Navn: Thore Erling PettersenAlder: 60 årVokste opp: på Bessaker i RoanBosted: BessakerSivilstatus: GiftYrke: Turistvert, «kårkaill» og vaktmester
– «Hjelp meg, så jeg så inderlig vel kan tåle at min nabo lykkes litt bedre enn meg selv», er ei læresetning som jeg plukket opp fra Bernt Jørgen Stranden i Bjugn. Og den har jeg tatt til meg, for som inderlig lokalpatriot må man jobbe med seg selv for å kunne unna også andre suksess. Det er ikke alltid like enkelt, så jeg jobber med seg selv på det punktet, sier Thore Erling Pettersen.
LES OGSÅ:* Einar har klokkertro på Roans framtid -Fosna-Folket* - Slik blir du Lotto-millionær -Fosna-Folket* Tar sjansen på ny festival neste år -Fosna-Folket* Ryddet bort tonnevis av avfall -Fosna-Folket
«En inkluderende,samfunnsbevisst person»
De fleste vil forbinde han som «festivalgeneral» og speaker under den årlige Fiskefestivalen på Bessaker. Eller som turistvert og daglig leder av Bessaker liv og røre AS, selskapet som drifter utleie av rorbuer og sjøhus på Bessaker. Da han fikk tildelt Roan kommunes kulturpris for 2008, sto det å lese i begrunnelsen at:
«Thore Erling er en inkluderende, samfunnsbevisst person. Hans store engasjement for Roan, hans evne til å motivere, dele sin optimisme og framtidstro med sine medmennesker er unik.»
Vi møter ham på heimebane, i stua fra 1878 hvor hans oldefar i sin tid startet sin butikk. Søsteren Torhild Monkan driver i dag Bessakers eneste gjenværende dagligvarebutikk: Matkorken Bessaker, E. Hopstads Enke AS. Eller bare «Enka», som mange sier.
Det var imidlertid ikke i den gamle butikkbygningen Thore Erling og hans tre søsken hadde de første årene. Dem hadde de på heimgården like ved, men allerede mens Thore Erling var ung overtok familien 1800-tallsstua.
– Jeg har flyttet bare 20 meter i hele mitt liv, jeg, smiler Thore Erling.
– Lærte utrolig myeav de gamle «gubbene»
Oldefaren startet butikk, solgte drivstoff og drev i tillegg med fiskehandel. Han hadde en galeas og kjøpte opp fiskefangster i Nord-Norge. De ble deretter tatt sørover og solgt i Bergen. Mormor, som hadde vært i USA, mente det var for lite trær på Bessaker. Hun plantet poppel og hadde dessuten med seg frø av amerikansk Douglas-gran som ble sådd – trær som fortsatt står oppe i lia. I dag blir de snarere sett på som ei belastning.
Livet ved sjøen skulle tidlig få betydning for Thore Erling.
– Jeg minnes at jeg som barn en gang ble spurt av mamma om hvem jeg ville be inn for å feire fødselsdagen min. Jeg kom opp med tre-fire navn. Alle var godt voksne karer som jeg hadde pratet mye med i fjærekanten. Jeg lærte utrolig mye av de gamle «gubbene», smiler Thore Erling.
I barneårene var fotballen en viktig fritidssyssel. På langrenn var han mindre god, men fikk medalje for sin årsklasse under et skirenn. Medaljen gjorde ham stolt.
– Eneste årsaken til at jeg fikk den medaljen, var at den andre som skule delta i min årsklasse var syk den dagen rennet skulle gå. Da vi kom til 17. mai og skulle gå i tog, satte jeg på meg den medaljen. Jeg hadde jo hørt at man skulle ha på seg medaljene sine på den dagen. Dette syntes Torhild (søsteren, red.anm.) var så pinlig at hun nektet å delta i toget det året, ler Thore Erling.
Hermetikk
Mens mamma Else var hjemmeværende mens barna var små, drev pappa Thore Bessaker Hermetikkfabrikk.
Det var på hermetikkfabrikken Thore Erling var tiltenkt en rolle.
– Man så for seg at jeg etter hvert skulle drive den. Jeg fikk via bekjentskaper komme inn på en opplæringsplass ved Trondhjems Preserving Company. Jeg var da 16–17 år gammel, og jeg likte meg egentlige ganske godt i produksjonen der. Helt til den dagen noen oppdaget hvor ung jeg var. Jeg ble da kalt inn på disponentens kontor, og han fortalt meg at de ikke kunne la meg jobbe i produksjonen. I stedet ble jeg satt på lageret for å brette kartongesker og utføre annet forefallende arbeid. Det trivdes jeg lite med, minnes Thore Erling.
Bessaker Hermetikkfabrikk brant i 1971 ned til grunnen.
– Med det løste det hele seg for min del også. Hermetikkindustrien var samtidig i fritt fall, etter at fryseboksene hadde begynte å innta heimene. Dette ble ei næring uten den helt store framtida.
Fiske og gårdsdrift
Thore Erling tok hyre på ringnotsnurper. Han fikk seg senere også et år i utenriksfart gjennom rederiet Øivind Lorentzen A/S.
– Det ble bare med ett år i utenriksfart for min del, men det ga meg erfaringer som jeg ikke ville vært foruten. Vi gikk i fraktfart mellom Vest-Afrika og USA. Det var på den tida mye alkoholmisbruk blant mannskapet i skipsfarten, og delvis også bruk av narkotiske stoffer. Jeg hadde tidlig i livet fått respekt for alkoholen, så da var det viktig med ballasten som mamma sendte med meg, sier Thore Erling.
Etter to år ved landbruksskolen på Sjetlein var han utdannet agronom.
– Dette er alt jeg har av formell utdannelse. Jeg begynte å drive heimgården, hvor jeg helt fram til 2007 drev med melkeproduksjon. Datteren min Ida har senere flyttet tilbake med familie og driver gården i dag med sauebesetning. Å bli bestefar og ha barnebarna så nærme er noe som betyr utrolig mye for meg. Man får en ny dimensjon i livet.
Litt «mine, dine og våre»
Thore Erlings første samboerskap, som resulterte i én datter, skule vare i 17 år. Senere skulle han treffe en veterinær fra Trondheim. Det var Hilde Nordløkken.
– Da vi giftet oss ville hun beholde sitt etternavn. Det forstår jeg godt, for det er nok ikke så rent få som heter Hilde Pettersen her i landet, forklarer Thore Erling.
Hilde Nordløkken hadde også en datter fra før.
– I tillegg var vi så heldige å få en datter sammen. Det er litt «mine, dine og våre» når det kommer til barna i familien vår, men vi trives alle utrolig godt i lag.
Fraflyttingen
Bessaker var i mange år en sentral plass på kysten. Fram til 1965 hadde hurtigruteskipene fast anløp her. Stedet var en av de mest sentrale punktene. I dag er det rundt 200 med smått og stort som har postadresse i denne optimistbygda.
– Hvorfor flyttet folk vekk?
– Jeg har ment det startet den dagen vi fikk vei, og at den i større grad ledet folk ut enn inn. Min avdøde onkel Knut Hopstad mente det var den dagen den elektrisk strømmen kom. Det med strømmen er også et godt poeng. Det ble første gangen folk fikk en faktura jevnlig i posten som man måtte betale, så folk ble tvunget til å skaffe seg fast inntekt. Før den tid var det selvhushold som var den vanlige leveveien for mange.
– Har grenda ei framtid?
– Jeg kan ikke forstå annet. Det meste har gått i bølger opp gjennom tida. Det at alle skal bo i «små fuglekasser» i en by må til slutt nå et metningspunkt og vinden snu. Det er her på Bessaker jeg føler at jeg kan være meg selv. Jeg har ikke blitt noen rik mann på gods og gull, men det er så mye annet som betyr langt mer. Jeg trodde jeg aldri jeg skulle bli 60 år. Bestefedrene mine var allerede gått bort da jeg kom til verden. Pappa døde da han kun var 49 år, og jeg har flere andre slektninger som ikke ble spesielt gamle. Jeg kunne for så vidt ha avsluttet i dag jeg også, for jeg føler at har levd et fullendt liv. Og jeg tror at når det er slutt, så er det slutt. Mamma, som var troende, og jeg diskuterte det spørsmålet flere ganger. Jeg kan ikke være med på at et nyfødt barn skal betraktes som syndig fram til det er blitt døpt av prest. Ingen av mine barn er født inn i synden. Jeg har tro på et liv før døden.
Fotballdilla
Fotballen er en lidenskap som har betydd mye for Thore Erling. Han er å finne på Bjørgans adelskalender over de med flest spilte kamper.
– Jeg må innrømme at jeg aldri var spesielt god som fotballspiller, men jeg var pågående, uredd og ikke den som la meg ned om jeg ble skadet. Nå er jeg operert elleve ganger i beina og begge knærne er av stål. Mye av dette skyldes skader jeg pådro meg som spiller. Mamma sluttet å gå på kampene jeg deltok i. Det skjedde etter at noen fortalte henne at om ikke Thore Erling reiser seg på banen etter å ha falt, så var det ikke liv i ham, humrer Thore Erling.
Skriker ut mange usakligheter
Etter at tida som aktiv spiller var over, ble han trener for Bjørgan.
– Det var den eneste gangen jeg hadde ambisjoner om å bli virkelig god på noe. Jeg tok C-kurs som trener, og mente at jeg skulle klare å lede Bjørgan til å bli et skikkelig godt lag. Da resultatene begynte å gå den motsatte veien, forsto jeg at jeg ikke var rett mann på rett plass.
Lidenskapen for fotball har Thore Erling imidlertid beholdt. På sidelinja koker gjerne engasjementet over.
– Ja, jeg kan være skikkelig usaklig. Enten jeg er på Lerkendal og følger Rosenborg eller er publikummer på en Bjørgan-kamp, så skriker jeg ut mange usakligheter. Dommerne er heldigvis blitt godt vant med meg, og vet at det ikke er personlig ment. Ellers vil jeg si at jeg stolt over at vi har et femtedivisjonslag i fotball på lille Bessaker, medgir Thore Erling.
En fyllefestival?
Fiskefestivalen på Bessaker, som er en av de sommerfestivalene som trekker desidert flest fra fjern og nær i Fosen, blir i år holdt for 39. gang. Her er det fiskekonkurranser, «Ta Sjansen», «På planken», diverse annen underholdning og dansefest. Selv om de fleste automatisk får Thore Erling i hodet når festivalen nevnes, så var det ikke han som først fikk ideen.
– Det var Trygve Rullestad som foreslo at vi måtte få til ei helg med fiskekonkurranse og fest. I 1980, det første året, ble det en bruttoomsetning på 14.000 kroner. I dag bruker den å være på rundt 1,9 millioner kroner.
– Festivalen ble for en del år tilbake omtalt som en fyllefestival …
– Ja, vi fikk dette stemplet etter at den daværende lensmannen i etterkant av et arrangement uttalte til pressen at eimen av hjemmebrent hadde ligget tykk over festivalområdet. Dette var etter mitt syn mildt sagt overdrevent, men det var en god del fyll og litt Texas som vi måtte ta tak i. I teltene på festivalcampingen er det fortsatt en del konsum av alkohol, men jeg kan ikke se at det er noe verre her enn andre steder.
– Alt av overskudd pløyes tilbake til bygda
– Hvorfor har dere lyktes så godt med å holde så godt liv i fiskefestivalen i så mange år? Mange andre større sommerarrangementer har bukket under.
– Vi har prøvd å være originale å finne på aktiviteter og skape god stemning som kan friste folk til å komme tilbake år etter år. Vi har null i administrasjonskostnader. Jeg bruker 14 dager i året totalt på planlegging i tillegg til timene under festivalen. Alt foregår på dugnad og alt av overskudd pløyes tilbake til bygda gjennom de tre lokale lagene som er involvert. Dette har betydd utrolig mye for bygda. Vi har aldri fått så mye som ei krone i støtte fra fylkeskommunen, og jeg må innrømme at det har irritert meg at vi har blitt så mye oversett som vi har blitt gjort. Noe ligger i det at vi ikke representerer noe form for finkultur, med rett og slett er en folkefest. Det har også irritert meg når andre arrangører har plukket opp ideer fra oss og videreført dem hos seg. Men da er vi tilbake til det med å kunne unne at også andre må få lykkes. Hvis andre «stjeler» en god idé, så må man tenke at de har sett at ideen din i utgangspunktet var så god at de også vil prøve den ut. Som speaker har jeg dratt nytte av at jeg har vært god til kjenne igjen oppvoksende slekter ut ifra likheter med foreldrene. Men jeg sliter nå etter hvert mer med akkurat det, må Thore Erling innrømme.
Rorbueventyret på Bessaker står Thore Erling Pettersen sentralt oppe i. Det var den før nevnte Knut Hopstad som først begynte å leke med tanken på slutten av 1980-tallet. En distriktslege som hadde tjenenstegjordt på Bessaker var innom på veg sørover fra rorbuferie i Lofoten. Han hadde leid et rom over butikken på Bessaker. Han spurte Knut om hvorfor ingen hadde begynte med utleie av rorbuer på Bessaker. Den første kimen var sådd.
Thore Erling Pettersen ble en av 17 interessenter til å prøve ut konseptet. I 1991 var de første to rorbuene ført opp. Senere kom flere til.
Tyskerne
– Ingen av oss hadde noe særlig med midler, men Knut Hopstad fikk oss til å yte maksimalt og trøstet oss med at alt det økonomiske ville ordne seg etter hvert. Og det gjør gjerne det. Nå var Knut ofte ivrig på å få i gang noe nytt, men mistet gjerne gnisten for selve driften når noe vel var etablert. Slik ble det den gangen også. Etter hvert ble det behov for mer utleieenheter og vi startet opp med det som ble til Bessaker Sjøhus. I 1995 ble dette det første prosjektet i Trøndelag til å bli støttet med bygdeutviklingsmidler, mest kjent som BU-midler. Senere etablerte jeg driftsselskapet Bessaker Liv og Røre AS, som i dag driver begge anleggene.
– På 1990-tallet møtte jeg din mor og slo av en prat med henne. Hun huffet seg litt den gangen, og sa at det hadde blitt flere tyskere på Bessaker enn det hadde vært under krigen …
– For mamma var det helt klart litt tungt at så mange tyske turister var i nærmiljøet. Både pappa og morfar hadde blitt fengslet av nazistene i 1944, og ble sittende på Falstad fangeleir på Skogn til krigens slutt. Jeg forstår godt at hun ikke helt syntes særlig om å trekke fullt av tyskere til plassen. Hun var imidlertid gjestfriheten selv og syntes utviklingen for plassen var positiv. Det tyske markedet er i dag viktig for virksomheten – tyskerne står for over 80 prosent av dem som leier seg inn.
– Du behersker språket?
– Jeg aldri hatt noe kurs eller skolegang i det tyske språket, men har lært meg etter hvert å snakke det rimelig godt. Jeg er langt bedre på den muntlige biten enn den skriftlige, medgir Thore Erling.
Dødsulykken
Ei uke våren 2008 representer både en topp og en bunn i Thore Erlings liv.
24. april det året kom vedtaket i Roan kommunestyre om å bygge ut Bessaker havn, som i dag kjennes som Fosen kysthavn.
– Det hadde vært en mangeårig kamp å få til den etableringen. Jeg maste mye på en herværende regionavis om dekke denne viktige avgjørelsen. Jeg var mye i kontakt med den aktuelle journalisten, som aldri dukket opp. Seks dager senere fikk vi den forferdelige ulykken, hvor fire tyske turister som leide her hos oss, omkom. De hadde dratt ut i en 17-fot båt vi hadde, og hadde blitt overrasket av brottsjø. En gruppe tyske i en annen båt fra det samme følget kom inn og fortalte meg hva som hadde hendt. Jeg varslet nødetatene, mens umiddelbart dro ut i et forsøk på å redde de fire. I to timer prøvde vi å gjøre det vi kunne, men livene var ikke til å berge. Da jeg kommer tilbake, er kaia full av journalister. Jeg måtte heim for å samle meg, og møter på trappa den samme journalisten som tidligere hadde avvist meg når det gjaldt havna. Da var jeg ikke noe i humør til å snakke med vedkommende, medgir Thore Erling.
Mens et stort antall journalister ventet på Thore Erling til å komme ut igjen, var han i villrede på hva han skulle si.
– Jeg var ikke trent i å takle en slik ekstrem situasjon. Hilde og en kollega kom meg til unnsetning med å skrive ned på en lapp, kort og konsist hvordan jeg burde kommentere det hele. En godkjent CE-merket båt hadde blitt brukt, og vi hadde alt på plass med det ellers formelle. En slik ulykke er naturlig nok grusomt å oppleve på nært hold, og vi terper stadig vekk på sikkerheten. Uhell og ulykker skjer imidlertid, samme hvor mye en prøver å sikre seg mot det som skjedde den ulykksalige dagen som jeg aldri vil glemme.
Fast leser av Klassekampen
Ved Fosen kysthavn har Thore Erling vært sentral med å dra i gang Fosenterminalen Bessaker AS.
– Jeg har stor tro at havna vil bli viktig for framtida, og vil bidra det jeg kan.
Våren 2016 ble det gjort vedtak om å legge ned Bessaker skole. Fortsatt jobber man i nærmiljøet med å få til et friskoletilbud.
– Det er mye å si for at unge skal etablere seg her i framtida, at vi har en skole. Heldigvis berget barnehagen. Jeg blir oppgitt enkelte ganger. Det var en lokalpolitiker som sa til meg at jeg måtte finne meg i at skolen forsvant når jeg hadde fått havna mi, fortviler Thore Erling.
– Hvor står du selv politisk?
– Mange mener at jeg må være den typiske Høyre-mann. Slik har det så langt fra vært. Jeg ble kanskje født som Høyre-mann, men stemte Vestre under siste valg og er fast leser av Klassekampen.
– Det er ikke alt som henger helt på greip
– Selv om den store rikdommen i kroner og øre har uteblitt, så har du det godt på Bessaker?
– Ja, det er det ingen som helst tvil om. Hver eneste dag tenker jeg på hvor godt jeg har det. Jeg vet ikke om alt som har med framskritt å gjøre gir oss en bedre verden. Da de gamle Namsosbåtene fraktet hit ulike nødvendige varer, ble alt satt igjen på samme pall på kaia. I dag er det et utall av ulike lastebiler som kjører med hvert sitt varemerke. Det er ikke alt som henger helt på greip. Her om dagen fikk datteren min noe hun hadde kjøpt på eBay. Pakken kom fra Kina, og varen sammen med forsendelsen kostet til sammen 30 kroner. Når jeg skal sende 25 nabovarsler rekommandert, så koster det meg 5250 kroner. Jeg husker også godt Nils Johansen. Da fargefjernsynet kom i 1972 kjøpte han, som den første på Bessaker, farge-tv, hvilket kostet den nette sum av 7500 kroner. Nils var kontorfullmektig på kraftlaget, og tjente 2800 kroner i måneden. Det var en god månedslønn den gangen, men det måtte over to månedslønner for dekke det fjernsynsapparatet. For en gjennomsnittlig månedslønn i dag kan man kjøpe ti fjernsynsapparater, så det er et bruk- og kastsamfunn vi lever i.
Minimalt bakkekjørt
En annen lidenskap Thore Erling har er motorer og gamle kjøretøy.
– For en del år siden skulle jeg kjøpe en gammel Tempo Corvett på Elveng i Bjugn. Jeg dro sammen med en kamerat for å kjøpe og hente mopeden. Deretter dro vi til Opphaug for å se på en annen som var annonsert der også. Det var en tilsvarende moped, men kostet tusen kroner mer. Jeg bemerket dette, og fikk til svar at hans moped ikke var så mye bakkekjørt som den inne på Elveng. Det var så godt svart, at jeg måtte slå til. Kjøretøy som kun benyttes på Ørlandet forblir lite bakkekjørte, ja.
Thore Erling har kjøpt tilbake lokalene til tidligere Bessaker Hermetikk fabrikk, her har vi en drøm om å etablere et lite museum i framtida. Flere i området har allerede motorsykler og mopeder stående der. Noen står på lagring, andre mekkes det på. I samme rom står også en helt spesiell bil parkert. For i 50-årsgave fikk Thore Erling en av de siste østtyske bilene av merket Trabant som ble produsert. Bilen var det gjester fra Dresden som kjørte nordover. Kun 17 registrerte Trabanter fantes i Norge da han fikk gaven.
– Det er en kjempemorsom bil som brukes i litt ulike anledninger på sommeren, forklarer Thore Erling Pettersen.