Raushetens tid

Visste du at vi er på vei inn i den emosjonelle tidsalder? Og at det vi har målt «ytelse» i fram til nå – Intelligenskvotient (IQ) – er på vei til å bli erstattet med EQ, emosjonell intelligens? Mye tyder på at vår evne til EQ etter hvert vil ha vel så mye å si i det fremtidige arbeidslivet som det å være rent intellektuelle mennesker, skriver Audhild Brødreskift, historiker og forfatter, i denne kommentaren.

Audhild Brødreskift, historiker og forfatter   Foto: privat

New Articles

Nyere forskninger viser at vi er på vei fra hjerne til hjerte, og til å akseptere at mennesker består av både følelser og intellekt. Det var kanskje på tide.

En egen dag for følelser

I år arrangeres for første gang en egen dag for nettopp følelser. Emotion Awareness Day finner sted 2. juni, og i den forbindelse vil det bli avholdt mange digitale arrangement som det er mulighet til å melde seg på. Et av dem heter Oppdriftskonferansen, og initiativtakeren bak konferansen er tidligere siviløkonomen Kathrine Aspaas. Aspaas er utdannet ved Norges Handelshøgskole, og jobbet 13 år som kommentator i næringslivsavdelingen i Aftenposten før hun tok sluttpakke i 2008 for å begynne å forske på følelser, og hva de ulike følelsene gjør med oss. Mye av kunnskapen deler hun med sine følgere på facebooksida Raushetens tid.

Emosjonell kjernemuskulatur

Aspaas kaller seg selv emosjonell styrketrener, og har som mål å hjelpe andre til å bygge emosjonell kjernemuskulatur. Ved å bruke nyere hjerneforskning og forskning på følelser gjort ved både Yale, Harvard og Berkley, har hun skrevet to bøker om følelser og hvordan de påvirker oss. Aspaas opplever at de fleste av oss føler oss overveldet og styrt av følelsene våre, og henviser til en annen, amerikansk hjerneforsker, Brené Brown, som sier det slik: «Flykter du fra følelsene dine, eier de deg. Aksepterer du følelsene dine, er du som eier dem». Første punkt er derfor å vite hva følelser faktisk er, og å, ikke minst, akseptere at de finnes.

Tolv ulike følelser

Det kan være greit å vite at alle mennesker har fått montert de samme følelsene innabords. Vi har nemlig tolv ulike måter å føle eller reagere på. Dette er: interesse, glede, ømhet, overraskelse, sinne skyld, forakt, tristhet, avsky, frykt, skam og misunnelse. Mye snacks her, ikke sant? Kjenn etter – de ligger der et sted alle sammen, i større eller mindre grad. Se også nærmere på de første fire, kontra de andre. Av tolv følelser er det bare de tre-fire første (såfremt det dreier seg om en positiv overraskelse), som er «gode» følelser, de andre åtte er det vi kan kalle «dårlige» eller negative. Vi er rett og slett skapt med flere ubehagelige enn behagelige følelser.

Med en så stor overvekt av negative følelser, er alle mennesker skapt med en naturlig «neddrift». Vi er i utgangspunktet utstyrt med en iboende evne til å tenke mer negativt enn positivt. Hvorfor er det sånn?

Amygdala til besvær

For å finne ut av dette må vi gå helt tilbake til menneskets barndom. Svaret ligger i hjernen vår – i «reptilhjernen» eller amygdala, som er det vitenskapelige navnet på akkurat dette området i hjernen. Det er amygdalas oppgave å holde oss i live, og våre første forfedre og -mødre hadde behov for at hjernen vår var konstruert på akkurat denne måten for å kunne overleve. Det var de som var mistenksomme og redde, de som hadde vett nok til å flykte fra farer, som berget livet. En gang i tiden var dette et nyttig reaksjonsmønster for oss, men i vår tid har ikke de fleste bruk for en overvekt av følelser som varsler konstant livsfare. Hvorfor skal vi fremdeles være styrt av de samme følelsene i vår moderne verden? Har vi bruk for alle de negative eller begrensende følelsene i 2021?

Å jobbe med oppdriften

Nei, mener Aspaas og hennes likesinnede. Mange av følelsene bidrar bare til mye unødvendig støy, og gjør at vi føler oss tristere og mer bekymret enn det egentlig er behov for. De bidrar rett og slett til å gi oss dårligere psykisk helse. Derfor må det jobbes bevisst med oppdriften, og med å få mer kunnskap om hvordan vi er skrudd sammen. Slik kan vi lettere forstå hva de ulike følelsene vi kjenner på forsøker å fortelle oss, og hvor mye hensyn vi bør og skal ta til dem. For det er ingen følelser som er «feil». Følelser er bare informasjon om deg selv til deg selv. Så er det opp til oss hvordan vi responderer på dem i neste runde. Det er da det kan gjøre godt med litt emosjonell styrketrening.

Digitale leirbål

Gjennom hele pandemien har Kathrine Aspaas invitert til digitale leirbål på facebook. Det har fungert som en møteplass hvor mange ulike temaer har vært diskutert, og hvor det har vært egne kvelder med spesielt inviterte foredragsholdere. Her kan man bare sitte og høre, eller delta mer aktivt i leirbålet med egne spørsmål og synspunkter via chat. Følelser ut til folket har vært grunnidéen, sammen med en målsetting om at vi har det bedre om vi tar kontroll over følelsene, i stedet for at de tar kontroll over oss. Bare det å være i et fellesskap og å vite at de ulike følelsene er en fellesnevner for oss alle, at det er slik hjernen vår er bygd opp, kan være nyttig lærdom. En av Aspaas kjernesaker er da også av vi vender blikket litt utover. At vi tenker: Over hele verden er det folk som har det på samme måte som meg. Vi er ikke alene.

Å bygge emosjonell kjernemuskulatur er som all annen muskeltrening – man må faktisk trene. Og samtidig være snill og tålmodig med seg selv, for i likhet med annen trening er ikke dette gjort i en håndvending. Siden du i utgangspunktet skal være din egen trener, er det viktig at du tenker over hvordan du snakker til deg selv. Vi blir ikke motivert av en trener som kjefter og smeller hele tiden, eller som aldri er fornøyd med innsatsen. «Snakk til deg selv som med en middels god venn eller venninne», som Aspaas velger å si. Det aller viktigste i starten er å gjenkjenne de ulike følelsene. La oss ta en kjent klassiker: Irritasjon. Å gjenkjenne irritasjon er første steg (masse skryt for at man gjenkjente følelsen). Så kan man jo undre seg litt over det – at akkurat nå kjenner jeg på irritasjonsfølelsen. Og så er det opp til oss å vurdere hvor stor plass følelsen skal få. Det er det vi som bestemmer, og ikke følelsen i seg selv. For vi er ikke følelsen, men følelsen er en del av oss.

Gnomen

Et annet kjent fenomen er Gnomen. Den dårlige kompisen som sitter på skuldra di og forteller deg at du aldri er god nok, eller at noe er skummelt. Hva skjer om du ser for deg Gnomen som en liten, ulykkelig tass, nesten som huldretussene i Ronja røverdatter. De som virrer rundt og sier «Varfor då, då?» Gnomen kommer ikke til å slutte å snakke, men om du lærer å ufarliggjøre ham, kan du fortsette med ditt, uten at han tar over hele styringa.

Fantasi og virkelighet

Å gjenkjenne følelser gjør at du lettere kan håndtere dem. Ved å akseptere at vi alle består av disse følelsene – behagelige eller ikke – trenger man ikke flykte fra dem eller legge lokk på dem. I stedet kan man ta en vurdering på hva de ulike følelsene forsøker å fortelle deg, og om historien de forteller deg er sann. For det er nå engang slik at den fantastiske hjernen vår ikke skiller mellom fantasi og virkelighet. Bare se for deg en sitron. Lukk øynene og virkelig SE for deg en sitron. At du tar en kniv og deler den i to. Saften siver ut. Du tar den ene delen opp, bøyer hodet bakover, gaper opp … Og åpner øynene. Hvordan kjennes det i munnen akkurat nå? Du hadde ikke en ordentlig sitron foran deg, men hjernen satte i gang og spilte av filmen, som igjen påvirket kroppen.

Så mektig er denne hjernen vår – men litt mer forståelig om vi erkjenner at den består av de samme byggesteinene for oss alle.

Spennende greier, ikke sant?

Oppdriftskonferanse

Over hele verden vil det bli avholdt foredrag og seminarer førstkommende onsdag. Du kan finne mye informasjon om dagen på nettsiden Emotionalawarenessday og på Instagram under samme emneknagg. I Norge arrangeres det en egen Oppdriftskonferanse. Som alt annet nå for tiden arrangeres konferansen digitalt som et facebookarrangement man kan melde seg på. Det norske panelet består av skuespiller Andreas Vedvik som skal snakke om menn og følelser, CEO i Corporate Spring Annicken R. Day vil ta for seg følelser i arbeidslivet, psykolog Per Magne Thompson skal snakke om forskning på følelser, forfatter og komiker Dora Thorhallsdottir holder et innlegg om selvsnakk som virker, og gründer og forfatter Kathrine Aspaas tar for seg emosjonell styrketrening.

Vi må nok bare innse at følelser er kommet for å bli. De kan skape en del kluss iblant, men i bunn og grunn mener de det godt. De skal jo bare ta vare på oss, og så blir det litt i overkant innimellom. Men når vi først forstår at det er godt ment, og lærer oss litt mer om hvilket språk de snakker, kan ferden videre bli lettere å håndtere. Men husk å ta marihøneskritt, og vær snill og tålmodig med deg selv!

Tips: Ønsker du å snakke med egne barn og ungdommer om psykiske helse og de ulike følelsene vi består av, kan PIXAR-filmen «Innsiden ut», (Inside Out) fra 2015 være en god innfallsvinkel. Her blir vi kjent med elleve år gamle Riley som må flytte fra Minnesota til San Francisco. I hodet til Riley finnes en gedigen spillkonsoll hvor Glede styrer spakene for at Riley skal være mest mulig glad og lykkelig, men her finnes også Sorg, Frykt, Sinne og Avsky som også vil si hva de mener om å bryte opp fra alt det kjente og starte helt på nytt et annet sted. Filmen passer for både barn og voksne, og har alle kvaliteter en PIXAR animasjonsfilm er kjent for.