Fiskeren og bonden er uunnværlige – betraktninger fra et traktorsete

Hallgeir Grøntvedt har skrevet dette leserinnlegget.

Hallgeir Grøntvedt.  

Debatt


Datteren har tatt over gården og jeg har tatt over tittelen som kårkaill. Heldigvis får jeg være med å bidra i våronna og fra traktorsetet får jeg ganske god tid til å tenke. Hvor blir det av pengene i verdikjedene våre?

Før kårkaillen går til aksjon må det være frokost, og som mange andre har jeg mine favoritter. Ei skikkelig god og grov brødskive med seilaks og egg – da er livet godt å leve! Det går med noen glass med seilaks i løpet av ett år og i løpet av det siste året registrerer jeg at prisen har gått opp. Det koster 71 kroner for et glass med seilaks. For vel ett år siden, før pandemien satte en stopper for det meste, kostet det samme glasset 59,-. Dette blir nesten 17% økning på ett år. I glasset som jeg kjøper er det 150 gram seilaks, og dette betyr at kiloprisen blir på ca 473 kr.

Vi har fortsatt en del kystfiskere som leverer fisk på kaia. Sei er en fantastisk god råvare, både til seilaks men også til mange gode middager. Hvem liker ikke seibiff med stekt løk? Hvis en fisker leverer sei av beste kvalitet, sløyd og uten hode får fiskeren 10,50 øre pr kg ifølge prislistene fra Norges Råfisklag. Fra fiskerens leveranse på fiskemottaket og til jeg kjøper glasset med seifilet i butikken har kiloprisen gått opp med kr. 462,50. Hvor blir det av pengene?

Kårkaillen på traktoren må også ha middag. Jeg synes det er fantastisk godt med lammelår eller fårelår. Langtidsstekt med rosmarin og hvitløk, og gjerne fløtestuede poteter og rødvinssaus som godt følge. Bonden får 5 øre pr kg når han eller hun leverer en sau til slakteriet. Pris på lam er høyere og varierer mer ut fra klasse men hvis jeg sier 35 kr pr kg er ikke det helt feil. Når jeg kjøper et lammelår koster det ca 90,- pr kg. Her også er det en betraktelig prisøkning. Hvor blir det av pengene?

Når forskjellen er så stor fra råvare til videre foredling må det være noen som håver inn penger tenker jeg her jeg sitter på traktoren. Maten er billig i Norge. 11% av lønna vår går til mat. Samtidig klager vi på at maten er for dyr. Det er bare 6 andre land i Europa som bruker mindre enn oss av lønna vår på mat. Når jeg leser i aviser om colonialmajorer og konserndirektører som tar ut millionutbytter og hever høy lønn, blir jeg provosert. Det må være noen som tjener mer enn andre i disse verdikjedene fra jorda eller fra havet og til bordet.

Det er primærnæringene som holder liv i dette landet, både fiskerne og bøndene. Bedre inntektsmuligheter og forutsigbarhet for framtidige investeringer er en forutsetning for økt matproduksjon og rekruttering, både til landbruket og til fiskerinæringa. Inntektsforskjellene mellom primærnæringene og andre grupper i samfunnet mener jeg må utjevnes. En bonde eller en fisker må ha samme mulighet til inntekt som andre grupper. De er uunnværlige.

Jeg støtter bondeopprøret, kommer det et fiskeropprør støtter jeg det også.

Hallgeir Grøntvedt
Fylkestingsrepresentant og stortingskandidat
Trøndelag Senterparti

------------------

Har du lyst til å få ditt leserinnlegg på trykk? Send det inn til redaksjonen@fosna-folket.no

Du finner alle leserinnlegg som er publisert på Fosna-Folkets nettsider på Debatt-siden ved å trykke her.