Da vi kjørte rundt i «U-biler»

Norske biler registrert før april 1971 hadde kun én  bokstav i registreringsnummeret. Fosen var i «U-bil-land».

Ombordkjøring på MF Lagatun i Trondheim på 1960-tallet ved sambandet Skansen - Vanvikan. Bilene er alle U-registrert. MF Lagtun, som på tampen av sin levetid bar navnet Lagabru, ble hogd opp ved Fosen Gjenvinning i Stoksund i januar i år. Ferga gikk i sambandet fram til det ble nedlagt i 1980. 

Registreringsnumrene fordeles i dag fortløpende ved registrering. Unntak er gjort for kongehuset, som fortsatt kan benytte serien A-1 til A-9 ved nyregistrering. På bildet har vi kongehusets A1 under ei utstilling i Trondheim. FOTO: Kjartan Hauglid, Det kongelige hoff. 

Gammeldagan

Fra 1. april 1971 gikk vi over til å få doble bokstaver på registreringsskiltene. Alle åra fra 1913 og til da var «U» tildelt Søndre Trondhjems amt/Sør-Trøndelag. 

Kun sifre

Registreringsskiltene på motorvogner er noe vi har hatt så og si siden bilens barndom her til lands. Fra april 1900 til 1913 innholdt de imidlertid kun sifre.

Se også:



Ordningen ble innført etter to kongelige resolusjoner i 1899. For Kristiania/Oslo og Trondhjem/Trondheim ble bestemmelsene tatt inn i politivedtektene. Kun ett skilt bak var påkrevd, ifølge Wikipedia. For amtene var kravet bare et skilt på venstre side av bilen som viste eiers navn og adresse.

Egne registre

I 1904-1906 kom nye regler for amtene. Automobiler skulle nå ha et skilt bak med sifre på 12 cm og eiers hjemsted med bokstaver på 6 centimeter. Hvert amt førte sine egne registre med hver sine nummerserier. Eieren kunne selv lage skiltet eller få det laget av skiltmaler. Ved registrering ble skiltet påsatt en blyplombe av politikammeret.

LES OGSÅ:
*

Dette hadde ikke skjedd på 103 år

Da Sissel Schølberg og Øyvind Dalen i Rissa ble trillingforeldre 8. august i år, var det 103 år siden kommunen hadde opplevd noe tilsvarende.


* Bestemor Duck hadde dette før deg

Nummerfordelingen, både i hovedstaden og øvrige distrikter, ble endret flere ganger mellom 1913 og 1940. En sterk økning i antall biler etter 1. verdenskrig førte til at nummerseriene måtte utvides til fem sifre.

Brannbiler unntatt

Biler som tilhørte brannvesenene ble ikke tatt inn i det ordinære registeret, men ført i egne protokoller med egne nummerserier. Eksempler på skilter er K-BV-1 i Kristiansand, I-AB-1 i Arendal og D-B-1 i Drammen.

Nye forskrifter trådte i kraft fra nyttår 1927. Motorsykler skulle nå ha to skiltplater. Den fremre skulle plasseres på langs av skjermen, den bakre på tvers. Enkelte biler brukt i næring fikk undertekst på skiltet. Blant undertekstene kan «rutevogn», «turvogn», «leievogn» og «drosche/drosje» nevnes, alle betegnelsene skrevet med versaler.

Registreringsplikt for sykler

Fra 17. januar 1929 ble det innført støpte skilt. Det var flere produsenter, så standardiseringen ble ikke gjennomført helt og fullt. Man så både skilt med tegn støpt i ett med bakplaten og andre skilt med tegn naglet til standard bakplater. Bakplatene varierte fra helt glatt til kuplet og smårutet.

Motorsykler var ikke registreringspliktige på samme måte som biler. Derimot var det registreringsplikt for sykler i flere amter, og endel motorsykler er ført i disse registre. Praksis var svært forskjellig mellom amtene.

Lang overgangsperiode

Fra 3. juni 1942 ble kjennemerkene ytterligere standardisert og noe modernisert. Bilsakkyndige kjøpte nå selv inn skiltplatene og utleverte dem ved registrering. Bruk av kontroll-plombe opphørte. Skiltplatene ble nå laget i aluminiumsplater med pregede tegn, men innføringen av disse over hele landet tok tid, sannsynligvis varte overgangsperioden til langt ut i 1950-årene.

A1 til A9

Dagens skiltsystem ble altså innført fra 1. april 1971. Tildelt nummer følger nå kjøretøyet ut dets levetid, og resirkuleres ikke. Numrene fordeles fortløpende ved registreringen. Unntak er gjort for kongehuset, som fortsatt kan benytte serien A-1 til A-9 ved nyregistrering, ifølge Wikipedia.

Siden innføringen er det gjort noen endringer i fordelingen av bokstavkombinasjoner mellom politidistriktene.

Fra 1. januar 2009 ble skiltene laget i plast med litt endrede skrifttyper, men fra 1. januar 2012 gikk man igjen over å lage skiltene av aluminium.

LES OGSÅ: Det var med denne det hele startet

Gammeldagan