Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har nå mottatt fylkesdelplan for vindkraft til uttalelse. Fylkesmannen sier på hjemmesiden at de er positiv til det igangsatte planarbeidet og vil fremheve nødvendigheten for at vi snarest får et styringsredskap for å kunne behandle enkeltsaker på en effektiv måte.
Videre opplyses det om at Fylkesmannen oppfatter at planen bl.a. konkluderer med at det for to utvalgte områder skal gjennomføres en grundig konsekvensutredning for disse områdene før endelig beslutning tas. Dette gjelder strekningen mellom Kvenndalsfjellet og Bessakerfjellet på Fosen og Indre Snillfjord.
Av motforestillinger som har kommet inn tar vi med:
Naturvernforvundet i Sør-Trøndelag framhever blant annet følgende fire hovedkonklusjoner:
1. Stans all vidare utbygging av vindkraft til lands i Sør Trøndelag (alternativ A i planen). Dette medfører også nei til 420 kV kraftline Namsos - Surnadal som utgjer ein integrert del av forslaget til fylkesdelplan vindkraft.
2. Kanalisér vindkraftmilliardane til andre energi- og klimatiltak som vil gje vesentleg større bidrag til å redusere utslepp av klimagassar på kort og lang sikt. Gjennomfør ei utgreiing for alternativ bruk av vindkraftmilliardane.
3. Fylkeskommunen har ikkje oppfylt lovverkets klare pålegg om konsekvensutgreiingar (Plan og bygningsloven og Forskrift om konsekvensutredninger). Ingen andre fylkeskomunale planar i Sør Trøndelag har sannsynlegvis nokon gong hatt større konsekvensar for natur og miljø i fylket. Fylkeskommunen må foreslå et utgreiingsprogram og få gjennomført allsidige og fullstendige konsekvensutgreiingar for alle områda som forslaget til fylkesdelplan har peika ut som aktuelle for utbygging, medrekna 420 kV kraftline.
4. Det må bli sett i gang eit arbeide med å vurdere større, samanhengande verneområde på kysten av nasjonalpark-liknande karakter før presset frå vindkraft, kraftliner, vegbygging og hyttebygging øydelegg dei siste restane av urøyrd natur langs kysten. Vi ber Fylkesmennene og fylkeskommunane i Sør Trøndelag, Nord Trøndelag og Møre og Romsdal om å ta initiativ til dette.
Fra Naturvernforbundet i Rissa ved leder Magnar Østerås har blant annet følgende innvendinger kommet (innlegget er kraftig forkortet):
Merknader til vindkraftplan for Sør-Trøndelag
Det vises til forslag til fylkesdelplan for vindkraft, vedtatt av fylkesutvalget 15.01.08 Bakgrunnen for planene om økt satsing på vindkraft skal bl.a. være et stort kraftbehov i regionen og et ønske om mer satsing på fornybar miljøvennlig energi. Det virker likevel tvilsomt å beslaglegge over 1000 km2 av fjellnaturen på Fosen til 30 - 40 vindindustrianlegg og så kalle dette miljøvennlig. Inngrepene i naturen vil bli enorme og irreversible.
AREALER
Hundrevis av km2 av fjellområdene i de berørte kommunene skal gjøres om til det som betegnes som vindpark med tilhørende nettilknytning. Landskapsbildet vil forandre karakter fra i dag å være en naturpark til å bli en industripark. Noen har også valgt å kalle det slagmark. Dette er på grunn av størrelsen av de planlagte inngrepene, vegskjæringene, antall møller, høyden på møllene og kraftgatene. Etter vårt syn vil både disse områdene som blir direkte berørt og i de omkringliggende områdene som blir indirekte berørt, ligne mer på et industriområde.
Det er lokaliteter med lokal og regional verneverdi ved planområdene, og det er nasjonale naturreservat like utenfor. Opprettelse av buffersoner er nødvendig. De inngrepsfrie arealene vil ved en utbygging bli sterkt redusert eller forsvinne. Kommunene mister siste rest av de mest verdifulle inngrepsfrie områdene for alltid (områder som ligger lengst borte fra større tekniske inngrep i en avstand på 3 – 5 km).
I kommunenes planarbeid har en tidligere vært meget restriktiv med å åpne for hyttebygging i snaufjellet og ved vassdrag og innsjøer. Hensynet til reindriftsnæringen har også veid tungt i disse sakene. Det ville derfor være merkelig hvis det nå skulle åpnes for en massiv nedbygging av disse verdifulle områdene. Kommuneplanenes arealdel setter forbud mot inngrep i disse områdene. Og en reguleringsplan skal også skjele til disse bestemmelsene selv om en på et vis står friere ved en regulering. En har sett hvor ødeleggende vassdrags-utbyggingen kan være i et verdifullt friluftsområde som ved Meltingen i Leksvik. Hvis det blir vindkraftutbygging i fjellområdene vil mulighetene for friluftsopplevelse, uten teknisk forstyrrelse, bli fjernet i kommunene. Kraftlinjer og vindkraftanleggene bør derfor ikke realiseres. Etter vårt syn vil disse fjerne mulighetene for friluftsopplevelse for utrolig mange mennesker. Her finnes det knapt inngrepsfrie områder fra før. Det vil ikke være realistisk å tilbakeføre områdene til dagens utseende når det i framtida utvikles nye energimodeller, og områdene vil derfor være tapt for bestandig, for oss og for framtidige generasjoner.
ARTER
Fra før har kommunene vært restriktiv med bygging i store sammenhengende naturområder, i viktige friluftsområder, i leveområder for rein og ved viktige trekkveier. Vindkraftplanene vil åpne for nedbygging av slike spesielle sårbare naturområder (våtmark, myrer, snaufjell, vassdrag og strandsoner).
Direkte eller indirekte fører dette til påvirkning av truede, sårbare eller hensynskrevende plante-, dyre - og fuglearter. Rødlistarter som lom, ender, hauk, ørn og spetter kan kollidere med møllevingene, blir skremt fra leveområdene eller får nedsatt reproduksjonsevne.
Eventuelle lys på møllene vil forsterke denne effekten. Kraftledninger for tilknytning og overføring vil trolig ta livet av en mengde fugl. For enkelte arter regner en med at kollisjon mellom fugl og kraftlinjer utgjør en like stor del som det som skytes under ordinær jakt.
Hubroen, som er vår største ugle, er valgt til årets fugl for 2008. Den er klassifisert som sterkt truet på Rødlista. Det betyr at det er 20 % sannsynlighet for at arten skal dø ut innen fem generasjoner. Kystbestanden er sterkt utsatt for miljøgifter, men likså viktig er kraftlinjer og vindkraftutbygging. Hubroen er en typisk kystfugl, og den bruker gjerne kraftlinjemastene til utsiktspunkt. Det store vingespennet fører lett til en kortslutning og den sikre død for fuglen.
Viktige trekkveier for viltet vil miste sin funksjon. De økologiske sammenhenger i vernede naturområder i og like ved utbyggingsområdene vil bli påvirket og vil kunne resultere i endrede antall plante – og dyrearter. Mange trekkveier og leveområder for rein vil både direkte og indirekte bli berørt.
KULTUR
Den kulturhistoriske bruken av landskapene fram til i dag vil med ett bli forandret når de nå blir forvandlet til industrilandskap. Vindmøllene, vegene m.m. vil bli synlig fra viktige betraktningspunkt og kulturmiljøer, slik som hovedveger, Trondheimsfjorden, friluftsområder, setervoller, kulturstier og kulturmiljøer. Kjente eller ikke – kjente automatisk fredede kulturminner vil bli direkte eller indirekte påvirket.
FORURENSNING
For turgåere kan det skape angst og usikkerhet det å bevege seg i et slikt landskap med vindmøller. Fra utbyggers side blir det også advart mot isflak som kan kastes utover fra vingene, og en kan vel heller ikke garantere mot løsning av vingedeler som kan kastes utover i terrenget med en fart på flere hundre kilometer i timen. Områdene vil i perioder måtte sperres for uvedkommende. Det at disse områdene forsvinner som turområde vil føre til redusert trivsel og helsetilstand i befolkningen.
De mange vindmøllene, hver enkelt høyere enn Tyholttårnet , vil ruve go dt i det åpne landskapet fra fjelltoppene. Den visuelle forurensningen vil ha et influensområde på 30 km.Vegskjæringer i et landskap med djupe daler og bratte fjell vil forverre situasjonen. I tillegg kan det bli nødvendig med lys på møllene, oppheng av fugleavvisere og selvfølgelig tilsluttende kraftgater i en bredde på opp til 50 meter. Om natten kan kanskje området ligne mer på en flyplass med lys på landingsstripene.
SFT angir i sin støyrapport 94:21 at fremmed lyd er uønsket i naturområder i fjellet. Like ved vindturbinen er støynivået i snitt 103 dBA. Lyden avtar selvfølgelig ut fra vindturbinen, men det er ikke mange hundre metrene til neste turbin. Folk flest opplever oftest 45 dBA som plagsom. Dette er i tidligere stille områder. Det angår relativt mange, også barn og unge. Det er i åpne landskap og det er i viktige friluftsområder. Støyforurensningen vil derfor være uakseptabel.
Spesielt for vindmøller er fenomenene som kalles skyggekasting og refleksblink. Hver for seg og til forskjellige tider og på forskjellig sted kan dette virke irriterende, ikke bare for mennesker, men også for fugle – og dyrelivet. Andre forurensningskilder vil være vibrasjoner i luft og grunn fra mølleaktiviteten, elektromagnetisk stråling som kan gjøre det nødvendig med sikkerhetssoner, jord – og sjøkabler og til slutt forurensning med klimagasser pga. produksjonsprosessen og anleggsarbeidet i terrenget.
Hovedkonklusjonene fra Vern Fosenhalvøya:
Før det tas stilling til noen “ja” områder i planen . Må utredning bli gjennomført som synliggjør hvilke sumeffekter en slik utbygging med tilhørende nett-tilknytning og overføringslinjer har i et regionalt og lokalt perspektiv på fugl, landskap, inngrepsfrie og villmarkspregede områder, friluftsliv og det enkelte lokalsamfunn som blir berørt.
Ta klima problemet på alvor, sett i gang et arbeid med å vurdere andre energi klimatiltak, som vil gi en vesentlig større gevinst, for å redusere utslipp av klimagasser på kort og lang sikt.
Bidra til en satsing på utvikling og markedsintrodusering av teknologi for fornybar energi, som for eksempel kraftproduksjon til havs. Og dermed bidra til å skape nye fremtidsretta arbeidsplasser og inntekter til regionen. Samt å redusere den forventede økningen i fossilbasert energiproduksjon i utviklingsland som f. eks. Kina.
Det bør ikke tillattes landbasert vindkraftparker i reinbeite distrikter. For Fosenhalvøyas kystområder blir brukt til vinterbeite, for tamreinnæringa i distriktet, som er marginale og allerede pressede områder.
De utpekte områdene/ parkene på Fosen må tas ut, som anbefalte områder da de er i klar strid med retningslinjene og prinsippene i denne fylkesdelplana.
Stans alle nye konsesjoner/ utbygginger, som det ikke er et lokkalt kraftbehov for der det behøves nye overføringslinjer.
