Illustrasjonsbildet viser smittede av spanskesyken samlet på et sykehus ved Fort Riley i Kansas i USA i 1918.   Foto: AP

Da «spanska» herjet med fosningene

Det er ikke første gang et influensavirus skaper kaos.

Influensapandemien i 1918, vanligvis omtalt som spanskesyken, var en global pandemi som herjet fra januar 1918 til desember 1920.

H1N1-influensaviruset

Sykdommen var forårsaket av H1N1-influensaviruset, ifølge Wikipedia.

Det er anslått at en firedel av verdens befolkning ble smittet, det vil si en halv milliard mennesker av den daværende befolkningen på 1,8-1,9 milliarder. Spanskesyken er en av de dødeligste pandemiene noensinne. Beregninger av antall ofre er usikre: Anslag fra 17 millioner døde til 100 millioner døde, og med 50 millioner som vanlig tall.

Det er blitt estimert at 1,2 millioner nordmenn ble smittet, ifølge samme kilde. Av disse antas det at cirka 15 000 døde. Dødeligheten var høyest blant samer, trolig på grunn av manglende opparbeidelse av immunitet fra tidligere pandemier. Spanskesyken opptrådte i tre bølger: sommeren 1918, høsten 1918 og vinteren 1918/1919.

28 døde i Bjørnør

Eivind Bremnes på Garten i Ørland, har levert oss følgende om noen av konsekvensene for Fosen den gangen. Han skriver:

«For hundre år siden herjet spanskesyken verden over og tok livet av minst femti millioner mennesker. Myndighetene advarer i disse dager eldre og de med svekket motstand mot det nye koronaviruset. Spanskesyken rammet annerledes, også her i Fosen.

Vi tar en titt i kirkebøkene for Bjørnør, de gamle kommunene Osen, Roan og Stoksund. Totalt døde 28 mennesker der av spanska, som denne influensatypen også ble kalt. Osen ble lettest rammet, bare 3 døde er registrert. Roan hadde 13 døde, Stoksund 12. Det første dødsfallet av denne sykdommen er 4. august 1918 da 23-åringen Normann Nilsen Vikaunet dør. Hovedtyngden av dødsfall kommer i oktober og november. Våren 1919 er det stilt, men høsten 1919 kommer det en ny epidemi. Siste dødsfallet i Bjørnør er Lina Johansdatter Eide som dør nyttårsaften 1919.

Barn og eldre berget best

Når vi ser på aldersgruppene og kjønnsfordelingen av dem som døde, oppdager vi noe spesielt: Det var 20 menn og 6 kvinner i alderen 15 til 32 år som døde. I tillegg var det bare nevnte Lina Eide på 48 år og 79-åringen Thomas Pedersen Sumstad utenom denne aldersgruppen. Tomas overlevde egentlig spanska, i kirkeboka står det at dødsårsaken var «Hjerneslag etter spanskesyken». Ingen barn under 15 år er registrert døde, også de eldre over 32 år greide seg nesten uten unntak. Kjønnsfordelingen er også spesiell: Høsten 1918 døde 19 unge menn og bare ei kvinne i aldersgruppen 15–32 år. I neste bølge høsten 1919 døde 5 kvinner og en mann i denne aldersgruppen.

Ørland

Sammenligner vi med Ørlandet med totalt 24 døde, døde 10 menn og 4 kvinner i alderen 15–32 år høsten 1918. I tillegg døde en mann på 38 år og ei kvinne på 36. Her ser det ikke ut til at bølgen høsten 1919 rammet, men det var noen sporadiske dødsfall utover våren 1919: Tre unge kvinner og to jenter på henholdsvis 1 og 5 år. Av mannskjønn døde to menn på henholdsvis 19 og 76 år samt en liten gutt. Hvorfor spanskesyken i hovedsak rammet ungdommer i sin beste alder, er det mange teorier om.

Brødrene Ingvald og Kristian Steen i Roan omkom begge i spanskesyken med bare en måneds mellomrom. 



To brødre

Alle disse dødsfallene som rammet så mange unge, skapte stor sorg og savn i de små bygdesamfunnene. En familie fra gamle Jøssund kommune, Søren og Ingeborg Steen med 6 barn, kjøpte seg gård i Kråkfjorden, Roan, tre år før spanskesyken slo til. Den eldste sønnen Ingvald, 21 år gammel, giftet seg sommeren 1918 med sin Anna. De hadde ei lita jente. Fire måneder senere tok spanska ham. En måned etter døde broren Kristian på 19 år av samme sykdommen. Ungjenta Cecilia Lindbak skrev hvert sitt dikt til begravelsene.»

Har du bidrag til «Fra gamle dager»-spalten/Gammeldagan?
Send en mail til: terje.dybvik@fosna-folket.no!