Disse fosningene trosset 17. mai-forbudet under krigen

På grunn av koronakrisen får vi i år en ekstraordinær feiring av nasjonaldagen vår. Nesten litt sånn som under krigen.

Arne Dahl har sendt inn dette bildet på vegne av sin onkel Asbjørn Dahl (88) i Leksvik. Det ble tatt 17. mai 1940 utenfor Grande landhandel. Personene på bildet er fra høyre: Einar Bones, Asbjørn Dahl, Eiliv Hagen, Torbjørn Lyng og Jan Tømmerdal. Gutten i grøfta er Magne Storli.  

Gammeldagan

Men ellers uten sammenligning for øvrig. For under 2. verdenskrig var det den tyske okkupasjonsmakten som la ned forbud mot ulike deler av den tradisjonelle norske feiringen av 17. mai.

SE OGSÅ: Slik feiret vi fosninger 17. mai i gamle dager - Fosna-Folket

NS

Gjennom krigsårene ble det gjennomført en annen type feiring på denne datoen. Nasjonal Samling, den eneste politiske partiet som ble tillatt av nazistene, hadde 17. mai 1933 som stiftelsesdag. Denne dagen ble derfor benyttet av Vidkun Quislings hird til å markere akkurat dette. Hirden fungerte som partiets politiske tropper, tilsvarende Sturmabteilungen i det nasjonalsosialistiske Tyskland.

Okkupasjonsmakten var klar over hvilken betydning feiringen av Norges grunnlov hadde for landets befolkning. Av den grunn ble det iverksatt flere tiltak for å dempe feiringen. Allerede i det første okkupasjonsåret, 1940, ble all feiring og flagging på nasjonaldagen forbudt. Det ble videre strengt forbudt å synge nasjonalsangen.

Dette bildet tatt på nasjonaldagen i 1942 eller 1943 i Bessaker, Åfjord. Bak fra venstre: Johan Hopstad, Asbjørn Berg og Rolf Haugen. De to små framfor er Nils Fagerdal og Nils Johansen. Fremst fra venstre: Knut Hopstad, Enok Iversen, Odd Haugen, Magnar Pettersen og Willy Vekkavik.  


SE OGSÅ: Slik feiret fosningene 17. mai i 1945 - Fosna-Folket

Ordinær virkedag

Etter hvert ble dagen bestemt å være en ordinær virkedag. I Adresseavisen 14. mai 1943 kunne man for eksempel lese:

«17. mai skal være virkedag i år. Ved lov av 13. ds. er det fastsatt at 17. i år skal være vanlig virkedag. Denne lov går foran bestemmelser i lover, lukningsvedtekter, tariffavtaler eller andre avtaler om at 17. mai helt eller delvis skal være fridag eller regnes som helgedag. Etter dette skal arbeidet gå sin gang på 17. mai i år og forretninger og utsalgssteder, deriblant også Vinmonopolets utsalg, skal holde åpent som vanlig. Det gjelder ikke noe særskilt om lønningene, som blir som for vanlige virkedager. De arbeidstakere som etter er avtale har hel eller delvis fridag på 17. mal har heller ikke krav på å få tilsvarende fritid seinere. Loven gjelder bare for 17. mai 1943.»

«Sang og høirøstet tale»

Dette bildet ble tatt ved Eide-gården i Bjugn, Ørland, etter at man hadde gått i 17.mai-tog under krigen. Bak fra venstre: Aarstein Waade, lærer Tone Ravndalen, Bårna Borgfjord, Synnøve Johansen Grinnell, Kjellrun Hyllmark Gjøgali, Marie Johansen (står rett foran Kjellrun som har hvit sløyfe i håret), Ellen Waade, Mildrid Dahl Foss, Inga Sæther, Solveig Sæther Johnsen, Sverre Aune og Ingrid Eide Vasskog (mørkt hår). Foran f.v.: Roar Johnsen, Torbjørn Møllergård, Anne Mari Møllergård Melum, Kristmar Aune, Mildrid Waade (står foran med hvit lue), Hallvard Waade, Ketil Sauer, John Brandvik, Snorre Mebostad, Ragnar Eide og Paul Hyllmark. 



På plakater kunne man under krigen også lese:

«Sang og høirøstet tale er strengt forbudt 17. mai efter ordre fra Politiet».

17. mai 1941 var også fastsatt som en vanlig virkedag i Norge. Etter konferanse med blant annet Josef A.H. Terboven, som var den øverste sivile tyske leder i Norge under okkupasjonen, ble det dog tillat med flagging fra stang. Det var imidlertid fortsatt forbudt både å bære det norske flagget og å kle seg i dets farger.

Hammer skolekrets i Markabygda i Stadsbygd, Indre Fosen, 17. mai 1942. 


SE OGSÅ: Se bildene fra Fosen under 2. verdenskrig - Fosna-Folket

Bindersen

Gjennom krigen skulle det bli en utrettelig kamp mellom nazister og nordmenn som ville vise sin motstand og norskhet. En binders i jakkeoppslaget ble blant annet brukt som et tegn på samhold. Det var høsten 1940 at noen studenter først kom til enighet om at en binders i knapphullet skulle være et symbol for nettopp samhold. Påfunnet skulle snart spre seg.

Selv om det å gå i 17. mai-tog, synge nasjonalsangen og vifte med det norske flagget var forbudet under krigsårene, var det en god del som brøt med dette. Som vi ser av de bildene vi her har tatt med. Dette er kjent fra ikke minst de mindre lokalsamfunnene, hvor tyskerne ikke hadde så god kontroll. Da var det langt verre å gjennomføre det samme i de større byene.