Illegal rusbruk har økt siden mai, ifølge politiet. - Det skumle er at de ikke vet hva de får i seg

Politiet på Fosen har fått mange saker og gjort en god del beslag av narkotiske stoffer i vinter. Den rusvillige weekendgenerasjonen ser ut til å være ganske ukritiske til hva de får i seg, noe som bekymrer politiet.

Illustrasjonsbilde.  Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

New Articles

Selv om bruken ikke ser ut til å gå ned, opplever politiet at stadig flere tar kontakt etter informasjonsmøtet ved Fosen videregående skole i november i fjor, der tema var bekymringsverdig økning i bruk av illegale rusmidler blant ungdom. De store utfordringene har lenge vært cannabis, MDMA og amfetamin.

Politiet i Fosen gikk i november ut i Fosna-Folket og fortalte at de siden mai hadde registrert en bekymringsfull økning i bruk av illegale rusmidler i ungdomsmiljøet.

- Ikke så blåøyde

- Folk er flinke til å ta kontakt, og melde fra om mistenkelige bevegelser. Terskelen for å ta kontakt er blitt adskillig lavere nå. Vi ser et tydeligere engasjement; folk er mer bevisste nå og ikke så blåøyde. Vi er veldig happy med det, og håper det fortsetter sånn, sier politikontakt Jan Ivar Småvik ved Fosen lensmannsdistrikt.

Tirsdag skal politiet i samarbeid med helsetjenesten også holde det samme informasjonsmøtet i Indre Fosen.

-Det blir møte med ungdomsskolene og videregående, i tillegg til at det blir to folkemøter. Det er de samme utfordringene som gjelder her. Det blir spennende og interessant, sier Småvik.

Private fester og lukkede miljø

- Gjør politiet mange beslag av narkotiske stoffer? Hvilke stoffer er det snakk om?

-Vi har fått en hel del saker og gjort beslag. Det er fortsatt hasj det er mest av, vi har ikke gjort store beslag av MDMA, men vi vet at det blir brukt mye på private fester og i lukkede miljø. Vi får vite om det i ettertid, sier Småvik, og forklarer at det derfor ikke er lett for politiet å fange opp denne type bruk.

Politikontakt Jan Ivar Småvik  Foto: Siri Wold

Fra straff til hjelp

- Vi har mest fokus på å fange opp førstegangsbrukere, unge under 18 år. Det er ikke for å straffe dem, men for å tilby dem hjelp som kan få dem til å endre kurs. Straff er veldig ødeleggende for dem, sier Småvik.

Nå kan kanskje en ny rusreform med fokus på avkriminalisering bidra til å endre holdningen til hva et rusproblem er.

Norge har, sammenlignet med andre europeiske land, hatt en restriktiv narkotikapolitikk med høye strafferammer. Nå ønsker regjeringen å endre myndighetenes reaksjoner mot personer som tas for bruk og besittelse av narkotika fra straff til hjelp, behandling og oppfølging.

I regjeringens mandat til Rusreformutvalget heter det:

«Straffeforfølgning av bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk har bidratt til stigmatisering, marginalisering og sosial utstøting og kan ha stått i veien for å møte den enkelte bruker med hensiktsmessige og tilpassede tilbud og oppfølging.»

En norsk rusreform som innebærer en dreining vekk fra straff, mot helsehjelp for brukere, vil utgjøre et historisk skifte i norsk ruspolitikk. Reformen innebærer en endring i tenkningen og holdningen til hva et rusproblem er, og hvordan vi som samfunn skal møte dette problemet. Bakgrunnen er en erkjennelse av at rusproblematikk først og fremst er en helseutfordring, ikke et straffepolitisk anliggende.

Helse- og omsorgsdepartementet sender på høring rusreformutvalgets innstilling, med høringsfrist i starten av april.

Weekendgenerasjonen

Småvik nevner overdosedødsfall i Skien som et eksempel på grunn til bekymring for unges rusvillighet. Det går rykter om at de unge mennene som døde hadde fått i seg fentanyl, et syntetisk opioid som benyttes i smertebehandling og er opptil 100 ganger sterkere enn morfin. Ungdom landet over ruser seg på stoffer de ikke vet hva er, noe som i verste fall kan være dødelig.

- Det skumle er at de ikke vet hva de får i seg. Hele landet snakker om weekendgenerasjonen som fester og er så rusvillige på stoffer de ikke vet hva er. Vi har ikke registrert bruk av fentanyl her, men det er vanskelig å få fatt på denne typen brukere med mindre de gjør noe annet og blir oppdaget, sier Småvik.

- Vi ser ingen endring i brukermønsteret, men vi ser mer engasjement i lokalsamfunnet og hos foreldre. Det er viktig for oss å få frem hvem som kan hjelpe når man er bekymret for noen, det er ikke bare politi men også andre hjelpeapparat som kan bistå. Det vil vi også formidle på informasjonsmøtene fremover, sier Småvik.