De relativt ferske matkonseptene Fosenmat, Fosenkjøtt, Smørehallen og Flo & Fjæra i Rissa og Stadsbygd legges ned. Sistnevnte vil imidlertid bli drevet videre med andre aktører, opplyser Vangen.
- Dere har jobbet knallhardt for drømmen. Dette har sikkert vært mer som en livsstil. Hvordan er det å måtte gi opp?
- Det er selvfølgelig sårt det. Vi har lagt ned fryktelig mye innsats for å få til dette. Og vi har stått på og jobbet for flere enn bare oss selv. Vi har ivret for samarbeid på Fosen. Vi har hatt visjoner og drømmer om å lykkes med Fosen som matregion, sier Vangen.
Idealisme
Bedriften Fosenmat ble startet høsten 2015. Ikke lenge etter var Fosenkjøtt og pølsemakeriet på Sund i Rissa en realitet. Så fulgte Smørehallen i 2016, før restauranten Flo & Fjæra ble lansert samtidig som gjenåpningen av Museet Kystens Arv på Stadsbygda sommeren i fjor.
- Vi har satset på lokale produsenter og prøvd å få alle til å dra i samme retning, forklarer Vangen.
Han legger ikke skjul på at en god porsjon idealisme har ligget til grunn for satsingen. Gjennom Fosenmat og Smørehallen har Vangen og Mandal distribuert produkter fra lokale produsenter. I Fosenkjøtt har fokuset vært å bruke råvarer fra Fosen-produsenter. Videre har gründerne Vangen og Mandal utviklet egne matprodukter og solgt disse.
- Smørehallen var tenkt som en kolonial og ferskvare med egne produkter samt produkter fra andre produsenter på Fosen. I november i fjor utvidet vi også til fisk og skalldyr.
For mye med hjertet?
Vangen erkjenner at det kan ha blitt vel mye idealisme. For mye hjerte og litt for lite hode.
- Er det ikke marked for å satse på noe sånt på Fosen?
- Jeg har lyst til å si nei når du spør i dag. Vi hadde håpet at det gikk an å få det til. Men når dagligvaren er konkurrenten, blir det vanskelig. Jeg vet ikke om markedet og kundene utpå her er nok opptatt av det vi er opptatt av. Om kjøttet kommer fra Rissa eller Verdal. Jeg vet ikke om folk bryr seg om det. Vi har kanskje tenkt for mye med hjertet og for lite med hodet. Det er idealisme bak dette, men så lenge de fleste ikke bryr seg, er det vanskelig. Det er ikke sikkert at tida er inne. Dersom vi hadde startet et sånt konsept i Trondheim eller i hvilken som helst annen by, tror jeg det kan ha slått an mye mer. Konseptet vårt er bra, men det ikke sikkert at det er bruk for det utpå her nå. Eller kanskje folk ikke er klare for det, sier gründeren.
- Tøft fra dag én
Beslutningen om å legge ned bedriftene ble tatt mandag denne uka. I tillegg til Vangen og Mandal, er også to andre ansatte berørt av den styrte avviklingen.
- Det er for dårlig kundegrunnlag og for lite volum, forklarer Vangen.
- Når forsto dere at det ble tøft å få dette til å gå rundt?
- Det var tøft fra dag én. Vi har arbeidet for å holde hjulene i gang i håp om at ting skulle løsne. Vi har i to år jobbet hardt med kommunen for å forsøke å løse opp i noen fylkesavtaler. Det ville gitt oss mulighet til å levere mat til det offentlige, for eksempel et sykehjem. Det hadde vært viktig for oss å ha dette som en sikkerhet i bunnen. Dessverre lyktes vi ikke, svarer han.
Vangen legger ikke skjul på at satsingen har kostet, men engasjementet for lokalmat gjorde det mulig å holde ut utallige arbeidstimer.
- Det var derfor vi holdt ut. Det var givende. Men nå bestemte vi oss for at det var lurt å stoppe før leverandørgjelda ble alt for høy, før vi mistet kjerring, unger, vennskap og det som er. Jeg tror det var den rette tida.
Hva nå?
Per i dag har ikke Vangen noen nye prosjekt på trappene.
- Akkurat nå driver vi og avvikler driften. Vi har et lager som skal selges, så har vi mye utstyr stående. Forhåpentligvis er det noen lokale som er interessert i utstyret. Vi har et kjøkken i Smørehallen og et pølsemakeri på Sund, forklarer han.
Vangen håper at flere tør å satse på lignende konsept på Fosen i fremtiden.
- Vi håper for all del at ikke andre slutter å utvikle seg fordi om vi legger ned.
- Dere har stått på i tre år nå. Er du utmattet eller tent på å satse på noe nytt?
- Det er ikke slik at vi mister alt det vi har jobbet for. Jeg kommer til å fortsette med yrket og lidenskapen. I hvilken forpakning, vet jeg imidlertid ikke. Nå står det åpent. Jeg håper noen har bruk for kompetansen og kunnskapen vår. Disse årene har vært en utrolig lærerik periode. Vi vet hvor skoen trykker, påpeker Vangen.