Leder for Rissa bondelag, Petter Harald Kimo forteller at det skal holdes et telefonmøte mellom lokallagslederne i gamle Sør-Trøndelag torsdag 26. juli kl 10.00. Målet er å kartlegge fôrsituasjonen og finne ut hvordan de kan samarbeide om tiltak for å hjelpe over kommunegrensene. Om sitt eget område forteller Kimo at det er stor variasjon i hvordan bøndene er rammet av tørken.
- De som har myrjord har normalavling, mens de som har leire og sandjord har opp til 50 prosent reduksjon på første slått. Likevel tror jeg at med godt samarbeid så vil utfallet bli at alle vi i Rissa berger, sier Kimo.
Han oppfordrer alle som har overskudd til å hjelpe de med underskudd. Han tror og håper at de kan gå i null. Vanligvis har de ikke tatt i bruk halm som fôr, men i år er dette et tiltak som vil bli iverksatt. Etter andreslåtten starter om noen dager regner Kimo med å ha full oversikt over situasjonen.
- Håpet mitt nå er at prisingen på fôret blir av det edruelige slaget, sier han.
Etter det Kimo erfarer er kornavlingene som normalt. Først må de løse sine egne utfordringer, men etter dette mener han de skal få til å sende noe av halmen sørover i landet hvor tørken har rammet hardest.
Varierende i Osen
Leder for Osen bondelag, Jørn Nordmeland forteller at situasjonen hos dem også er varierende.
- Vi som er nærmest kysten har berget greit. Nærmer man seg Steinsdalen er det varmere og de har nok litt dårligere avlinger. Ser man Osen under ett tror jeg vi har alt fra normalavling til 30 prosent av normalen, sier Nordmeland
Normalt sett er Osen importør av fôr og ikke omvendt. Til tross for tørken tror ikke Nordmeland at noen i området kommer til å selge fôr i år heller. Til det er avlingene for dårlige.
- Vanligvis importerer vi fra Namdalseid og Fosen, men i år kan det tenkes at de må beholde mer selv. Da må vi lenger unna for å få tak i fôr. Jeg vet også at noen har sett på ulike tiltak. De hardest rammede har allerede kjøpt inn rundball, men det kan også bli aktuelt med annen fôring som krossa korn. Dette er en fuktig korn med tilsetningsstoffer som også kjøpes også i rundball, sier Nordmeland.
Han mener bøndene i Trøndelag er heldige som har mer variert grunn enn hva de har lenger sør. Det finnes svidde områder også her, men han slår fast at det på ingen måte er en lik krisesituasjon her. Torsdagens møte blir viktig for å bli enige om best mulig samarbeid i situasjonen.
- Dette er et år hvor alle vil kjøpe fôr. Hvis alle byr over hverandre kommer vi til å tape på det. Derfor må vi finne en løsning hvor vi kan hjelpe alle sammen og samtidig slippe å slakte så mange dyr, påpeker Nordmeland.
Ingen krise
Situasjonen i Åfjord og Roan beskrives ikke som noen krise av Bjørnar Frønes, leder for områdets bondelag. Han forteller imidlertid at det nok er enkeltprodusenter som opplever en betydelig redusering fra et normalt år.
- Noen har tørkesterk mens andre har tørkesvak jord. Dette varierer fra gård til gård. Uansett er nok ikke Åfjord verst stilt. Her har vi også hatt en del nedbør. Mye i juni, men også en del nå, sier Frønes.
Han poengterer viktigheten i at bøndene nå høster alt arealet som kan høstes og tar vare på all halmen. Han antar at prisen på fôr vil øke noe, men oppfordrer folk til å ta en fornuftig pris.
- Vi må være solidariske
Heller ikke ikke i Bjugn blir ikke situasjonen omtalt som noen krise. Bondelagsleder Laila Iren Veie forteller at hun ikke vet om noen som er veldig hardt rammet av tørken i området. Noen har måttet slå førsteslåtten litt tidligere enn normalt, men hun regner med at de er ganske nærme en normal avling. Dette innebærer at de nå gjør seg klare til å hjelpe til i områder der fôret trengs.
- Alle i området tar vare på halmen og berger det vi kan berge. Vi ser for oss at vi kommer til å selge mye fôr sørover og andre steder. Når situasjonen er som den er må vi ta ut alt man kan få fra avlingene, sier Veie
Hun tror at også kornavlingene blir bra i området. Dette innebærer at all halmen nå blir tatt vare på, heller enn å bli kastet. Under torsdagens møte regner hun med at det kommer en oppfordring om at nettopp alt fôret nå blir tatt ut.
- Nå må vi være solidariske med resten av bondestanden i landet. Jeg håper også at politikerne gir støtte til de som er hardest rammet sånn at de får kjøpt fôr. Vi må for all del unngå å slakte ned for mange dyr. For gårdbrukerne dysser dette ned til økonomi, påpeker Veie.
Ettertraktet halm
I begynnelsen av juni opplevde man på Ørlandet i et par dager store nedbørsmengder, såkalt "rotbløyte". Bondelagsleder Andreas Ledsaak forteller at dette har gjort at de ble berget fra den verste tørken. Det er ingen krise i området, men han forteller at avlingene varierer mer i området, enn hva som er normalt. Han antar at noen opplever opp til 30 prosent reduksjon, mens at det også er mange som har avling som normalt.
- Det er stor pågang fra bønder på østlandet som ønsker å kjøpe halm. Selv om halmen ikke er så næringsrik, fungerer den som viktig vomfyll. Den er noe vanskelig for dyrene å fordøye, men dersom man tilsetter ammoniakk blir halmen mer fordøyelig. Denne praksisen er ikke så utbredt i Trøndelag så de få som driver med det merker nok stor pågang til høsten, sier Ledsaak.
På Ørlandet er langt over halvparten av landbruksområdet benyttet til kornproduksjon, som i all hovedsak trenger nedbør i mai og juni, ifølge Ledsaak. Dermed er dagens tørkesituasjon i landet mindre kritisk her.