– Stadsbygd (unntatt Ingdalen krets) og Rissa kommuner og den søndre del av Stjørna kommune (Sør-Stjørna) sluttes sammen til en herredskommune, lød den første halvdelen av komiteens innstilling til Stortinget til 28. mars 1963.
Den ble enstemmig vedtatt. Det måtte gjøres votering ved navneopprop for å avgjøre strukturen for Det som i dag er Bjugn og Ørland kommuner.
I 2017 lover kommunalminister Jan Tore Sanner han skal legge frem kommuneproposisjonen, som presenterer ny kommunestruktur, før påske.
En enkelt stemme
– Resten av Stjørna kommune (Nord-Stjørna) og kommunene Bjugn, Nes, Jøssund og Ørland sluttes sammen til en herredskommune, lød resten av innstillingen kommunalkomiteen presenterte for Stortinget.
Diskusjonen varte så lenge på kveldssesjonen den 27. mars, at saken måtte tas opp igjen på morgenen den 28.
Da fikk mindretallet i komiteen flertall for sitt alternativ der Ørland opprettholdes som egen kommune, og de andre overnevnte kommunene blir slått sammen til herredskommunen Bjugn.
Etter votering ved navneopprop, vant mindretallet med 73 mot 72 stemmer. Ørland forble egen kommune.
Samme argument
I Stortingsdebatten i 1963 var det tre hovedmomenter rundt en sammenslåing av Ørland og de nærliggende kommunene.
Ørland hadde betydelig høyere skatteinntekter per innbygger enn de andre kommunene. Ville det være et kraftsenter i en ny kommune, eller ville Ørland skape ubalanse i en felles kommune?
Ville en ny kommunestruktur legge best til rette for vekst i regionen med et kommunesenter i Botngård og ett i Brekstad eller ville disse konkurrere mot hverandre?
Den tredje problemstillingen dreide seg om lokaldemokratiet ble hørt godt nok. Det var stor enighet på Stortinget om at folkeavstemninger ikke var riktig vei å gå. Valgte man å legge til side kommunestyrenes synspunkter i de riktige sammenslåingstilfellene, eller var bruken av tvang vilkårlig?
2017
I 2017 har kommunalminister Sanner og regjeringen signalisert at de kommer til å legge frem den fremtidige kommunestrukturen for Stortinget i en kommuneproposisjon. Den skal presenteres før påske, og må legges frem for Stortinget i plenum.
Et flertall på Stortinget har også signalisert deler av innholdet i proposisjonen, blant annet at Ørland og Bjugn vil bli slått sammen med tvang.
Det er likevel mye spenning knyttet til proposisjonen, ettersom det er mye som fortsatt ikke er klart. Hvilke nye oppgaver vil landets kommuner få? Hvordan vil prosessene om sammenslåing bli, og hvilke føringer vil det være for prosessene om tvangssammenslåinger?
Sidespor
Sanner har også bedt om en utredning for hvilke forutsetninger som skal til for at hele Fosen bør bli en kommune.
Lederen i kommunalkomiteen Helge Andre Njåstad slår fast at det må lokalt lederskap på banen dersom en slik struktur, der fire eller seks kommuner på Fosen slår seg sammen.
Dersom det blir aktuelt etter at resultatet av utredningen offentliggjøres 11. april, vil kommunalministeren holde Stortinget oppdatert på situasjonen rundt kommunesammenslåing på Fosen.
Komitebehandling
Etter at Sanner har lagt frem kommuneproposisjonen for Stortinget, skal Kommunal- og moderniseringskomiteen behandle saken. Der vil de gi sin innstilling med forslag til hva Stortinget bør vedta.
Deretter skal Stortinget ta en endelig beslutning i saken. Etter planen skal det skje før sommerferien og det vil være klart hvordan kommunestrukturen på Fosen blir.
Det var i denne sluttfasen, etter at flertallet i kommunalkomiteen mente Ørland og Bjugn måtte slås sammen, at Stortinget overraskende gikk inn for mindretallets forslag.
– Det er av mange talere i denne debatten fremhevet at det her er spørsmål om et sentrum enten på Brekstad eller Botngård. Vi skal være klar over at med den befolkningstyngden en får i nordkommunen (...) kan det også bli snakk om Oksvoll. Det er slett ikke noen umulig løsning, men da blir det fortsatt kamp mellom to sentra, sa Ingvar Bakken, representant i kommunalkomiteen i 1963.
Det virker mindre sannsynlig at Oksvoll blir kommunesenteret for en sammenslått Ørland-Bjugn kommune i 2017.