Før torsdagens møte i fellesnemnda var det knyttet stor spenning til hvorvidt nemnda, som er satt til å lede Bjugn og Ørland kommuner inn i tvangsekteskapet som skal gjelde fra 1. januar 2020, kunne komme til enighet om helt sentrale temaer for den videre sammenslåingsprosessen.
Da leder i fellesnemnda, Tom Myrvold (H), klubbet møtet i gang, var det foran en alvorstung og spent forsamling.
Rett på sak
Mens ekkoet fra Myrvolds hammerslag fortsatt ga gjengklang i veggene, fikk nestleder i fellesnemnda, Ogne Undertun (Ap), ordet. Og ordføreren i Bjugn kommune gikk rett på sak.
– Vi begynner å nærme oss punktet hvor vi er i ferd med å gjøre oss selv til latter. Vi kan ikke fortsette sånn hvis vi har tenkt å slå oss sammen. Vi må begynne å jobbe med det som er oppdraget. Jeg ser ingen grunn til å vedta noe som helst i dag, før vi har diskutert de viktige forutsetningene for en ny kommune, sa Undertun.
Dette er senterstriden
Undertun nevnte ingen navn, men refererte til den manglende progresjonen siden fellesnemnda ble konstituert 15. september. I politiske korridorer har det vært snakket om at kommunesammenslåingsprosessen har gått i stampe, og at det videre samarbeidet var truet. I så måte kunne torsdagens møte på Ørland rådhus være et vippepunkt for arbeidet med den nye kommunen. Fra talerstolen var Undertun opptatt av at noe måtte skje, og at tiden var knapp.
– Vi må finne ut hvordan vi skal få kystbyen Brekstad til å vokse, skaffe nye arbeidsplasser, stimulere kultur og turistbasert næring, heve kvaliteten i tjenestene til innbyggerne, og ha et innovativt administrasjonssenter i Botngård.
Med det var Bjugn-ordføreren klar på at han ikke har skiftet standpunkt i forhold til at administrasjonssenteret skal ligge i Botngård, slik som intensjonsavtalen fra 2016 sier, samtidig som at Brekstad skal få lov til å utvikle seg som kystby. Samtidig var Undertun opptatt av å ufarliggjøre viktigheten av hvor administrasjonssenteret, hvor blant andre rådmann og ordfører skal jobbe fra, lokaliseres.
– Hvis vi ikke blir enige, foreslår jeg at saken sendes til departementet, og lar dem ta avgjørelsen, sa Undertun.
Fellesnemnda må reorganiseres etter departementets avslag
– Holmgang eller rævkrok?
Mens det retoriske grepet fikk lov til å henge i luften, ba Ørland-politiker Therese Eidsaune (H) om ordet. Hennes humoristiske inngripen kan for ettertiden vise seg å være avgjørende for det videre samarbeidet.
– Det er viktig å rydde de vanskelige sakene av veien. Skal vi frigjøre energi og ha det trivelig sammen, må vi få landet dette, blant annet dette med senterstriden. Mitt ønske er at arbeidsutvalget skal få et mer markant mandat, til å komme med prosjektplan og forslag til hvordan vi skal løse dette med senter, slik at vi komme videre og administrasjonen får begynne å jobbe med utviklingen av den nye kommunen. Vi har bare tiden og veien, og tida er kort.
– I gamle dager brukte man holmgang for å avgjøre strider. Og så har man jo rævkrok, og der tror jeg ordførerne stiller ganske likt ut fra forutsetningene, sa Eidsaunet.
Med latteren fra salen kunne det virke som anspentheten og beslutningsfrykten i lokalet slapp taket. Det ble innkalt til felles gruppemøter på tvers av kommunene, og metaforer om ekteskap - om evnen til både å gi og ta - ble hyppig referert til fra talerstolen. I sum var tjuetalls personer fremme for å ytre sin mening.
De folkevalgte representantene diskuterte, reflekterte og forhandlet. De utøvde demokrati og politikk i praksis. I stedet for Eidsaunes løsningsforslag - holmgang eller rævkrok - valgte fellesnemnda - dessverre, vil mange kanskje si - en helt annen strategi.
Konsensus. Eller samstemmighet, om du vil.
Oppskriften på en kommunesammenslåing: Slik skal to kommuner bli én
Etterlyste mandat
I sin innledning etterlyste Undertun et tydeligere mandat for utvalget han er leder for. Arbeidsutvalget arbeider på bestilling fra fellesnemnda, ikke ulikt måten formannskapet arbeider for kommunestyret, og skal fremme løsningsforslag til hvordan fellesnemnda skal løse de utfordringer den nye kommunen står overfor.
Spørsmålet som har opptatt mange, om hvor administrasjonssenteret skal ligge, var temaet som var lengst oppe til debatt. Replikker, innlegg og duplikker fikk gå lenge, brått avbrutt av gruppemøter underveis. Undertuns offensive inngang til møtet og ordstyrer Myrvolds takhøyde kunne kanskje slått begge veier, men det fikk den utgangen mange, kanskje alle, ville ha, men kanskje ikke turte å be om eller håpe på.
– Jeg tror ikke det er så viktig om vi kaller det kommunesenter eller administrasjonssenter, eller hvilken avtale som legges til grunn. Det viktige er at vi finner en løsning, sa Undertun.
To måneder inn i det felles kommunesamarbeidet hadde ikke politikerne engang blitt enige om premissene for diskusjonen: hva er i det hele tatt reglene for diskusjonen og hva er det korrekte begrepet i den kanskje mest problematiske prinsippsaken av alle; heter det «administrasjonssenter» eller «kommunesenter?».
– Jeg tror ikke det er så viktig om vi kaller det kommunesenter eller administrasjonssenter, eller hvilken avtale som legges til grunn. Det viktige er at vi finner en løsning, sa Undertun.
– Nå skal vi ikke krangle mer om det vi er enige om. Nå skal vi snakke om det vi er uenige om,» sa ordførerkollega Myrvold.
Ørland-ordføreren blir leder av fellesnemnda
Applaus
Den tåkete atmosfæren lettet, og det ble fremmet to nesten likelydende forslag til fellesnemnda om innstilling til arbeidsutvalget. Etter fruktbare meningsytringer ble det ene forslaget trukket - og det andre vedtatt uten motstemmer.
Etter Myrvolds kanskje historiske ord om at «forslaget er enstemmig vedtatt,» brøt det - etter en kort, avventende pause - ut unison applaus i salen.
– Fantastisk, sa Myrvold.
– Kjempebra, sa Undertun da han oppsummerte møtet etterpå.
Rom ble ikke bygget på én dag, og det blir ikke «nye Ørland kommune» heller. Men det er enklere å komme frem til dit man vil, hvis man vet hvilken retning man skal gå i.
Fosna-Folket kommer tilbake med flere reaksjoner.