Kommunal innkjøpsmakt må styrke næringsliv

Tom Myrvold, ordfører i Ørland kommune, har skrevet dette leserinnlegget.

Tom Myrvold.  Foto: Ola Bjerkevoll

Debatt

Ørland kommune må ta en gjennomgang av hva vi ønsker å oppnå med kommunale innkjøp. Ut over det å følge lover og regler, er det aller viktigste å oppnå lavest mulig pris på varer og tjenester? Eller ønsker kommunen også bruke innkjøp til å utvikle lokalt næringsliv og lokalsamfunn? Vårt relativt ferske innkjøpsreglement inneholder ingen målsetninger om det siste. Det må kunne kalles en kollektiv politisk forsømmelse.

Jeg er bekymret for lokale arbeidsplasser. Er det ikke kommunens oppgave å være en samfunnsaktør og utvikle lokalt næringsliv? Kan det være riktig at kommunens innkjøpspolitikk skal være med på å svekke og i verste fall sparke beina under lokale bedrifter?

Kommuner har vesentlig mer ressurskrevende oppgaver enn fylkeskommuner og står for størstedelen av innkjøpsvolumet i kommunesektoren. Allikevel hører vi stadig om «fylkesavtalen» for innkjøp. Det er vi i kommunene som bør definere behovet. Makten er snudd på hodet.

Innkjøpssamarbeid kan ha en negativ virkning på lokalt næringslivs muligheter til å delta i konkurranser. Dette skyldes blant annet at samarbeid gjør det mulig å øke kontraktstørrelser, både geografisk og i volum. Små bedrifter har ikke nødvendigvis kapasitet til å delta dersom omfanget blir for stort eller konkurransegjennomføringen for krevende. Dette kan igjen føre til at konkurransen om de enkelte avtalene reduseres, som kan føre til dårligere betingelser i avtalene og/eller en negativ påvirkning på konkurranse og næringsutvikling på sikt.

Jeg mener vi bør utforme en offensiv lokal anskaffelsesstrategi snarest mulig. Det vi har er ikke godt nok. Som ordfører vil jeg sette dette på sakskartet i første kommunestyremøte over sommeren. Vi skal selvfølgelig være opptatt av profesjonelle innkjøp og effektiv ressursbruk. Men vi må også sørge for mest mulige positive effekter av hver konkurranse.

Viktigst er det at kommunen sier klart at det er et mål at innkjøpene skal bidra positivt til lokalt næringsliv. Flere arbeidsplasser og vekst for det lokale næringslivet skal være en direkte effekt av innkjøpspolitikken. For å sikre dette må kommunen måles på effekten. Tydelig politisk prioritering har større sannsynlighet for administrativt å prioriteres er min erfaring.

Kommunene har mange roller og skal tilby gode tjenester og gjøre innkjøp til en best mulig pris. Kommunen skal ha en god forvaltning, som er i samsvar med norsk lov, men kommunen har også ei viktig rolle som samfunnsaktør, næringsutvikler eller «entreprenør», som skal legge til rette for lokal næringsutvikling på ulike måter. Denne oppgaven er kanskje enda viktigere for små distriktskommuner enn for store bykommuner.

Handlingsrommet for offentlige anskaffelser er ikke like stor som i privat sektor. Men det handlingsrom som finnes, skal benyttes proaktivt. Dersom kommunen ser innkjøpene i sammenheng med den rollen vi har som næringsutvikler, vil det kunne være positivt for små og mellomstore bedrifter i kommunen. Lokal handel styrker det lokale næringslivet og skaper lokale arbeidsplasser. Det kan igjen gi positive effekter for kommunen sine inntekter. Vi må derfor ta styringen tilbake.

Tom Myrvold
Ordfører Ørland kommune

------------------

Har du lyst til å få ditt leserinnlegg på trykk? Send det inn til redaksjonen@fosna-folket.no

Du finner alle leserinnlegg som er publisert på Fosna-Folkets nettsider på Debatt-siden ved å trykke her.