Det skeive hus

Enhver som skal oppføre et byggverk, vet hvor viktig det er å gjøre et solid arbeid med grunnmuren. For: Hvis det er en skeivhet i grunnmuren, vil det forplante seg til hele bygget, skriver Tore Nilsen, tidligere leder i Kontrollutvalget i Bjugn kommune, i dette leserinnlegget.

Tore Nilsen.  Foto: Terje Dybvik

Debatt

Etter vedtaket om tvangssammenslåing av Bjugn og Ørland ble det opprettet ei fellesnemd samt et antall utvalg og grupper for samkjøring og planlegging av ulike samfunnsfelt. De fikk altså i oppdrag å bygge grunnmuren for nye Ørland kommune. Jeg hadde da ei bred kontaktflate mot mange av disse gruppene, og det var en merkelig samstemt kommentar som gikk igjen blant bjugndelegatene, nærmest uansett utvalg. «Vi har ikke stort å stille opp med – vi er allerede langt bakpå. Ørlendingene har visst planlagt ferdig alt på forhånd, med kart, oppstartprosjekter, kostnadsberegninger og konsekvensutredninger. Våre forslag blir møtt med at «nei, men det har vi allerede ferdigutreda hos oss, toget er på skinnene, så dette må nok bli sånn som vi sier.»

God planlegging er nøkkelen til suksess. Men god og grundig planlegging koster, og rause budsjetter er ikke noe som en er bortskjemt med i kommuneøkonomien. Selv om Bjugn hadde vært på Robek, var det ikke lenge siden Ørland var på den samme lista (2005). Begge kommunene hadde dermed en stram økonomi, så da spurte man seg: hvordan kunne det ha seg at Ørland plutselig hadde hatt så mye penger å bruke på et slikt utstrakt planarbeid?

I ettertid vet vi mer. Før blekket var tørt på kampflyvedtaket, var Ørlands rådsnare rådmann i gang med en søknad til fylkesmannen om skjønnsmidler for å sikre en vellykket etablering av kampflybasen. Fylkesmannen innså at det trengtes penger, men forsvarsminister Barth Eide hadde presisert i et foredrag i kulturhuset på Brekstad like etter kampflyvedtaket at «Ørland og Bjugn er begge forsvarskommuner», store områder ble bandlagt også i Bjugn. Begge kommunene forventet sterk folketallsvekst, begge hadde behov for avbøtende tiltak og tilskudd til planlegging av samfunnsutvikling. Dermed ville fylkesmannen bidra til å skaffe penger til et slikt viktig prosjektarbeid: 11 millioner fra sin egen pott, og bistand til å søke om ytterligere 20 millioner fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Pluss symbolske 200 000 fra Sør-Trøndelag fylkeskommune. Betingelsen var at Ørland måtte inkludere Bjugn som medsøker til skjønnsmidlene, og ulempen var at Ørland måtte finne seg i å dele disse midlene med Bjugn.

Det ble, dessverre for Bjugn, aldri presisert hvilken nøkkel disse midlene skulle fordeles etter. Ørland mente, rimelig nok, at de ville få de klart største ulempene og de mest prekære utfordringene med kampflybasen, dessuten skulle de to kommunene slås sammen snart uansett, så det var jo i Ørlands egen interesse å dele midlene rettferdig mellom de to søkerkommunene.

Ved inngangen til 2013 satt Ørland plutselig med 31 millioner kroner på konto, bare til planlegging og «avbøtende tiltak», oppå og på sida av vanlige budsjetter, slusa forbi det meste av politiske vedtak og diskusjoner, fullstendig overlatt til ei lita, svært målretta ledergruppe som hadde alle fullmakter over hvordan disse pengene skulle disponeres i de to kommunene.

Og hvordan ble de disponert? Det har vist seg umulig å få ut klare tall og avsluttende regnskapsrapport for Utviklingsprosjektet. Men om vi ser på fordelingen av stillingsprosentene mot prosjektets avslutning i 2015, tegner det seg et ganske klart mønster. Vi markerer Ørlands deler av prosjektet med gult, felles stillinger med grønt, og Bjugns stillinger med blått.

Ruralis’ prosjektevaluering sier: «i utgangspunktet var det tenkt at kommunikasjonsansvarlig og tilflytningskoordinatoren skulle jobbe med begge kommunene, med de har i all hovedsak jobbet for Ørland»; og «At de fleste i Utviklingsprosjektet, også de som i utgangspunktet skulle jobbe for begge kommunene, hadde arbeidssted i Ørland, bidro også til at samarbeid om utviklingsspørsmål mellom de to kommunene til tider ble opplevd som vanskelig.»

Leder/samfunnsutvikler


100%



prosjektleder areal


100%



tilflyttings- og inkluderingsansvarlig


100%



kommunikasjonsansvarlig


100%



Prosjektsekretær


50%



+ Et antall stillinger til plan og drift, delvis finansiert av Ørland kommune, delvis av prosjektet.










Prosjektleder landbruk


50%



Landbruksutvikler


70%



Kontroller


20%








Samfunnsutvikler


100%



Vi anslår at Ørlands andel av prosjektet endte opp med ca. sju hele stillinger. Bjugn fikk en.

Ruralis’ konklusjon for tidligere Ørland er at «Mye av grunnlaget for næringsutvikling og tilflytning er lagt gjennom Utviklingsprosjektets omfattende arbeid med reguleringsplaner for næringsdrift, landbruksutvikling, boligbygging og byutvikling. Nå handler det mest om å ha ressurser til å sette disse planene ut i livet».

Tidligere Ørland kommune skaffet seg slik et fantastisk forsprang ved å ta seg disposisjonsrett over anslagsvis 25-27 millioner av denne potten til detaljert og grundig planlegging som garantert tok mye press bort fra tilsvarende arbeidsoppgaver i kommunens ordinære drift. Denne forfordelingen i planleggingsarbeidet rammer utvilsomt alle deler av nye Ørland som ikke fikk nyte godt av disse skjønnsmidlene, der utviklingen står i startgropa, sammenlignet med tidligere Ørland, der planleggingen ved hjelp av disse titalls millionene er kommet mye lenger. En naturlig konsekvens må være at det nå legges tilsvarende muskler inn for et tilsvarende grundig planarbeid for resten av nye Ørland kommune, altså tidligere Bjugn.

Mange tror at infrastruktur handler om «hvor ofte er en privatperson egentlig på rådhuset?» Men infrastruktur handler i realiteten om attraktivitet og privatøkonomi. En boligeier i Bjugn med tilgang på barnehage, skoler, legekontor og kjøpesenter i sin umiddelbare nærhet, kan regne med å få igjen det han ga for huset sitt den dagen han vil selge det til neste barnefamilie. Dersom Bjugn over tid skal tappes for alle tjenester og all infrastruktur, er det privatpersoner i tidligere Bjugn som betaler regninga for sentralisering, mens den samme sentraliseringen rent faktisk subsidierer og tilgodeser folk som eier bolig og næringsareal på Brekstad.

Styret i Ørland Høyre beskriver i et leserinnlegg i FF 8. september to forutsetninger for å lykkes med å bygge et godt omdømme: 1. Å videreutvikle Bjugn (uten at det står noe mer om hvordan). 2. «At Brekstad videreutvikles som kystbyen med et attraktivt handelssenter og bosted med urbane kvaliteter der det legges til rette for kunnskapsbaserte jobber, regionale funksjoner og et viktig transportknutepunkt.» Denne slagsida er som forventet, men slår i hjel påstanden om at de ønsker å utvikle hele kommunen. Videre påstår leserinnlegget at Ørland Høyre forholder seg til prosjektplan og styringsdokument vedtatt av fellesnemda. Som allerede påpekt, har styringsdokumentet i seg sjøl ei sterk slagside, noe som er forklarlig ut fra at tidligere Ørland brukte nesten alle skjønnsmidlene til å planlegge innenfor egne kommunegrenser.

Men det som er mer alvorlig, er at sentrale deler av Ørland Høyre slett ikke forholder seg til dette styringsdokumentet. Hvordan kan de i så fall forsvare at de (sammen med FrP) har fremmet forslag om at administrasjonen «så snart som mulig legger fram en sak om flytting fra det gamle rådhuset i Bjugn til rådhuset og næringens hus, med sikte på salg av det gamle rådhuset i Bjugn»? Her er det snakk om inntil 70 ansatte som skal fordeles på tidligere Statens hus og Næringens hus på Brekstad, et grep som raskt vil skyve fagmiljøet i Bjugn under en kritisk masse. Selv om det blir sittende igjen noen få sjeler i tidligere Statens hus, hvor lenge er det realistisk at dette vil opprettholdes? Man kan også gjerne påstå at det er snakk om en utredning, men gitt at kommunen har såpass stram økonomi, hvor fornuftig er det å bruke flerfoldige administrative månedsverk på å utrede et forslag som går tvert i mot intensjonene i det før nevnte Styringsdokument?

Hvis nye Ørlands politiske og administrative ledelse sier seg tilfreds med at grunnmuren på denne nye kommunen skal få lov til å være så skeiv, og sjøl bidrar til at bygget blir stadig skeivere, er det ikke rart at sprekkene allerede begynner å vise seg. Dersom ingenting gjøres for å rette disse skeivhetene, vil vi snart se et byggverk som ligner på tårnet i Pisa. Og før eller senere vil tyngdekraften ta det, og hele byggverket vil ligge i grus.

Det er i så fall en varslet kollaps.

Tore Nilsen
Tidligere leder i Kontrollutvalget i Bjugn

------------------

Har du lyst til å få ditt leserinnlegg på trykk? Send det inn til redaksjonen@fosna-folket.no

Du finner alle leserinnlegg som er publisert på Fosna-Folkets nettsider på Debatt-siden ved å trykke her.