Torsdag gjennomførte NVE grunnboringer ved bebyggelsen på Kroa.
- Noen hull ser greie ut, men det er et par lag i noen hull vi er bekymret for, sier operativ leder Mads Johnsen i NVE Midt-Norge.
Skannet bunnen
Det var i 12.00-tiden onsdag at et stort ras gikk ved Hjelopen i Leksvik. NVE opplyser torsdag at rasområdet er 1240 meter bredt og strekker seg fra Hjelopen og vestover nesten til Køysan øst for der Kroveien ender. Raset stoppet altså opp før det nådde bebyggelsen på Kroa. Likevel har politiet, etter råd fra NVE, valgt å forlenge evakueringen av beboerne i 35 boliger på ubestemt tid.
Rasområdet ble onsdag og torsdag skannet med avansert ekkolodd. Med denne metoden skaffer NVE seg detaljert kunnskap om hvordan bunnen i rasområdet ser ut.
- Er det bratte raskanter under vann?
- Det er både og. Det er noen slake kanter også, så er det noen bratte kanter under vann. Det er også litt fjell som stikker ut enkelte steder, sa Johnsen til Fosna-Folket torsdag morgen.
Bunnskanningen gir imidlertid lite kunnskap om hvilke lag fjordbunnen består av. For å finne ut av det, må NVE gjennomføre undersjøiske grunnboringer.
Les mer: Dette bør du vite om raset.
Sviktet det svake laget?
Johnsen i NVE forteller at det meste av raset har foregått under vann, og at raset på en måte følger strandsonen mellom Hjelopen og Keysan. Johnsen legger til at massene som har rast ut, trolig har sklidd ut på dypt vann i sjøen.
- Det er mulig at det ligger et svakt lag som går hele veien fra Hjelopen og vestover. Det kan være at dette svake laget har sviktet om det har blitt provosert på en måte.
- Hvorfor har raset stanset ved Køysan?
- Det kan ha støtt på fjell der, svarer Johnsen.
Han vil ikke konkludere med at det er byggearbeidet på moloen i Hjelopen som har utløst skredet. Han mener imidlertid at det er sannsynlig at det har en sammenheng.
Fosna-Folket skrev tidligere torsdag at Leksvik kommune utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse før byggearbeidet startet opp. Denne lå klar i 2016. I analysen konkluderes det med at det er liten risiko for at arbeidet skal utløse skred i området.
Kvikkleire ved bebyggelse?
NVE skal nå finne ut om det er et svakt lag med dårlig grunn langs strandsonen mellom Hjelopen og Kroa. Det skal også undersøkes om det svake laget går under bebyggelsen på Kroa. Dette vil trolig grunnboringene på land gi svar på. Planen er å bore minst fem hull på Kroa og tre i Hjelopen.
Arbeidet startet opp på Kroa torsdag. I et av hullene ble det boret over 20 meter ned før man traff på fjell.
- Det vi har gjort til nå er sonderinger. Vi har målt motstanden i grunnen, og vi har en indikasjon på hva som ligger der, forklarer Johnsen torsdag kveld.
Han sier at grunnforholdene i noen av hullene ser greie ut, mens NVE har behov for å undersøke andre områder nærmere med annet utstyr. Johnsen vil ikke svare konkret på om NVE mistenker å ha funnet kvikkleire i forbindelse med boringene ved boligene på Kroa torsdag.
- I noen hull må vi bore mer med annet utstyr for å få bekreftet hva slags masser vi har med å gjøre, forklarer han.
Grunnboringer
Johnsen bekrefter at det mulige svake laget langs strandsonen kan fortsette videre vestover fra Kroa. Samtidig påpeker han at omsorgsboligene og eldresenteret står på trygg grunn.
- Dette har blitt undersøkt tidligere. Det er gjennomført grunnboringer på land der før, sier Johnsen.
Svarene på grunnboringene på Kroa vil trolig foreligge innen lørdag. Dersom alle resultatene ser bra ut, er det muligheter for at de evakuerte får flytte hjem. Dersom NVE finner kvikkleire ved bebyggelsen på Kroa, kan det bli snakk om flere undersøkelser.
Johnsen i NVE bekrefter at det i verste fall kan være snakk om å utføre stabiliseringstiltak.
Mulig boring i sjøen
NVE ønsker å gjennomføre grunnboringer også i sjøbunnen. Først da kan man få bekreftet hvilke masser som befinner seg under vann. Det nødvendige utstyret ser imidlertid ikke ut til å være tilgjengelig før tidligst mandag.
- Dette betyr imidlertid ikke at evakueringen trenger å vare helt til mandag. Dersom prøvene vi får på Kroa virker greie, kan den muligens bli opphevet tidligere. Det er imidlertid mulig at vi borer i sjøen selv om folk har fått flytte hjem, forklarer Johnsen og påpeker at de ønsker å få frem mest mulig kunnskap om grunnforholdene i området.
Dersom NVE skulle finne ugunstige kvikkleiresoner i sjøen, kan det være aktuelt med stabiliseringstiltak under vann. Hvorvidt dette blir nødvendig, kommer imidlertid an på en rekke faktorer.
Johnsen påpeker torsdag kveld at de ikke har registrert noen nye ras eller endringer under vann fra onsdag til torsdag.
- Det er et godt tegn. Jo lengre massene holder seg i ro, jo tryggere blir det, sier han.
Les mer om skredet:
Marit mistet moloen og et naust ved gården.
Leif ble først innestengt, så evakuert.
Rasevakuerte samlet på bedehuset.
Slik vurderer eksperten raset.