– God kveld, alle sammen, sier prosjektleder for Ørland kommunes fredsuke, Hallgeir Grøntvedt.
Foran ham, på de nederste radene i Store sal sitter forventningsfulle fosninger tettpakket. Bak Grøntvedt står tidligere landslagsspiller i basketball, realitydeltager, flyktning og foredragsholder, Marco Elsafadi.
– Marco er født i flyktningleir i Libanon, og har en ryggsekk folk flest bare kan drømme om. Han er en fantastisk sympatisk type, sier Grøntvedt før han gir mikrofonen videre.
Elsafadi har vært på Fosen før. Nå er han tilbake for andre gang.
To planer
– Hei! Jeg har ikke noe ferdigskrevet manus, men jeg har en plan, sier Elsafadi.
Det er det mye av foredraget hans skal handle om også. Det å ha en plan. Én plan for hvordan man samarbeider med andre mennesker, og én plan for hvordan man takler motgang.
– Alt vi driver med handler om samarbeid med andre mennesker, sier han.
– Motgang er noe vi skal ønske velkommen. Det er lett å takle medgang, men hvordan takler vi motgang?
Han måtte flykte fra det krigsherjede Libanon, der han vokste opp i en flyktningleir i Tripoli. Faren dro først, til Tyskland, så til Norge, før han kalte på resten av familien. Elsafadi rakk ikke engang å ta farvel med skolekompisene.
– Faren min dro i forveien, og sa at det var trygt at vi kom etter. Jeg husker at jeg sa «nei», jeg vil ikke til Norge. Jeg var 10 år og bodde i Berlin, men der hadde vi ikke oppholdstillatelse.
Markerer krigsflyenes ankomst med fredsuke
Best, men ensom
Han var konkurransemenneske fra han kunne gå. Det gikk i fotball og basketball. Da han var 18 år hadde han idrettsverdenen for sine føtter - trodde han i hvert fall.
– Jeg spilte basketball i toppdivisjonen og ble tatt ut på landslaget.
Idretten førte ham fra Kragerø til Kristiansand. Der begynte han på ny skole, og flyttet inn på hybel alene. Alle vennene var i Kragerø.
– Det var ingen som snakket til meg det første friminuttet. Der og da bestemte jeg meg; jeg ville rett hjem igjen, til Kragerø. Glemt var både landslaget og eliteserien.
I det andre friminuttet ble alt snudd på hodet. Mens de andre elevene ubekymret stormet ut til friminutt og sosial hyggestund, ble Elsafadi sittende igjen. Én av de andre elevene la merke til at Elsafadi ble værende igjen i klasserommet.
– Det er det mest inkluderende spørsmålet jeg noen gang har fått. Han sa «kom og hils på noen venner?».
Elsafadi ser tilbake på spørsmålet som fundamentalt for det som skjedde videre i livet - og karrieren - hans.
– I løpet av det første friminuttet hadde jeg bestemt meg for å flytte hjem. Det viser at det skal så lite til for å bli dratt inn i varmen.
Hva skjedde videre? Elsafadi spilte tolv år på landslaget, vant NM-gull, deltok i Robinson-ekspedisjonen og vant Mesternes Mester. Alt på grunn av ett eneste spørsmål.
– Kom og hils på noen venner? spurte han.
Livet snudd på hodet - igjen
Så, som 32-åring, ble livet nok en gang snudd opp-ned.
– Jeg hadde akkurat vunnet NM-gull, var topptrent og hadde fått mitt første barn, en datter. Hun heter Sarah.
Midt i sommerferien ble han lam fra overkroppen og ned etter å ha blitt rammet av det sjeldne syndromet Guillain-Barré, og lå på sykehus i et halvt år. På grunn av nedskjæringer ble han sagt opp på jobben.
Det er her Elsafadi drar veksler på sitt eget liv, når han snakker om hvordan man takler motgang.
– Ord som selvtillit, selvkritikk og selvbilde er misvisende. Derfor kaller jeg det selvsnakk, det å mobilisere i motvind; å snakke seg selv opp eller ned.
Elsafadi etterlater liten tvil om at han er et konkurransemenneske. Fra liten av gjaldt det å være best. Han var sin verste kritiker. Tidlige samtaler med faren lærte ham noe om det å prestere.
– Pappa spurte meg om jeg hadde gitt alt den dagen. Han sa at hvis svaret er «ja», så er det en god trøstepremie, selv om det selvfølgelig er best å vinne.
På fredag kan du mingle med Norges mektigste kvinne
Farens læresetninger
For unge Marco var det vanskelig å forstå at det viktige ikke var å vinne for enhver pris. Han scoret masse mål, og var best på laget i fotball. Likevel ble han byttet ut av treneren; «så kan vi få til noe lagspill også».
I følge faren var to ting viktigere enn noe annet. Når Marco kom hjem fra kamp spurte faren aldri hvordan det gikk, eller om Marco hadde vunnet.
– Han spurte alltid «gjorde du ditt beste i dag? Gjorde du laget bedre?». Det spør han fortsatt om i dag.
Faren til Elsafadi er en gammel militærmann, som har levd i krig.
– I militæret er de avhengig av fellesskapet.
Datterens visdom
Egen livserfaring og læresetningene fra faren har Marco forsøkt å overføre til sin datter Sarah, som er 8 år. Hun er på mange måter hovedpersonen i Marcos fortelling. Stikkordet er inkludering.
– Jeg spør henne alltid «hvem lekte du med i friminuttene på skolen i dag?» Jeg vil lære henne å løfte blikket og se seg rundt. Jeg vil lære henne å bli et inkluderende menneske.
Datteren har blitt flink, kanskje i overkant.
– Det gikk litt langt da vi gikk forbi McDonald's-skiltet, og Sarah spurte hvorfor S'en på skiltet måtte stå alene.
Latteren runger i Store sal. Mange av de fremmøtte er voksne kvinner, sannsynligvis mødre, og flyktninger.
Inkludering.
Supermusikere kommer til Ørland
Barn leker best
– Hvor mange av dere har fått naboer dere har vært nysgjerrige på, men så tør dere ikke gå bort og ringe på, fordi dere tenker at dere ikke skal være til bry?
Elsafadi bruker et eksempel fra sitt nye bosted; og en nabo han enda ikke har hilst på.
– Jeg skal aldri bli den naboen som ikke hilser. Jeg hilser uansett om han ikke hilser tilbake.
Store sal samtykker stille mens Marco forteller hva som skjedde da hans lille familie flyttet til et nytt sted, og nabobarna oppdaget at det hadde flyttet inn et nytt barn.
– Det var to jenter som gikk rett på sak. De ringte på døra, spurte om det bodde et barn her, og om hun ville være med å leke. Det var før de hadde spurt om hva hun het.
Elsafadi tror det er den viktigste årsaken til at Norge kan oppleves som et ekskluderende og introvert samfunn; «fordi vi ikke vil være til bry».
– Vær til bry! Vær litt barnlig! Hent frem barnet i det, og ring på hos naboen. Barn er mye modigere enn voksne. Det er min påstand.
Ut av komfortsonen
Elsafadi, som har holdt hundrevis av foredrag, gikk til datteren for råd, da han skulle holde et foredrag på kvinnedagen, 8. mars. Han spurte Sarah hva han skulle si til kvinnene.
– Det gjelder å tørre å gjøre det vi ikke tør. Det er å være modig! sa åtteåringen.
Elsafadi snakker om det å komme seg ut av komfortsonen, å ikke ta de trygge, sikre valgene hele tiden.
– Hvis det er lenge siden du har vært litt svett og klam i hendene, da har du ikke bevegd deg utenfor komfortsonen.
Han sammenligner det med Einsteins idiotfelle. Det å «fortsette å gjøre akkurat det samme, men likevel regne med at det fører til en forskjell».
– Det er definisjonen på idiotisk og galskap det.
F-35-flyene har landet på Fosen
Modig i motgang
For Elsafadi, hvis liv har vært en berg- og dalbane av opp- og nedturer, er det ikke et spørsmål om motgangen kommer, men når.
– Det handler om hvordan man takler motgangen når den kommer, for den kommer. Det er enklere å overkomme motgang etter å ha vært gjennom den før. Alle gode resultater kommer etter motgang; det gjelder å ikke gi seg så lett.
Alle har sannsynligvis opplevd å være den nye i en sosial setting, for eksempel i et idrettsmiljø eller på jobb. Alle har sannsynligvis også opplevd at det kommer inn en ny person i en av disse settingene.
– Neste gang du får en ny kollega, kan ikke du være den første til å gå bort å hilse? Vær modig, sier Elsafadi.
– Er du den første eller den siste som går bort hvis en fremmed får et illebefinnende på gata? spør han, og lar spørsmålet henge i luften.
Han går en snau time tilbake i tid for å finne svaret. Han finner det hos barna.
– Vær modig, gjør det!
Fredsuke
Inn mot den offisielle markeringen av F-35-flyenes ankomst til Ørland, fredag 10. november, fortsetter fredsukearrangementet videre med konserter, foredrag, utstillinger og filmer.
– Det har gått veldig bra så langt, og vi er veldig fornøyd. Vi har fått gode tilbakemeldinger på foredragene vi har hatt, og ikke minst foredraget med Marco Elsafadi, sier Hallgeir Grøntvedt til Fosna-Folket.
– Vi har også fått skrytt for utstillingen som Futura barnehage har tatt. Den heter «barn og barndom i Norge». Denne står i vrimlearealet ved inngangspartiet til kultursenteret ut uka, så det er bare å komme å se.
Torsdag arrangeres Fosenmøtet på Ørland kultursenter. Hit kommer politikere og næringslivsledere på Fosen til panelinnlegg og sofadebatt.
– Næringskonferansen er fullbooket; det er nesten ikke ledige plasser. Dessuten gleder vi oss veldig til fredag, med besøk av statsminister og live streaming av F-35-seremonien. Det blir prikken over i'en, sier Grøntvedt.