Senskader til besvær

Tina Marie Rødde Paulsen har skrevet dette leserinnlegget.

Tannlege i arbeid.   Foto: Frank May / NTB

Debatt

Så skjedde det igjen … en tann ble delt i to og jeg spyttet gammel fylling. Dette er jo ikke så uvanlig tenker sikker mange.

Har du hørt om traumatisert munnhule?

Det betyr at personer har opplevd oral traume. Dette gir i mange tilfeller senskader. For egen del må jeg ha skinne om natta, for å avlaste tennene. Jeg jobber hardt med kjeven om natta og dagen uten at jeg er i en fysisk kamp. Natta skal jo kroppen slappe av å være i ro, det skjer ikke i min kropp, den jobber døgnet rundt og tør ikke slappe av, selv om jeg vil.

Overgrepene er over for mange, mange år siden - men kroppen kjemper allikevel en kamp døgnet rundt.

Siden jeg ble påført traumer og fikk senskader, fikk jeg støtte til tannbehandling med mere og jeg opplevde det som et magert plaster fra storsamfunnet som ikke evnet å beskytte meg mot overgripere. De vonde erfaringene plager meg ikke mer men det gjør senskadene som jeg ikke kan stoppe, de lever på en måte et eget liv. Jeg har knust mange tenner i nattens indre kamper og det har kostet redsel, smerte og «Flash back» og at kroppen har frosset fast uten i stand til å reagere rasjonelt, den er ofte i rød alarm beredskap, selv om intellektet sier at faren er over for mange år siden.

På dagtid går det stort sett bra men det er verre på natten da kroppen blir påtvunget hvile, det må den ha men allikevel jobber den på høygir. Dette gir slitasjer av ulik slag.

For meg var det et stort slag da den sittende regjering valgte å snu ryggen til den lille rettferdigheten jeg opplevde jeg fikk som et lite plaster. Lokale tannleger skulle ikke få reparere senskadene selv om det for meg betydde trygghet. Det måtte legges til spesialister i de største byene og en måtte søke- selv om et av støttepartiene sier at en skal hjelpe i nærmiljøene, det gjelder ikke distriktene.

Jeg vil at storsamfunnet igjen er med på å gi plaster til de gruppene som har senskader etter traumer som er blitt påført av voksne mot barn. Jeg opplever stadig å høre at det skal bygges opp hjelpeapparat i nærmiljøet der vi bor, men det er blitt radert bort og sentralisert vekk. Dette er et hån mot meg og andre i lik situasjon.

Jeg er takknemlig for at jeg har en lokal tannlege som tar mine traumer på alvor og har brukt lang tid på å trygge meg i tannlegestolen, jeg har erfaring med å måtte dra til Trondheim og da brukte jeg flere uker før behandling og etter behandling å overleve og var ikke i stand til å jobbe, jeg eksisterte bare. Nå bruker jeg maks to timer, jeg er trygg. Kostnadene blir alt for store og mange velger det bort og da sier det seg selv at deg er umulig å bite i fra seg, samt at smilet blir uten å vise fram tenner, de mangler.

Dette er en av grunnene til at jeg stemmer Arbeiderpartiet og jeg vil jobbe for at vi får reversert de usosiale kuttene.

Tannhelse! Fysioterapi! Et samfunn hvor vi yter etter evne og mottar ved behov og ikke den skjevfordelingen vi har opplevd de siste 8 åra. Det som hendte meg valgte jeg aldri! Jeg kan velge å gi min stemme for et mer likestilt samfunn, det er derfor jeg bærer med stolthet genseren min hvor det står: Nå er det vanlige folk sin tur.

Bruk stemmeretten. Jeg bruker min og den går til Arbeiderpartiet.

Tina Marie Rødde Paulsen

------------------

Har du lyst til å få ditt leserinnlegg på trykk? Send det inn til redaksjonen@fosna-folket.no

Du finner alle leserinnlegg som er publisert på Fosna-Folkets nettsider på Debatt-siden ved å trykke her.