NAV-reformen – hva var tenkt og hvordan har det blitt?

Styret i Åfjord Arbeiderparti har bidratt med dette leserinnlegget.

Bildet er tatt tidligere.  Foto: Terje Dybvik

Debatt

Arbeiderpartiet vil at NAV-kontoret skal fungere bedre. Noen tar til orde for å omgjøre hele NAV-reformen. Åfjord Arbeiderparti ønsker å bevare det gode med reformen, men vil at NAV-kontoret skal bli en aktiv lokal aktør og pådriver for å hjelpe unge og voksne som trenger bistand pga helseplager eller andre utfordringer i sitt liv.

NAV-reformen

1, juli 2006 ble NAV etablert. Tre etater ble til en. Trygdeetaten, Aetat og kommunenes Sosialkontor ble til NAV-kontor i alle kommuner. «Kommunene må være med på laget», sa Bjarne Håkon Hansen som den gang var ansvarlig statsråd. «Det er der folk bor».

NAV lyktes med å utvikle IT-systemer slik at saksbehandling og utbetalinger kunne sentraliseres og effektiviseres. Utbetalinger og saksbehandling ble flyttet fra NAV-kontor for å frigjøre tid til unge og voksne som pga sykdom eller av andre årsaker trenger bistand til å skaffe eller beholde en jobb. Det ble snakket mye om «det myndige NAV-kontoret». Veilederne i NAV-kontoret skulle få bedre tid til brukermøter, gi tydelige svar og ha myndighet til beslutninger.

Arbeidsavklaringspenger ble tatt i bruk som en mer aktiv ytelse. Grensen mellom rehabilitering (behandling) og aktivitet ble fjernet. Det ble også innført Kvalifiseringsprogram, som for noen skulle bli en mer forutsigbar inntekt enn sosialhjelp.

Noe gikk feil. Brukerne opplever ikke at veiledere i NAV-kontor har myndighet.

«Det myndige NAV-kontoret»

Det er tre forhold som gjør det enkelt å videreutvikle NAV-kontor:

1. AV-kontor er en attraktiv arbeidsplass, det rekrutteres medarbeidere med allsidig teoretisk og praktisk bakgrunn.

2. Det finnes gode beskrivelser for arbeidet som skal utføres i NAV-kontor der samhandlingen med andre offentlige tjenester som barnevern, rus/psykiatri, videregående skole osv. er beskrevet.

3. Partnerskapet mellom stat og kommune består.

Rammen for et godt-fungerende NAV-kontor er derfor så absolutt til stede med gode medarbeidere, overordnede beskrivelser og et partnerskap som kan videreutvikles.

Likevel er det alt for mange som får dårlige opplevelser i sine møter med NAV-kontor. Hva kan bli bedre?

1. Opplæring Nav-veiledere har ulik, men god utdanning og/eller praksis når de blir ansatt. Det finnes ingen fagutdanning for å bli NAV-veileder. Det er derfor en viktig oppgaver for NAV å gi opplæring til nyansatte. Det finnes gode NAV-veiledere, men det det finnes også NAV-medarbeidere som oppfatter seg sjøl som en dokumentsamler og en uviktig brikke i folks liv.

NAV må utvikle et opplæringsopplegg for alle nyansatte i NAV-kontor som tydeliggjør rolle, ansvar, myndighet og gir mulighet til å øve i rollen som NAV-veileder med god veiledning.

2. Partnerskapet Det er ingen standard opplæring for hvordan NAV-leder-rollen skal utøves. Noen NAV-ledere får til god samhandling med aktører i egen kommune, andre samarbeider lite.

NAV-leder er viktig for å utvikle partnerskapet stat – kommune. Politikerne må ha god kunnskap om tilstanden i egen kommune for å utforme en ansvarlig og god sosialpolitikk. Kommunens ansvar og rolle må styrkes for å sikre intern samhandling mellom NAV-kontoret og andre kommunale tjenester. Det må være systematisk samhandling mellom NAV og videregående skole.

3. Byråkrati Medarbeidere i NAV-kontor fikk aldri den myndigheten som ble beskrevet i forkant av NAV-reformen. Det er «noen andre» som har beholdt, fått eller tatt den myndigheten. «De andre» sitter andre steder, det kan være en samling spesialister som aldri møter brukerne. Det er «de andre» som skal vurdere om NAV-kontorets Arbeidsevnevurdering er bra nok. Det er «de andre» som skal vurdere om du kan søke Arbeidsavklaringspenger eller Uføretrygd. Det er «de andre» som skal gjennomførte kartlegging av arbeidsevne, foreta karriereveiledning osv. I denne sammenhengen er «de andre» ansatte i store firma som gjennom anbud har sikret seg å utføre oppgaver for NAV.

AV-veiledere må få den myndigheten det var meningen de skulle få da Nav-reformen ble bestemt: Ansvar og myndighet til å fatte beslutninger i møte med brukerne.

4. Kontakt De fleste opplever det enklere å få en time hos tannlege, frisør, bilverksted o.a. enn det er å få kontakt med veileder i NAV-kontor.

Stengte kontor må åpne og det å tas i bruk mer moderne former for direkte og elektronisk dialog.

5. Rettigheter til oppfølging. Brukerne er rettsløse i sin samhandling med NAV-kontor. Det er ikke definert verken tidsfrister, innhold eller rammer for den oppfølgingen man har rett på. Ingen bør miste en ytelse før man er i jobb eller har fått en varig ytelse. Fattigdom er, etter Arbeiderpartiets oppfatning, et dårlig virkemiddel til å forbedre arbeidsevne.

Retten til oppfølging og innhold i oppfølging må lovfestes. Det må ikke lenger være mulig for NAV å si at «beklager, vi skulle gitt deg et bedre tilbud på et tidligere tidspunkt», mens brukeren har brukt opp verdifulle år.


Styret i Åfjord Arbeiderparti