Svaret kan ligge i dataene – nye søk er ikke utelukket

Det er likevel ikke utelukket at svaret på gåten kan ligge i data som ble hentet inn fra sjøbunnen i dag. Og dersom det ikke finnes noe som ligner et fly der, utelukker ikke Norsk Havservice å være med på flere søk.

– Vi hadde håpet å søke på 3-400 meters dyp, men forholdene i dag var på ingen måte ideelle, sier Lars Trygve Adsen, i Norsk Havservice etter at søket ble avsluttet torsdag ettermiddag klokken 14.30.

Målet var å kartlegge et område på 2 x 2 kilometer, men søket måtte innstilles da sonaren ikke greide å kartlegge data dypere enn 270 meter. Totalt sett ble et område på 1200 x 500 meter undersøkt, det vil si 0,6 kvadratkilometer.

Skal renske kartet

Fosna-Folket og Norsk Havservice har torsdag skannet sjøbunnen utenfor Mølnbukt i Agdenes kommune med ekkolodd. Ved å gjøre dette, fikk vi fortløpende opp et tredimensjonalt kart. På dette kartet kunne det vært mulig å se noe som lignet et fly. Samtidig er kartet noe unøyaktig når det «spilles av» live. Fosna-Folket og Norsk Havservice så torsdag ingenting som lignet et fly på 3D-kartet.

– Det vi har sett på skjermen er grovdata. Nå skal vi se nøyere gjennom dataene og finpolere disse, sier Adsen.

Fosna-Folket fulgte søket LIVE

Det er likevel mulig at svaret ligger i dataene som allerede er samlet inn. Norsk Havservice skal nå «renske» kartet. Man vil da få frem en langt mer detaljert versjon som forhåpentligvis kan gi svar på hvorvidt det befinner seg et fly i det område som ble gjennomsøkt torsdag. Det er foreløpig ikke klart når det mer detaljerte kartet vil foreligge. Det er imidlertid en liten usikkerhet knyttet til kvaliteten på alle data som ble samlet inn. Bølger og sterk strøm i sjøen skapte vanskeligheter torsdag.

– Per nå er dataene for grove til å se noe. Det er en del jobb som må gjøres med å fjerne støy med avansert programvare. Så det er fortsatt håp.

Teorien fra 1977

Dersom dataene fra torsdagens søk er gode nok, vil Fosna-Folket i hvert fall kunne utelukke en av politiets teorier fra 1977. Det sentrale vitnet den gang, Margot Brevik, så «noe» som falt ned mot sjøen fra sitt hjem på Fagervoll i Mølnbukta. Brevik var ikke helt sikker på hva det var hun så, men det var nok til å få henne til å rope «hvad i all verden» til ektemannen. Brevik så aldri dette «noe» treffe vannflata. Hun så det forsvinne bak bergknausen som ligger mellom sjøen og huset hennes.

Dette er planen for Ottersbo-søket

Brevik forklarte at hun så dette «noe» i retning Grande-gårdene på Ørlandet. Politietterforskeren som avhørte Brevik, konkluderte med at Ottersbo og flyet må ha styrtet i sjøen nærmere land enn 300 meter. Bakgrunnen for dette, var at Brevik ville ha sett flyet treffe vannflaten dersom det styrtet lengre ut i sjøen. Det området som Fosna-Folket og Norsk Havservice har gjennomsøkt torsdag, strekker seg lengre ut i sjøen enn 300 meter. Dermed vil politietterforskerens teori fra 1977 enten bli bekreftet eller avkreftet.

Det nye vitnet

I sommer dukket et nytt vitne opp i saken. Unni Hegg, som var nabo med det andre sentrale vitnet i 1977, forteller at hun den gang så et fly styrte i sjøen nærmere midtfjords. Hegg forteller at ingen trodde på henne da hun fortalte dette, og at det derfor ikke ble meldt inn til politiet.

Fosna-Folket og Norsk Havservice fikk torsdag ikke undersøkt Heggs teori om at flyet styrtet nærmere midtfjords. Urolig sjø gjorde at dataene fra sjøbunnen ble dårlige når vi beveget oss ned til 300 meters dyp. I området Hegg forteller at hun så et fly styrte, er det 400 meter dypt.

– Det skal være mulig å søke med sonaren helt ned til 500 meter, men det er på en drømmedag med perfekte forhold, sier Adsen.

For å undersøke Heggs teori, må en større del av fjorden skannes. Det er ikke utelukket at det blir snakk om nye søk.

– Da må det, optimalt sett, være stillere på sjøen. Båten er for liten til å takle store bevegelser i sjøen skapt av bølger og strømninger, sier Adsen.