Betraktninger om politiske konsekvenser etter kommunesammenslåingen i Indre Fosen.
I vinterens debatt i media om videregående i Indre Fosen er det interessant å merke seg fraværet av de etablerte politikerne i Rissa. Nesten ingen av de som har stått bak intensjonsavtalen står fram for å forsvare sine beslutninger. Hvorfor ikke? Står man ikke for sine vedtak eller er det andre grunner til tausheten? Det er god grunn til å tro at Rissas kommunepolitikere faktisk innser at intensjonsavtalen ble helt feil. Dette tjener ikke kommunen og befolkningen og det er derfor ingen vinnersak å støtte.
Indre Fosen skulle bli en ny og framtidsrettet kommune med bedre økonomi, bedre tjenestetilbud og en forent befolkning. Dessverre så ser det ut til at man mislykkes på alle disse punktene. Dette har gått opp for innbyggerne i Rissa som føler seg lurt av sine egne. Lokalpolitikerne forstår nok dette. Men de har satt seg i en umulig posisjon gjennom forpliktende vedtak og samtidig en frykt for å lege seg ut med egne partikolleger og velgere fra Leksvik.
Fra politisk hold har videregående saken enten blitt forsvart av ordføreren som selvsagt er og blir på Leksviks side, eller av ungdomspolitikeren fra Stjørna som Høyre har valgt å skyve foran seg. Rissas egne politikere fra de partiene som støtter vgs. i Vanvikan hører vi nesten ikke noe i fra.
Dersom fylket vedtar vgs. i Vanvikan så har nok de etablerte partiene rimelig grunn til å være bekymret for de politiske konsekvensene ved neste års valg. De etablerte partiene har sikkert fanget opp signaler om at det arbeides for en tverrpolitisk valgliste for å ivareta interessene for Rissa og de ytre deler av kommunen. De forstår nok også at de de partiene som lanserer ordførerkandidater fra deg gamle Leksvik kommune ikke akkurat vil være noen velgermagnet på Rissas befolkning.
Med dette bakteppet vil nok de fleste av Rissas politikkere faktisk håpe at fylket egentlig stopper utbyggingen av vgs. i Vanvikan. Selv om det blir storm fra Leksvik så kan det være et håp om at situasjonen i Rissa etter hvert roer seg ned og normaliseres. Derfor kan man ikke være forbauset over at enkelte vurderer den politiske usikkerheten så stor at de i det skjulte faktisk arbeider imot Vanvikan vedtaket. Men det vil nok ingen innrømme før memoarene skrives en gang i framtiden.
Indre Fosen vil nok uansett utfall slite med splittelse i mange tiår framover. Det er ingen god start for en ny kommune. Men slik blir det dessverre når man har gjennomført en prosess der målet var så hellig at konsekvensene ikke har blitt vurdert.
For rettferdig kommunepolitikk.
Ivar Rostad
Videregående i sentrum