei lita grend og et godt sted å vokse opp på. I friminuttene på Brandsfjord skole og i fritida ble det mye fotballspilling, innrømmer en tilsynelatende alltid blid og fornøyd Eskil Strøm.
UIF Bjørgan ble snart laget. På lagets adelskalender er han å finne på åttendeplass med 203 spilte kamper. På lista over antall målscoringer står han oppført på tiendeplass med 46 nettkjenninger.
– Jeg har vært godt over middels interessert i fotball, og har fått deltatt i det gode miljøet i Bjørgan. De siste kampene spilte jeg da jeg ble 40 år.
– Drømte du som ung å bli profesjonell spiller?
– Nei, å bli fotballproff var egentlig aldri drømmen, mener Eskil Strøm.
Rus og vold
Etter endt grunnskole i Roan, gjorde Eskil som fortsatt mange unge roansbygg gjør i dag – han fortsatte på videregående skole i Åfjord. Tiden på Åfjord videregående skole var en veldig fin og utviklende tid, mener Eskil, som mener skolen i Åfjord byr både på godt læremiljø og trygghet.
– Da jeg var ferdig i Åfjord fortsatte jeg fem år med skole i Trondheim. Jeg ble utdannet sosionom, og tok dessuten fag på universitetet.
Han fikk snart jobb ved en barnevernsinstitusjon, og begynte å jobbe med unge som blant annet hadde problemer knyttet til rus og vold.
– Jeg fant snart ut at jeg hadde lett for å oppnå god kontakt med mennesker som har det vanskelig. Det å kunne sette seg inn i andres situasjon, hvordan de har det og føler det, er noe jeg har dratt stor nytte av senere i arbeidslivet, innrømmer Eskil Strøm.
– Vi ble stadig dratt til Fosen
Eskil hadde på denne tida møtt sin livsledsager Linda fra Osen og skaffet seg bolig i Trondheim. Eldstedatteren Malin var kommet til verden, og mange av helgene ble tilbrakt i hytta de hadde bygget på Momyra i Åfjord.
– Vi ble stadig dratt til Fosen, og etter å ha tilbrakt hele 50 av helgene på Momyra et år, begynte vi å tenke: «hvorfor ikke flytte tilbake». Vi leide oss først hus på Strand i Osen, for å forsøke ut hvordan det var å bo på landet igjen. Det ble noe vi skjønte ble bra for oss, så vi kjøpte oss enebolig og ble boende, forklarer Eskil Strøm.
LES OGSÅ: Overtok klubba og kjedet -Fosna-Folket
Stor oppslutning
Eskil Strøm ble også engasjert i lokalpolitikken i Osen for Arbeiderpartiet. Til lokalvalget i 2015 stilte han som partiets ordførerkandidat. I en meningsmåling Norfakta utførte for Fosna-Folket forut for valget, fikk Arbeiderpartiet en oppslutning på hele 42,1 prosent i Osen kommune. Strøm framsto som en selvsagt kandidat til å overta ordførerklubba etter sittende Venstre-ordfører Jørn Nordmeland. Jørn stilte ikke til gjenvalg for vervet.
Det viste seg at Eskil Strøm hadde takket ja til tilbudet som leder for NAV Nord-Fosen, en stilling som vanskeliggjorde politisk virksomhet.
John Einar Høvik ble ordfører.
– Angrer du?
– Du kunne vært ordfører i dag. Angrer du på at du valgte bort lokalpolitikken?
– Nei, jeg har fått en jobb med mange gode og dyktige kollegaer, både lokalt og i hele Trøndelag. Jeg lærer mye av flinke folk, treffer mange dyktige arbeidsgivere, leger, samarbeidspartnere og ikke minst innbyggerne i kommunene. Arbeider du i NAV får du oppleve å møte folk i vanskelige situasjoner og i lykkelige situasjoner. John Einar gjør en fantastisk jobb og jeg er glad han sa ja til å overta ordførervervet. Han er en bedre politiker enn det jeg hadde blitt, mener Eskil Strøm.
Mot strømmen
Det å flytte mot strømmen fra byen og til landet, føler han har mange fordeler.
– Mange overser hvor mye mer involvert man kan bli på en rekke felt i et lokalmiljø kontra en større by. Både jeg og kona har oppgaver som trenere og begge går vi i en frivillig vaktordning i svømmehallen i flerbrukshallen.
– Fotballen er fortsatt viktig?
– Ja, jeg synes den er et viktig middel til å kunne engasjere små og store på tvers av generasjoner og utgangspunkt. Det er ikke bare det å spille kamper i seg selv som er det essensielle, men alt det som skjer rundt et idrettslag når det kommer til det sosiale.
– Helt utrolige kontraster
Familien Strøm, bestående av Eskil og Linda med barna Malin (12), Jesper (10) og Ørjan (7) er også flinke til å benytte seg av den flotte naturen i Fosen på fritida.
– I påska gikk vi alle sammen inn til Dåapma. Da opplevde vi flotte dager med høyfjell og vinter, før vi vendte tilbake til Strand og sjøkanten hvor våren hadde meldt sin ankomst. Det er helt utrolige kontraster vi kan oppleve i Fosen-naturen, skryter Eskil Strøm uhemmet.
Eskil Strøm og det arbeidet de ni ansatte ved NAV Nord-Fosen står for, høster mange godord rundt om i dekningsområdet. Her er NAV en viktig del av det som har fått betegnelsen Nord-Fosen modellen. Den omfatter blant annet arbeidet med å integrere nye innbyggere i yrkeslivet.
– Flyktninger er ikke en ensartet gruppe
– Vi er veldig oppmerksomme på at det er enkeltmennesker vi har med å gjøre, og ikke grupper av personer. Flyktninger for eksempel er ikke en ensartet gruppe. Gjennom introduksjonsprogrammet vil vi lære mest mulig om hver enkelt, slik at vi kan lede de på rett vei i forhold til hvor de kan tenke seg å jobbe. Hva som trengs av kvalifikasjoner i Norge for å kunne bli for eksempel snekker, omsorgsarbeider eller maskinfører. Vi har også et godt samarbeid med Åfjord videregående skole for å fange opp de unge. Dessuten er vi alle her på NAV ute på arbeidsplassene hver eneste måned og snakker med hvilke behov de har, sier en engasjert Eskil Strøm.
Han er også opptatt av at mennesker med nedsatte funksjonsevner skal kunne finne seg en plass i arbeidslivet, hvis de ønsker seg det.
– Vi har hatt med blant annet kommuneleger ut i ulike bedrifter, så de også kan se hva en med funksjonshemninger kan utføre av arbeid.
Mye pepper
NAV som etat har måttet tåle mye pepper fra ulike hold.
– Du vil ikke finne mange unge som sier de drømmer om å kunne jobbe i NAV når de blir voksne?
– Det har endret seg. NAV opplever nå mange søkere på ledige stillinger, det skjer også hos oss. Etter at NAV så dagens lys, var det mye som ikke fungerte som det skulle. Vi arbeider med mye av det som betyr mye for folk, arbeid og økonomi. Sykepengeutbetalinger, kvalifisering til arbeidslivet, å finne jobber til ledige og så videre er sentrale oppgaver. At dette systemet er så oppegående som mulig, er viktig. Jeg synes etaten i dag framstår som en etat i veldig god utvikling og leverer mange gode tjenester, sier Eskil Strøm.
Empati
– Dere møter mange som rett og slett kan være i en livskrise. Hvordan er det?
– Ja, vi møter mange som har det tungt. Det kan være arbeidstakere som ikke kan jobbe mer på grunn av helsemessige problemer, og som føler veldig på det tapet av det å ikke skulle tilhøre et arbeidsliv og møte kolleger. Og så har vi dem føler at de ikke kan jobbe mer, og som må ha et livsopphold via blant annet våre støtteordninger. Det å kunne føle empati og forståelse er evner som er viktig i en slik situasjon. Det er viktig for meg å si at vi har mange vanskelige samtaler og at vi ikke alltid klarer å opptre slik vi ønsker. Når våre brukere ikke blir møtt på en god måte, er det viktig for meg at vi klarer å ta tak i det og rette opp våre feil, understreker Eskil Strøm.
– Et luksusproblem?
– Det er nesten ikke arbeidsledighet på Nord-Fosen. Det er et luksusproblem?
– Ja, det er faktisk det. Det vi opplever er at vi er i et distrikt med mange dedikerte arbeidstakere. I en del bedrifter kan man se flere generasjoner fra samme familie være i arbeid. Arbeidsledigheten er lav hos oss, så vi har rom for å kunne ta inn flere innbyggere. Vi har blant annet søkt om å få flere flyktninger. Alle som kommer blir ikke boende, men de aller fleste som har blitt værende er i dag i arbeid. Flere må bli klar over alle fordelene vi har med bo på landet, føler Eskil Strøm.
Blå sektor
En rekke arbeidsplasser har blitt borte de siste tiårene, eller blitt kraftig rasjonalisert.
– Går vi inn i ei framtid hvor datamaskiner og annen ny teknologi tar over så mange av arbeidsoppgavene at en stor del av befolkningen vil forbli overflødige?
– Det er den store spenningen å se hvor den utviklingen vil føre oss. Samtidig er det slik at selv om mange arbeidsoppgaver blir borte, så har vi de siste årene fått en rekke nye som ikke fantes før. I vårt distrikt tror jeg blå sektor, altså havbruk, og kraftproduksjon vil kunne skape mange arbeidsplasser i framtida, spår Eskil Strøm.