- Vi i Norge er veldig opptatt av fjell. Vi har 76 synonym for fjell. Danskene har bare 13, sier Veslemøy Lilleengen.

Lørdag åpner hun utstilling med sin mor Aud, og nevø Jonas i Galleri Hans på Ørland kultursenter.

Tre generasjoner Lilleengen behandler det samme temaet gjennom forskjellige kunstformer.

Hvordan fungerer det man med rette må kunne kalle en kunstnerfamilie?

Familieaffære

Fosna-Folket får forstyrre kunstnerne i det de holder på med det første arbeidet med å klargjøre utstillingen før lørdagens åpning. Det skjer etter avtale med kontaktperson for utstillerne, Auds mann Svein Lilleengen.

Datteren Veslemøy er reist inn fra Trondheim der hun nå holder på med sin mastergrad ved Kunstakademiet i Trondheim. Auds barnebarn Jonas Lilleengen er ikke kommet til familiegården på Vestrått enda. Han har ikke revet seg løs fra fjellene rundt Bergen helt enda.

Fosna-Folket spør hvordan tre kunstnere i samme familie blir enige om plasseringen i galleriet for en felles utstilling.

- Vi har et triks. Jeg har to søstre. Vi gir oss over til dem og de har plassert oss rundt. Begge av dem har stor estetisk sans, kjenner oss og kunsten vår godt. Camilla er scenograf så da benytter vi den kompetansen hun har på nettopp scenografi, sier Veslemøy.

- Utstillingen er virkelig et familieprosjekt, sier Aud.

Ørlandsfjell

De tre Lilleengene som lar seg forstyrre mens bilder stilles opp langs veggene og skruer fester de første delene av installasjonene til veggene, er enige om at kunst handler om kommunikasjon.

- Da jeg vokste opp her på Ørlandet trodde jeg en stund at Lerberen var del av de syv søstre på barne-tv. Rusaset var et stort fjell. Jeg hadde en disputt med en venn om hva som er et fjell etter at han sa disse to Ørlandsfjellene slettes ikke var fjell, forteller Veslemøy.

- Jeg gjennomførte en kjapp undersøkelse der jeg ba folk fra hele verden tegne et fjell i boka mi. Alle tegnet spisse, bratte topper. Det var slik ideen til utstillingen kom, sier hun.

- Jonas elsker fjell. Han klatrer rundt i fjellene rundt Bergen i mye av tiden når han ikke jobber hardt med fotografier og video. Jeg har sett mye på fargene i Rusaset og malt dem, sier Aud.

Ingen av bildene er kommet opp på veggene enda. Foto: Jakob Ellingsen

Kommunikasjon

En utstilling ble gradvis til. Kunstnerfamilien utveksler tanker, synspunkter og ideer rundt fjell.

- Veslemøy har utrolig mange ideer. Hun forteller egne og andres historier gjennom sin kunst. Vi snakker mye sammen om ulike tanker og ideer. I vår familie utveksler vi mye impulser, sier Svein.

Dialogen foregår i form av samtaler, brev, men ikke minst møter.

- Jeg får stor inspirasjon og overraskelser når Veslemøy kommer med ting og synspunkter, sier Aud.

- For å ta et eksempel på hvordan kommunikasjonen kan være, så spurte jeg akkurat hvordan Galleri Hans ser ut. Det ble til at jeg brukte en Post-it lapp, litt tilfeldig. Svaret fra mor kom på en Post-it tilbake. Det måtte bli sånn, den visuelle kommunikasjonen, sier Veslemøy.

- Jeg var hjemme hos mamma og tok lappene. De kan det hende jeg får bruk for, sier hun.

Uttrykk

Hvordan er det å vokse opp og finne sitt eget uttrykk i en familie der det allerede etablerte kunstnere i nærfamilien?

- Jeg gjør mange forskjellige ting, med kunst i mange ulike typer materialer og metoder, men maler jo ikke, sier Veslemøy.

- Denne gangen stiller jeg ut malerier. Det har vært så befriende også å male litt non-figurativt igjen. Jeg er kolorist - egentlig, sier Aud.

- Vi har veldig forskjellige uttrykk. Jonas med fotografi og video. Så er vi også fra forskjellige generasjoner så vi har forskjellige referanser på mange ting, sier hun.

De tror heller at idemyldringene og nærheten med familiære kunstnere gjør at man får respons å ta med seg inn i arbeidet.

- Fordi vi alle er kunstnere så vet vi hvor mye arbeid som ligger bak. Vi deler også hvordan det er å være kunstner, å vite at man ikke gjør det for å bli rik og hvordan hverdagen er, sier Veslemøy.

F.v: Aud Lilleengen og Veslemøy Lilleengen ved det som er begynnelsen på en av installasjonene i Galleri Hans. Foto: Jakob Ellingsen

Hva er et fjell?

Men hva er et fjell? Er Lerberen et fjell? Hva med Rusaset, der det ligger som en lang bue og bryter opp det ellers ganske så flate Ørlandet.

- Jeg har laget suvenirer til utstillingen. Vi har behov for suvenirer som ikke bare handler om det historiske maktsenteret rundt Austrått. Rusaset som fjell er så vakkert, med alle fargene og ansiktet i midten. Skal vi gjøre det mindre enn det egentlig er bare fordi det ikke er så veldig høyt, spør Veslemøy og viser frem en genser med den gjenkjennelige fronten av Rusaset vendt mot Austrått, sier Veslemøy.

Hun lover at utstillingen kommer til å avsløre en liten hemmelighet om nettopp Rusaset, noe ikke så mange eller kanskje ingen av de som kommer innom vet.

- I del av utstillingen oppfordrer jeg alle til å stjele med seg en liten bit av Rusaset. Et fysisk minne, litt som å ha en bit av Berlin-muren. Kanskje de nordnorske fjellene er spissere, eller høyere enn Rusasets rundt 285,3 meter. Hvorfor skal vi bry oss om det, spør hun.

Førpremiere

De første to besøkende til utstillingen banker på galleridøren og smyger seg inn i lokalet før et eneste maleri henger på veggene enda.

- Der ser vi det! Kunst er kommunikasjon, det handler om møter med folk, med bilder, gjenstander. Det var et spennende møte der og da, sier Svein.

Veslemøy og Aud er enige i at utstillingsåpningen ikke er det møtet de gleder seg mest til.

- Det hadde vært spennende å hyre inn en stand-inn som utgir seg for å være kunstneren på en åpning en gang, sier Veslemøy.

Men det blir ikke denne gangen. Alt for mange fosninger vet hvordan Lilleengene ser ut i levende live, møter dem på butikken.

Eller kanskje nettopp det at mange vil skjønne at det er ugler i mosen ville gjøre stuntet ekstra spennende. Det er vanskelig å spå hva som skjer når hele Lilleengen-gjengen møtes på Vestrått med en uprøvd, felles idé.