Sivsangeren hekker i hagen min, er det et tegn på at jeg bør klippe plenen?

Audun Eriksen har skrevet dette leserinnlegget.

Sivsanger. 

Debatt

Sivsangeren er en av mine (mange) favorittfugler. Mest fordi den har så utrolig intens sang. Den liker seg i høyt gress og krattvegetasjon. Gresset bak huset vårt består mest av 1-2 meter høyt strandrør og passer sivsangeren bra. Det er med andre ord lenge siden jeg klippet plenen. Mest fordi jeg vil at dyr og planter skal etablere seg nært huset. Gamle Ørland består for en stor del av fulldyrket areal og bebygde områder, og lite utmark. Det skal sies at vi har store verneområder, men disse har mest areal under flomålet. Således kan gamle Ørland være et bilde på de utfordringer vi står overfor i naturkrisa hvor arealtap er den største trusselen mot artsmangfold. Langt det meste av jordas landareal er endret av oss mennesker. For noen arter har dette vært positivt, mens det for et flertall har vært negativt. Vi trenger selvsagt mat og et sted å bo, og det er ikke overraskende at dette kommer i første rekke. Samtidig blir tap av artsmangfold og klimaendringene rangert som to av de største truslene mot vår økonomi av Verdens økonomiske forum. Presset øker etter hvert som vi blir flere mennesker på kloden og vi må ta en del valg for å sikre at vi etterlater oss en klode i god stand. Alt dette har dere hørt mange ganger før til det kjedsommelige, men det gjør det ikke mindre aktuelt.

Besøkssenter våtmark Ørland har som mandat å fremme verdien av våtmark spesielt og natur generelt. Det gjøres gjennom formidling og informasjon opp mot skoler, grunneiere og befolkningen for øvrig. Alle vil ta vare på naturen, men når det er snakk om å ta en liten bit til et nyttig formål trekker den ofte det korteste strået. Samtidig møter vi mange grunneiere som husker godt hvordan dyre- og fuglelivet var for 40-50 år siden og som ønsker å legge til rette for artsmangfold. «Shifting baseline syndrome» er betegnelsen på den endringsblindhet vi rammes av fordi hver generasjon bedømmer naturens helsetilstand bare ut ifra de endringene de selv har opplevd. En skillelinje her lokalt går mellom de som kan nikke gjenkjennende når man snakker om kveldsturer i Ørland akkompagnert av fluktspill fra vipe, og de som ikke har opplevd dette.

Hvis vi skal nå bærekraftsmålene og etterleve biomangfoldkonvensjonen trenger vi en oppvoksende generasjon som har bånd til naturen. Vi kan argumentere ut fra forskningsrapporter, utredninger og ratifiserte avtaler, for at vi skal ta vare på naturen, men målene vil bli vesentlig lettere å nå og synliggjøre om vi ganske enkelt lærer å bli glad i den. Mye ligger til rette for at vi kan klare det. Roret KF og Besøkssenter våtmark jobber for at dette skal gjenspeiles i hele vårt arbeid. Store deler av kommunen er tilrettelagt for friluftsliv, og snart får vi et nytt besøkssenter hvor vi skal ta imot besøkende for å formidle disse verdiene. Senteret skal fungere som et springbrett for å komme seg ut i naturen og oppleve alle de fantastiske områdene vi tross alt har lett tilgjengelig i nærområdene våre. Samtidig jobber vi med mer tilrettelegging ute, med restaurering av myr og våtmark og overvåking av disse. Og du har sikkert skjønt det, jeg skal ikke klippe plenen min. Det er både fordi sivsangeren skal få synge og hekke der, og fordi jeg faktisk syns det er fint med “villniss” og “vassjuk mark”.

Audun Eriksen,
Besøkssenter våtmark Ørland
Roret Ørland KF

------------------

Har du lyst til å få ditt leserinnlegg på trykk? Send det inn til redaksjonen@fosna-folket.no

Du finner alle leserinnlegg som er publisert på Fosna-Folkets nettsider på Debatt-siden ved å trykke her.