Kommunereform og tvangssammenslåing: en prosess som har feilet på alle punkter

Einar Aaland har bidratt med dette leserinnlegget.

Einar Aaland.  Foto: Ina Marie Haugen

Debatt

Selv om alle utredninger, fra Telemarksforskning, forvaltningsprofessor Ragnar Jensen, Håvard Moe, Per Gunnar Stensvaag, og selv Geir Vinsand i NIVI Analyse omtalte tjenesteproduksjon i gamle Ørland og gamle Bjugn som optimalisert og effektiv (i forhold til kostnader), og at det ville være lite å hente på sammenslåing, ble vi sammenslått med tvang. Tvangssammenslåinga av Bjugn og Ørland var et offer for og et ledd i regjeringens kommunereform. De uttalte målene med kommunereformen var 1. Bedre og mer likeverdige tjenester; 2. Helhetlig samfunnsutvikling; 3. Økonomisk robuste kommuner, og 4. Styrket lokaldemokrati. Er disse målene på noe vis oppnådd? Og helt konkret, hvilke positive resultater kan man vise til?

1. 2020 og 2021 har vært helt eksepsjonelle år pga. Korona. Dette har ført til stort press på f.eks. helsetjenestene, som både nasjonalt og lokalt har blitt satt på harde prøver. Disse prøvene har vi kommet bra ut av, noe som i all hovedsak må tillegges alle enkeltmenneskene i befolkningen som helhet, som har stått på i denne enorme dugnaden. Kommunalt ansatte, men også ansatte i dagligvare og handel, pensjonister, permitterte og hjemmeværende bistod på dugnad i f.eks gjennomføring av vaksinering og smittebegrensning. Nordmenn har tillit til myndighetene og lar seg vaksinere, isolere, ta i bruk hjemmekontor, for å begrense spredningen av denne pandemien. Munnbind, antibac, enmetersregel – enkeltindivider har betydd enormt for at dette er blitt en vellykket aksjon for å motstå sykdom. Økonomisk har staten bidratt med mye ekstratilskudd til aksjonen.

Lite av denne suksessen skyldes altså den nye tvangssammenslåtte kommunen som organisasjon. Bedre og mer likeverdige tjenester? Covidtesting og vaksinering foretas kun på Brekstad, selv om vi ble lovet at det også skulle være slike tjenester i Bjugn. Helsestasjon i gamle Bjugn ble flyttet, likeså er legekontoret formelt avsluttet, slik at den som ikke vet fra før at det finnes legekontor her, verken kan søke eller finne fram til Bjugn legekontor i helseregister. Hvor er likeverden i dette? Hva er bedre?

2. Helhetlig samfunnsutvikling: hos oss betyr dette utelukkende sentralisering. Selv om det ikke kommuniseres, kommer en rekke negative konsekvenser tydelig til syne. Kultur merker det veldig godt. Spesialrom i Bjugn (men aldri på Brekstad) legges ned. Prosjekter innen museum og kunst dukker opp overalt i og nær kystbyen, kunstutstillinger, sumputstillinger og statuer. I Bjugn er tydeligvis verken Mølnargården, helleristninger eller statuer interessante nok til å markedsføres. Verken når det gjelder severdigheter eller salg av byggeklare tomter er tidligere Bjugn verdig til en gang å komme på kartet! Programkatalogen som kom i posten her om dagen viser 11 arrangement i tidligere Bjugn, mens det er flere enn 30 i gamle Ørland (om vi tar med kino blir det enda mer).

Samme tendens ser vi i investeringsprosjekter. I gamle Ørland investerte kommunen siste i 2020 nesten 5 millioner i ulike prosjekter, mens med godvilje kan vi si at de brukte 100.000 i gamle Bjugn. Lista over prosjektene for 2021 viser at det satses med uforminsket styrke i gamle Ørland, mens gamle Bjugn åpenbart har svært lite som er verdt å satse på. Boligtomter ble nevnt. Det brukes tydeligvis helt ulike formler for å beregne tomtepris i gamle Bjugn og gamle Ørland. På Mebostad forsøker kommunen å bake inn kostnader for vei og infrastruktur i boligtomtene, mens hvordan er dette på «Rørosfeltet»? Det ville vært interessant å få kalkulert prisen for et støyisolert oppussingsobjekt hvor kostnader for vei og infrastruktur inngår. Apropos infrastruktur, nå skal alle røropplegg under bakken på Brekstad rustes opp, men infrastrukturen under Alf Nebbs gate og den nedslitte veien er ikke engang på prioriteringslista. Og slik kunne vi fortsatt.

3. Økonomisk robust kommune? Om vi var en bedrift ville man sagt «på konkursens rand». Innbyggertallet, som bestemmer inntektene ved rammeoverføringer/skatteinngang, er nesten uendret siden 1960 (litt over 10.000 da; 10.323 i 2020). I 2010 var vår samlede gjeld følge SSB/KOSTRA på ca. 1 milliard. Så ble både gamle Ørland og gamle Bjugn pålagt å ta ned drifta, og Bjugn havnet på Robek i 2015. Grunnen til innstrammingen var investeringskappløpet, som startet på 2000-tallet, etter hvert som sammenslåing ble et hetere tema. I 2015 hadde Bjugn og Ørland ca lik gjeld på henholdsvis 681 og 631 millioner. Men så kom vedtaket om tvangssammenslåing i 2017, som førte til en investeringsbonanza. På litt over 3 år investerte de to kommunene for 1,2 milliarder, og hadde nå en samlet gjeld nesten 2 milliarder. Hvorfor økte gjelda så med «bare» 700 millioner? Fordi alle reserver ble tappet, alle ekstrabevilgninger og midler fra stat ble brukt opp, eiendommer og aksjer (til og med inntektsgivende) ble solgt unna, etc. for å klare denne bonanzaen. 600 millioner av denne gjelda på 1,2, milliarder vil øke driftskostnadene sterkt hvis renta går opp – noe svært mange sier den vil gjøre, det er allerede er spådd 4-5 renteoppganger. I nærmeste framtid forsvinner Korona-støtten, og om noen setter sin lit til eiendomsskatt, blir de nok skuffet. Den må trappes gradvis opp over mange år før den kan gi noe. Hva med å trappe opp andre kommunale avgifter? De er allerede så høye at det ikke er mer å hente her heller.

4. Styrket lokaldemokrati. Ja, hva skal man si? Skal en gråte eller le? Politiske partier lagt i grus, andre styrt av allianser fra de gamle kommunene, varslinger og personkonflikter, på ei valgliste var det 1/3 av de nominerte som trakk seg. Kommunevalget gav fire ordførere på noen uker, i det påfølgende kaoset som var preget av skittent spill, under-bordet-avtaler mellom ulike aktører særlig i gamle Ørland, ble ordfører vingeklippet og formannskapsmodellen tilsidesatt, første halvår i kommunestyret handlet stort sett om ordførers lønn, og hvilke begrensninger han skulle underlegges. Et alternativt formannskap ble opprettet, som også lønnes av kommunens begrensede midler. Det dysfunksjonelle lokaldemokratiet vårt fyller hele 29 sider i boka Kaosreformene av Per Gunnar Stensvaag (kan lastes ned gratis fra nettet, for dem som vil sjekke selv).

Oppsummert står vi nå i en krevende situasjon. Håvard Moe analyserte Bjugn og Ørland i 2018, og sa: Dere er konkurs før kommunen er sammenslått, og vil sannsynligvis havne på Robek i 2022. Ingen brydde seg om advarselen, og siden har vi (ifølge KOSTRA) investert svimlende 761.080 millioner kroner (1.052.487 om vi tar med 2018), og gjelda har økt med 413.795 millioner kroner. Men situasjonen må og skal løses. Da har vi to muligheter.

A) fortsette tvangssammenslåing med et dysfunksjonelt lokaldemokrati, skjevfordeling og sentralisering, og en krig om ressurser hvor vi har motsatte meninger i det meste, eller B) sette tilbake grensa og jobbe oss ut av dette med to lokaldemokrati, som representerer sin egen befolkning og dens meninger. Da kan den ene kommunen bygge by og urbanitet, mens den andre kan utvikle næringer i distrikt og langs kyst som de vil. Begge kommunene må respektere hverandre, og samarbeide på de områder det er nødvendig, på en optimal måte.

Jeg har lenge argumentert for at tvangssammenslåingen bør opphøre. Men ingen vil tilbakevise eller utfordre disse argumentene, annet enn med slagord som: «nå må vi se fremover», «nå må vi ikke ødelegge omdømmet vårt», eller at «det kommer til å koste store summer å splitte». Men ingen bryr seg om å begrunne eller utdype dette. Kan noen fortelle hva som er bra, og hva vi har tjent på tvangssammenslåingen? Jeg ønsker iallfall å høre det. Om det ikke finnes noen gode argumenter for at tvangssammenslåingen skal fortsette, så er det viktig at velgerne gir sin stemme til partiene som åpner for reversering. Det på tide at man slutter å lure folk!


Einar Aaland
Separatist og tilhenger av opplysning/oppløsning


------------------

Har du lyst til å få ditt leserinnlegg på trykk? Send det inn til redaksjonen@fosna-folket.no

Du finner alle leserinnlegg som er publisert på Fosna-Folkets nettsider på Debatt-siden ved å trykke her.