Oppmøtet til arrangementet skjer ved Djupvasskaia, deretter går turen til fots langs Havnevegen til Guldteigbrygga. Dette er den samme ruta som den russiske fangen Ivan Pasjkurov og de andre russerfangene fulgte da de kom høsten 1941. Russeren ble seinere boende i Norge. Han skreiv boka «Tapte år», som ble utgitt i 1990, om sine opplevelser under krigen.
-Av alle krigsfangeleirene på Ørlandet under 2. verdenskrig er det kun Guldteigbrygga som står tilbake og som verken er revet eller totalt ombygd, sier Anne Lise Valaas i Kjeungen Kystlag.
Pasjkurov berget livet ved å takke ja til å arbeide for tyskerne. Turen fra bryggene der de gikk i land og langs havna beskrev Pasjkurov som en tur som gikk over hele Ørlandet. I 2009 tok Kystlaget Kjeungen som leier brygga, initiativet til å sette opp ei minneplate med inskripsjonen «Gå ut og fortell mitt folk at jeg døde for friheten». Plaketten ble laget av folk ved Ørland hovedflystasjon og ble avduket oktober 2009 med Ivan Pasjkurov junior til stede. Sønnen til den tidligere krigsfangen er i dag bosatt på Røros.
Det var en tydelig rørt Ivan Paskjurov jr. som sammen med ørlandsordfører Hallgeir Grøntvedt sto for avdukingen den kalde høstdagen for to år sia. Kulda som de russiske krigsfangene levde under i Guldteigbrygga, var dog langt verre. Den uisolerte brygga ble av krigsfangene omtalt som «Dødshuset» av de 195 krigsfangene som hadde holdt til her vinteren 1941 til 1942. 60 av dem kom ikke fra oppholdet i live.
-Jeg setter stor pris på at min far og hans medfanger nå blir minnet på denne måten. Jeg vet at lokalbefolkningen ga fangene uvurderlig hjelp. Dette berget utvilsomt livet til mange, sa Ivan Pasjkurov jr. til Fosna-Folket ved avdukinga.
