Vannforsyningen på øya i dag består av takvann og sisternevann i tillegg til noen private brønner. Mange av de som bruker hyttene tar med seg vann fra fastlandet.
– Ut fra tilgjengelige dybdekart vurderes legging av sjøledning som gjennomførbart (...). For legging av sjøledning anbefales det at det velges ledning ut fra Djupfest med dimensjon 110 mm. (...) Det anbefales også at det etableres et magasin som vil gi leveringssikkerhet ved stans i vannforsyningen, står det i Rambølls konklusjon.
Denne uken ble skisseprosjektet fra Rambøll tatt opp i formannskapet i Bjugn kommune.
Har ventet lenge
Fastboende og fritidsbeboere har ventet lenge. Saken har ved flere anledninger vært gjenstand for diskusjon på politisk nivå, uten at det har kommet noe håndfast ut av det.
– Jeg har av og til sammenlignet situasjonen med nødhjelp i fattige land. Vi bærer drikkevann fra fastlandet i dunker. Vi har vann å vaske oss med, men alt av drikkevann må vi bære med oss. Det er omtrent samme opplegg som med nødhjelp, bare at vi tar ferje, sier beboer Inge Mikkelhaug, til Fosna-Folket.
Mikkelhaug flyttet til Tarva i 2002, og har siden den gang måttet frakte sitt eget drikkevann.
– Det går mye i Imsdal. På Tarva er det bare vann fra dammer og takvann. Det er det ikke hygienisk forsvarlig å drikke.
– Jeg har gitt opp, rett og slett. Jeg kom ganske tidlig i klinsj med forrige ordfører og rådmann. Da det toppet seg, fant jeg ut at det var greit å få inn friske krefter i saken, sier Mikkelhaug.
Mikkelhaug sier han tidligere har tilbudt seg å bygge vannforsyingsanlegg til Tarva for tre millioner, for at kommunen så kunne kjøpe det ved ferdigstillelse.
– Da mente kommunen at det måtte være dobbel ledning av sikkerhetsmessige årsaker, i tilfelle den ene skulle ryke, og da ble beløpet for høyt. Jeg tror det var helt bevisst for å trenere saken. De avfeide tilbudet mitt.
– Lite nytt
Siden den gang har lite skjedd. Mikkelhaug er kjent med den nye rapporten og at saken igjen skal opp til politisk debatt. Likevel virker han ikke spesielt optimistisk på at noe skal skje denne gangen heller.
– Rapporten virker grei den, men det står ikke så mye annerledes enn det som har stått i tidligere rapporter. Det er ingen vits å bruke noe mer konsulentpenger på saken, det er min oppfatning.
– Jeg har ingen tru på at Bjugn kommune kommer til å få det til. Men jeg har håp og tru på at det kan skje noe etter kommunsammenslåingen.
Mikkelhaug mener kommunen har en plikt til å levere god vannkvalitet til alle sine faste innbyggere, og henviser til Mattilsynet.
– Dette er en plikt som kommunen har forsømmet i mange år. Dette er jo en tung investering. Bjugn kommune ønske at vasslaget på Tarva skal bygge og drifte spredenettet på øya, men det får vi ikke lov til av Mattilsynet. Alle nye vassverk skal være kommunalt driftet og eid.
– Dyrt
– Bjugn kommune har et sterkt ønske om å få til vann til Tarva. Problemet er at det er et så dyrt prosjekt, at om vi skulle gjort det som et vanlig vannforsyningsprosjekt ville vannavgifta til alle innbyggerne i kommunen økt med tjue prosent. Det gjør prosjektet krevende, sier ordfører Ogne Undertun (Ap).
Ifølge skisseprosjektet fra Rambøll har Tarva i dag 20-25 fastboende, tre gårdsbruk i drift, cirka 40 fritidsboliger og tre militære forlegninger med plass til cirka 50 personer.
– Det har blitt sagt mye i bygdemøter og plenummøter på Tarva, men kommunen har ikke fått noe konkret tilbud fra de fastboende på Tarva. Da må de komme med noe konkret om det. (...) Det har vært mange forskjellige tanker om det faglige, og noen har foreslått nærmest å legge en hageslange som står og renner til alle døgnets tider. Det er klart, skal Bjugn kommune være involvert i et vannprosjekt på noe vis så må det følge visse standarder.
– Ingen plikt
En utfordring med å legge sjøledning er, ifølge Undertun, at den i verste fakk kan slites eller løsne allerede en uke etterpå, som fører med seg nye store utgifter for å få den på plass igjen.
– Vi må også være klar over hva vi gjør i forhold til presedens. Det er ikke slik at alle bjugninger får levert vann fra Bjugn kommune. Kommunen har ikke plikt til å levere vann. Det er mer sånn at uten kommunal hjelp, så er det ikke mulig for de på Tarva å få levert vann.
Undertun understreker at kommunen ønsker å være med på å legge til rette for vannforsyning på Tarva, men mener innbyggerne må regne med å dekke en større del av kostnaden.
– Det har vært diskutert og sagt at de må bekoste spredenettet selv. Vi har presset dem på å stifte et vasslag; så kan vasslaget kartlegge hvor mange abonnenter det kan være snakk om, sier Undertun.
– Jeg tror folk på Tarva er interessert i å være med på en dugnad hvis de får trygt og rent vann i springen, sier varaordfører Hans Eide (Sp).
Vasslaget
Ifølge Knut Arne Aasan, som har hytte på Tarva, er det ikke formelt sett stiftet noe vasslag på Tarva, selv om han agerer som en slags leder.
– Vi kan ikke bare gi opp. Bare man maser lenge nok så er det utrolig hva som skjer, men ting tar tid. Jeg tror det handler om økonomi. Hvis kommunen skal bygge vassanlegg, jamfør rapporten fra Rambøll, til 12 millioner, så er det jo klart at årskostnadene må fordeles på innbyggerne i form av kommunale avgifter. Det er kanskje ingen god valgkampsak å slå i bordet med.
Aasan er kjent med forholdene som Mikkelhaug beskriver, om å frakte med seg drikkevann fra fastlandet.
– Det finnes noen lokale vannkilder på Tarva, til bruk for renhold, oppvask, toalett og sånn, men drikkevann er noe de aller fleste tar med seg selv.
– Jeg opplever det ikke som at det er personlige motiver som hemmer saken, sier Aasan.
– Hva med Forsvaret?
I formannskapet ble det diskutert om Forsvaret, som benytter deler av Tarva til skytetrening og har forlegninger med plass til cirka 50 personer, kunne tenkes å bidra.
– Det hadde ikke vært urimelig at Forsvaret bidrar til å skaffe vann til Tarva, men det har de så langt vært totalt avvisende til. Deres måte å håndtere vannsituasjonen på er å beordre alle soldater om å ha fulle feltflasker når de skal ut til Tarva, sier Undertun.
– Forsvaret disponerer et vassverk som ble bygget under krigen. De drikker jo dette vannet, men jeg er usikker på hvordan kvaliteten er. Forsvaret har forpliktet seg til å kjøpe fem abonnementsandeler, men de vil ikke være involvert i investeringsbiten, sier Aasan.
– Fem andeler? Det er jo som å si null. 15 til 20 000 kroner i året? Det er jo en dråpe i havet. Vi står på at det er kommunen og beboere som må håndtere saken, sier Undertun.
Sjøledning
I 2014 vedtok Bjugn kommunestyre å legge vannledning til Tarva, for å gi de femten fastboende og femtitalls fritidsbeboere friskt vann via sjøledning.
Det var også den gang planer om å legge en sjøledning fra fastlandet ut til øya. Men kommunen var skeptiske til denne løsningen, og siden har saken stått på stedet hvil. Rambøll har vurderte flere alternativer for å forsyne Tarva med vann, men har kommet frem til at det kun er to alternativer som er reelle; det er overføring via sjøledning eller avsalting av sjøvann.
– Det er to alternativer for hvor sjøledningen kan tilkobles; ved Kråkvikbukt eller ved fergekaia på Djupfest. For begge alternativene føres sjøledningen i land på Tarva, ved fergekaia på Haugen, står det videre.
Alternativet fra Djupfest blir 9,8 kilometer lang, der ni kilometer blir liggende i sjø, og 800 meter på land. Trykket i denne ledningen vil bli høyere enn i det andre alternativet fra Kråkvikbukt, der kabelen blir over tretti prosent lenger.
– Det anbefales derfor å legge sjøledning fra Djupfest, står det i rapporten.
Sjøledningens dimensjon har betydning for kapasitet og leveringssikkerhet.
– Da det ikke er betydelige forskjeller i kostnad ved de ulike alternativene anbefales det å legge en 110 mm ledning fra Djupfest.
Budsjettert kostnad ved legging av 110 mm sjøledning er 11,5 millioner kroner. For begge alternativene legges ledningen sør for Svartskjæret og langs Fårøya før den tas inn ved ferjeleiet på Haugen.
De totale årkostnadene per år er beregnet til 490 000 kroner.
Forskrift
Fosna-Folket har via Stortinget, Fylkesmannen og Mattilsynet forsøkt å komme til bunns i hvorvidt det er et stortingsvedtak på at alle i Norge skal ha rent drikkevann.
Drikkevann defineres som «alle former for vann som enten ubehandlet eller etter behandling skal drikkes, brukes i matlaging, til andre husholdningsformål eller i næringsmiddelforetak der det stilles krav om bruk av drikkevann», står det i den nyeste drikkevannsforskriften.
Videre står det:
Drikkevannsforskriften setter detaljerte krav til alle vannverkseiere (ansvarlig for ethvert vannforsyningssystem som ikke er en enkeltvannsforsyning). Dette skal sikre at alle som er tilknyttet skal til enhver tid få levert nok drikkevann som er helsemessig trygt, klart og uten fremtredende lukt, smak eller farge.
Eieren av en enkeltvannsforsyning er selv ansvarlig for at drikkevannet er helsemessig trygt, klart og uten fremtredende lukt, smak og farge.
Drikkevannsforskriften setter også krav til kommuner til å ta drikkevannshensyn når de utarbeider kommuneplaner, reguleringsplaner samt tillatelser etter relevant regelverk. Det samme gjelder for fylkeskommunen når de utarbeider regionale planer.
I drikkevannsforskriftens formålsparagraf står det følgende:
Formålet med forskriften er å beskytte menneskers helse ved å stille krav om sikker levering av tilstrekkelige mengder helsemessig trygt drikkevann som er klart og uten fremtredende lukt, smak og farge.