«Vi etterstreber balanse» - men lykkes vi?

Kjartan Braa har sendt inn dette leserinnlegget.

Bjugn sentrum.  Foto: Jakob Ellingsen

Debatt

Fosna-folkets spørreundersøkelse om eventuell deling av Bjugn og Ørland kommuner, utført av Norfakta, viser at seks av ti ny-ørlendinger vil beholde den nye, tvangssammenslåtte kommunen. Avisa kjører to redaksjonelle saker som kommentar og utdyping til denne spørreundersøkelsen, og intervjuer tre (tilfeldige?) tilflyttere om tallene i undersøkelsen. Alle tre bor på selve Brekstad. En driver næring på Brekstad, en er ansatt som miljøarbeider i nye Ørland kommune, en er leder for kino og bibliotek på Brekstad. Fosna-Folket etterstreber sikkert balanse. Men lykkes de særlig godt?

En av de tre som er intervjuet var tidligere tilsatt som kommunikasjonsansvarlig på et prosjekt for Bjugn og Ørland kommuner, der evalueringen av prosjektet bemerker: «I utgangspunktet var det tenkt at kommunikasjonsansvarlig og tilflyttingskoordinatoren skulle jobbe med begge kommunene, men de har i all hovedsak jobbet for Ørland». De etterstrebet helt sikkert balanse. Men de lyktes vel ikke spesielt godt?

Kulturforetaket Rorets årsrapport viser at i 2020 ble 4,9 millioner brukt på ulike prosjekter i tidligere Ørland, mot 93.000 i tidligere Bjugn. I styret for Roret finner vi tre tidligere ørlendinger og en tidligere bjugning. Om man går på Rorets hjemmeside, finner man tilbud på ulike opplevelsespakker. Tilsammen tre foretak i tidligere Bjugn er promotert: Fosenhallen, Mølnargården og Ankeret brygge i Lysøysund. Fra Ørland: Ørland klatrehall, Action Ørland, Hovde gård, Austråttborgen, Austrått fort, Uthaugsgården, Hanna Ryggen-senteret, Galleri Hans, skulpturvandring i Brekstadgata, Ørland kysthotell, Galleri Empati, Austrått agroturisme, WorkIn studio (13 stk). «Vi etterstreber balanse», sier daglig leder. Men lykkes de særlig godt?

Kommunestyret ba administrasjonen om en fullstendig oversikt over tilgjengelige tomter for boligbygging i nye Ørland kommune, en liste som ble ferdigstilt i desember 2020 (FF, 12.12.2020). I følge denne oversikten har vi plass for 1200 boenheter innenfor grensene til tidligere Bjugn (384 km2). Innenfor grensene av tidligere Ørland (72 km2) har vi plass til det dobbelte: 2400 boenheter. Her er det helt sikkert etterstrebet balanse. Men det kan vel diskuteres hvor godt man lykkes?

Om vi ser på det politiske landskapet i nye Ørland, og vi ser på hvem som er listetopp i de ulike partiene, framtrer følgende mønster. Av seks partier i kommunestyret har de fire følgende listetopp fra tidligere Ørland: Høyre, Senterpartiet, SV, Frp. Ap og MDG har fra tidligere Bjugn. Partiene etterstreber sikkert balanse. Men lykkes de spesielt godt?

Formannskapet i nye Ørland består av sju personer. Fire av disse kommer fra tidligere Ørland. Tre kommer fra tidligere Bjugn. Utvalg for strategi og drift består også av sju personer. Fire av disse kommer fra tidligere Ørland. Tre kommer fra tidligere Bjugn. Politikerne etterstreber nok balanse, men de sørger for at det alltid er en overvekt i «riktig» retning.

Når ordfører, varaordfører og kommunaldirektør intervjues om spørreundersøkelsen, er de veldig tilfreds med at seks av ti ikke ønsker å splitte opp kommunen. Men de vil overhodet ikke kommentere på at mens nesten en av tre i tidligere Bjugn vil splitte opp, og bare litt over halvparten av bjugningene vil beholde kommunen som i dag, er det sju av ti fra tidligere Ørland som vil beholde kommunen slik den er, og bare litt mer enn en av ti som vil splitte opp.

Ørlendingene er altså utrolig mye mer fornøyd med dagens tilstand enn bjugningene. Ingen vil spekulere i hva det kommer av. Og ingen er interessert i svaret.

Men det er en påfallende mangel på balanse.

Kjartan Braa

------------------

Har du lyst til å få ditt leserinnlegg på trykk? Send det inn til redaksjonen@fosna-folket.no

Du finner alle leserinnlegg som er publisert på Fosna-Folkets nettsider på Debatt-siden ved å trykke her.