Mye forandret på 100 år - men ikke alt

Mye har forandret seg på Bessaker i Roan på rundt hundre år.

Norsk Lystryk- & Reproduktionsanstalt/Christian Svarstad

Gammeldagan

Bruk pilen til å skyve mellom bildene!

Naturlig nok. Men ikke alt – det viser «bildeslideren» over. Tre av bolighusene står den dag i dag.

Det gamle bildet hadde vi på trykk i spalten «Fra gamle dager» i februar. Det inspirerte Christian Svarstad til å ta et nytt bilde fra samme vinkel og her er altså resultatet.


Tidlig på 1900-tallet

Linda Grande på Ørlandet hadde lånt ut postkortet. Vår tekst da saken sto på trykk i februar var som følger:

Kortet er fra tidlig på 1900-tallet. Nøyaktig år har vi ikke, men der kan kanskje noen av leserne bidra med utfyllende informasjon? Postkortet var utgitt av Norsk Lystryk- & Reproduktionsanstalt i Kristiania, det vil si Oslo, i sin tid og ble merket «Kra. 484».

Angående innledningen, så er det naturlig nok kull/kol, som ble solgt sammen med ved i brygga til venstre på bildet. «Kul» var den gamle skrivemåten. Kommersielt utvinnbare reserver av kull i Norge per i dag, finnes kun på Svalbard.

LES OGSÅ:
* Var 50 i 1928 - slik ser det ut i dag
* Jernbanen gikk foran Libra Shopping
* Se hva 100 år har gjort med dette landskapet
* Fra søppelfylling til kultursenter
* Se hvordan Høybakken i Bjugn har forandret seg
* Sjekk ut forvandlingen av Botngård

Store Norske

På Svalbard har utvinningen skjedd i regi av Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS (SNSK) – i dagligtale omtalt som Store Norske.

Store Norske ble stiftet i november 1916. Selskapet overtok da gruvedrifta i Longyearbyen etter det amerikanske selskapet Arctic Coal Company. Siden har Store Norske drevet kullgruver på Svalbard kontinuerlig med unntak av et opphold under 2. verdenskrig.

Før oljen

Om den opprinnelige bruken av kull i Norge skriver Store Norske på sin hjemmeside:

«Kull var verdens viktigste energikilde frem til 1960-tallet, da oljen overtok denne rollen. Likevel er kull fortsatt det viktigste drivstoffet for produksjon av elektrisitet. Over 40 prosent av verdens elektrisitet produseres i kullkraftverk, og 25 prosent av menneskehetens totale energiproduksjon er basert på kull.

Koks

Det andre hovedbruksområdet for kull er ulike kjemiske prosesser, hvorav jern- og stålproduksjonen er den viktigste. Det er da vanlig å raffinere kullet til koks på forhånd, ved at flyktige bestanddeler drives ut i en egen prosess. Koksen benyttes deretter som reduksjonsmiddel i rensing av jernmalm og raffinering av jern til stål.

I tillegg benyttes kull blant annet i fremstillingen av sement, kunstgjødsel, plaststoffer, verktøy og farmasøytiske produkter, og som tilsetning ved støping av ulike metallegeringer.

Den største fossile
energireserven

Verdens totale steinkullproduksjon var 5,8 milliarder tonn i 2008. I tillegg kommer brunkullproduksjonen på 950 millioner tonn. I 2009 produserte Store Norske 2.5 millioner tonn kull.
På verdensbasis utgjør kullet den største fossile energireserven. De kjente kullreservene er spredt i mer enn 100 land, med de største reservene i USA, det tidligere Sovjetunionen, Kina, Australia og India. Med dagens produksjonsnivå vil verdens kullreserver vare i cirka 200 år.»

Bessaker unntaket

I 1957-utgaven av Norges Bebyggelse står det å lese at det ikke er noen tettbebyggelse i Roan kommune. Bessaker er eneste unntak, da man her finne noen få hus inntil hverandre. Den naturlige havna har stått sentralt opp gjennom tidene. Tidligere hadde ikke minst hurtigruta fast anløp der.

Det ligger et dampskip til kai på hovedbildet. Drar noen kjensel på det, så ønsker vi tilbakemelding på det.