Ytringsfrihet eller bygdedyr?

Det stod nylig et leserinnlegg i Fosna-Folket, som anklaget bygdedyret for å ha våknet, i etterkant av Pride-arrangementet i Åfjord. Jeg hadde i utgangspunktet sagt mitt i denne debatten, men slike anklager kan ikke få stå ubesvart, skriver «fosning» i dette leserinnlegget.
New Articles

Ikke bare fordi anklagene er direkte feil, men også fordi de på flere måter er ødeleggende for en god og viktig debatt. De er også skadelige for kampene homofile selv kjemper.

Les «fosning» sitt første innlegg her.

Da jeg skrev innlegget mitt, hadde jeg et håp, men også en frykt. Håpet var å skape en konstruktiv debatt, med søkelys på de ekstreme delene av det organisasjonen FRI står for, og hvordan de bruker Pride til å fronte sine budskap. I tillegg var håpet at neste gang Pride arrangeres i regionen, ville man i stedet valgt andre organisasjoner innen det homofile/lesbiske miljøet som samarbeidspartner, som er mindre kontroversielle, i stedet for FRI. Da ville man også fått med innbyggere som reflekterer over hele FRI-politikken, og er skeptiske til den. Hadde man valgt en mindre kontroversiell organisasjon, ville et arrangement ha fått enda bredere støtte og forankring, noe også andre leserinnlegg viser. Det var mitt hovedpoeng, i tillegg til å belyse hvorfor mange er kritiske til FRI.

«Dere kan trygt og stolt heise regnbueflagget uten å frykte at barna deres blir en innsats i et samfunnseksperiment!»

Hva skal man så si, til fosningene som er skeptiske til FRI, og ikke ønsker at de bruker Pride lokalt til sin fordel? Hva sier man til den ansatte på arbeidsplassen, som mener dette? Hva sier man til moren til skoleeleven, som er skeptisk til Rosa kompetanse i klasserommet? Og hva sier man til de homofile som dropper Pride på grunn av dette? Svaret er enkelt: Er du uenig, så kan du selvsagt si nettopp det. Og mener du at vedkommende overdriver, kan du si det også. Du kan også fortelle personen som dropper Pride på grunn av FRI, homofil eller ei, at da kan han bare holde seg hjemme. Men å kalle ham for et bygdedyr? Å gi inntrykk av at disse personene er årsaken til at homofile rømmer Fosen? At det må tas et oppgjør med dem? Dette er ikke bare helt åpenbar skivebom, men også en skammelig retorikk. Dessverre er det også en helt vanlig hersketeknikk, når noen stiller kritiske spørsmål. Som jeg skrev i mitt første innlegg: “Er man kritisk til Pride, er veien kort til å bli stemplet som homohater eller gammeldags”. Jeg kunne ha lagt til bygdedyr. Det nevnte innlegget er et eksempel på dette i praksis. Å stemple andre er en effektiv måte å sette meningsmotstandere i negative båser, om de stemmer eller ikke. Det er også derfor mange er anonyme i leserinnlegg, eller ikke tør ytre meningene sine offentlig.

Leste man mitt første innlegg, så ville man sett at jeg roste Pride-initiativet i Åfjord. For jeg har ikke sett en eneste person, noe sted, som har kritisert budskapene. Heller det motsatte. Selv om det gjerne vinkles slik, for å sette meningsmotstandere i et dårligere lys. Det er også en hersketeknikk, bevisst eller ubevisst.

For hva skjer, når bygdedyr-kortet eller homohater-kortet trekkes så snart noen stiller kritiske spørsmål, også når det åpenbart er skivebom og selvmotsigende? Jo, for det første knebler man ytringsfriheten, ved at folk tier om meningene sine offentlig. Som jo noen ganger er hensikten. En slik hersketeknikk gir derimot også en “ulv ulv-effekt”, som gjør at man blir mindre troverdig når disse kortene virkelig trengs. For eksempel når folk snakker nedsettende om homofile på arbeidsplassen. Eller når noen gjør narr av slektninger til homofile. Eller når homofile baksnakkes på fotballaget, med dårlige spøker. Eller for den saks skyld, når noen dropper Pride fordi man ikke liker homofile. Eller innbyggere som faktisk mobber dem som er annerledes enn seg selv. Det er dette som er bygdedyret og homohatet, og det som må bekjempes. Da gjelder det å velge sine slag. Og iallfall ikke gjøre sine meningsfeller til motstandere, selv om det gjør det lettere å få sympati blant andre.

Så kort om det andre som tas opp i innlegget: Hva som er fakta. Det antydes at jeg henter dokumentasjon fra en video til nevnte Olufsen-Mehus (en video jeg for øvrig aldri har sett). Det vises til en faktasjekk hos Faktisk.no, som viser at Olufsen-Mehus tar feil om enkelte utsagn. Slik kan det se ut som om Faktisk.no også erklærer mine fakta for feil. Dette er en ufin måte å legge fram ting på, spesielt med tanke på dem som kun skumleser innlegget. For det første, jeg skriver ikke en eneste påstand som sjekkes av Faktisk.no. Så hvorfor la det se ut som at jeg er faktasjekket og “dømt” av dem? For øvrig, at Olufsen-Mehus får kritikk for noen uttalelser, bør naturligvis ikke konkludere med at alt han sier er feil, som det insinueres. Det jeg først og fremst siterte Olufsen-Mehus på var følgende: “Ifølge Prides agenda kan barn ha tre foreldre, av tre ulike kjønn, der alle tre er gift med hverandre. Og der alle har samme foreldrerett.” Jeg sier som deg og andre; les gjerne selv på nettsidene. Selv om jeg finner mye positivt på sidene, er det nettopp slike deler av FRI-politikken som gjør meg og andre skeptiske. Fordi det strider mot verdisynet mange har, og hva man mener er til barns beste. Så er det selvsagt helt greit hvis andre tenker annerledes. Men debatten må det være lov til å ta, og uten at man skal stemples som verken det ene eller andre.

PRIDE har vekket bygdedyret. Det må vi nå ta et oppgjør med

Jeg vil også kommentere noen andre innspill. Siden innlegget allerede er langt, skal jeg forsøke å svare kort:

Kirka i Åfjord: Jeg vet ikke så mye om dette arrangementet, da jeg ikke kjenner detaljene. Jeg forstår «forvirret og skuffet kirkegjenger», fordi det lett kan oppfattes som at Regnbuemessa var en del av regien og arrangementet, ettersom det var en av postene på programmet. Men jeg er veldig enig i at både presten og kirka virker både åpen og folkelig, og gir et generelt godt inntrykk. Når det gjelder Pride, så forklarer presten i sitt svar at kirka satte som krav at den skulle ha absolutt all regi på arrangementet selv, nettopp på grunn av FRI-problematikken. Det synes jeg er et oppklarende svar.

Les flere debattinnlegg om Pride her.

Rosa kompetanse: Dette er et omstridt tema, både blant fagfolk og “menige”. Igjen, det er mye med rosa kompetanse som er bra, for å gjenta meg selv. Her ligger også litt av utfordringen, fordi “forkjemperne” ofte trekker fram ting alle er enige om (som ofte er en gjenganger i FRI/Pride-debatten). Som at man skal møte barna med respekt, og ta deres parti. Og at barn som lever i “flytende familieformer” skal føle seg like normale som alle andre. Men så er det uenighet om blant annet dette med kjønn, der noen mener at kjønn kun er en følelse, og ikke biologi, og at dette må bli standard opplæring i skolen med mer. Dette må det også være lov å ha ulike meninger om. Når et tilhørende pensum allerede fra 1. klasse oppfordrer til å reflektere over “Er det slik at man kan se utenpå andre mennesker hvilket kjønn den andre opplever å være inni seg?”, så må man kunne forvente spørsmål om dette er forvirrende for en sjuåring eller ikke. Hvis denne sjuåringen er komfortabel med seg selv i utgangspunktet, så bidrar temaet neppe til å gjøre ham tryggere på identiteten sin. Og skulle sjuåringen ikke være komfortabel med seg selv, også i spørsmål om kjønn, så må han selvsagt få snakke om det, og møtes med respekt. For barn bør oppfordres til å snakke om hva de føler, uansett hvilke tanker de har. Men å aktivt gjøre dette til et tema i utgangspunktet, der man lærer barna at det finnes et utall kjønn, og be dem reflektere over dette, tror jeg og mange er en dårlig idé. Men jeg respekterer at andre mener dette bør være pensum for seks-sjuåringer. Og for å gjenta meg selv, Rosa kompetanse har også elementer som er bra, bare så det er sagt. Men jeg og mange andre mener at mye av innholdet definitivt bør diskuteres og endres til det bedre.

Så vil jeg igjen understreke, at hvis en mor kommer med ærlige spørsmål omkring dette temaet, så må også hun møtes med respekt. Men også like respektfullt hvis hun er veldig kritisk, og mener at FRI-ideologien har fått for mye innpass i skolen og samfunnet. At hennes meninger også skal komme til orde, og at hun ser at flere tenker det samme, er mye av motivasjonen for innlegget mitt i utgangspunktet. Da er det som sagt ødeleggende, for alle parter, at slike meninger møtes med bygdedyr-kortet. Samt formaninger om at man bør akseptere FRI overalt, blant annet som en del av Pride, nettopp fordi FRI også står for mye bra. Noe de for øvrig også gjør.

Så kan man spørre seg om det er verdt å ta opp disse innspillene. Ikke minst siden de stiller et kritisk spørsmål til et arrangement som jeg har forstått var veldig bra. Det er noe jeg tenkte mye på før det første innlegget mitt. Konklusjonen er at debatten etterpå ville avgjøre hvor konstruktivt dette ville bli. Ikke overraskende har vi sett begge deler. Jeg har også forståelse for at FRI kun er en støttespiller til Åfjord Pride. Men om ikke Åfjord Pride fronter FRI så mye offentlig, så kan man være helt sikker på at det gjøres motsatt. Eksempelvis kan du lese på FRI Trøndelag sine Facebook-sider i et innlegg fra 16. oktober: «I helga feirer vi siste Pride for i år under FRI Trøndelag sin paraply. Åfjord Pride har et godt og variert program med quiz, parade, stands, appeller og samtaler. Håper de som har mulighet tar en tur og følger de smittevernråd som gjelder». Hvert Pride-tog FRI kan ta til sin inntekt, brukes for det de er verdt. På FRI sine nettsider kan vi se at FRI ser på Pride som en “mulig plattform for å sette lys på de kampene vi fortsatt kjemper”. Dette brukes for å “drive påvirkningsarbeid overfor storsamfunnet, blant annet politikere, organisasjoner, myndigheter og næringsliv”. Det er derfor mange hadde ønsket seg et alternativ til FRI, men som også støtter kampen for de homofile og lesbiske. Som for eksempel Landsforeningen for Lesbiske og Homofile 2019, eller noen andre. Så er det selvsagt en ærlig sak å være uenige om meningsinnholdet og verdisynet til FRI. Men debatten må det være lov til å ta.

For jeg sa innledningsvis at jeg hadde et håp. Et håp om å skape mer bevissthet om et tema som ganske mange er opptatt av, og som mange mener fortjener å snakkes om – uten å bli stemplet som verken bygdedyr, homohater eller gammeldags. Vi er forskjellige, på alle måter. Derfor må vi kunne møte hverandre med respekt, uansett legning, bakgrunn eller mening.