Det kommer en tid etter pandemien 

I et år nå har vi snakket om den store dugnaden - det store felles krafttaket for å bekjempe spredningen av koronaviruset, skriver redaktør i Fosna-Folket, Gunn Kari Hegvik, i denne kommentaren.

Oslo 20181206. Illustrasjonsbilder, barnehage. barn, lue, vinter, høst, kaldt, kjeledress, venner, vennskap, går, lekeplass, utforsking, utforske, oppdagelsesferd, oppdage, leke, Modellklarert til redaksjonell bruk. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix  Foto: Gorm Kallestad

Debatt

For majoriteten på Fosen vil jeg tro det har vært et år med en stor demper på livet:

Droppe utenlandsferien, avlyste bursdager, bryllup, fest, besøk og møter, færre initiativ og mer tid hjemme.

Ganske kjedelig, med andre ord.

Men stort sett har vi vært ganske heldige sammenlignet med resten av landet:

Skoler og barnehager har i stor grad vært åpne, påbudene om hjemmekontor har vært tidsbegrenset.

En dugnad er arbeid som gjøres gratis. Selv om det innebærer en grad av mildt press, er det frivillig og stort sett tjener fellesskapet på verdien som skapes.

Men koronadugnaden er ikke nødvendigvis sånn.

Jeg synes ordfører i Skien, Hedda Foss Five (Ap), sa det godt i et leserinnlegg i lokalavisa Varden nylig:

«Denne «dugnaden», som vi kaller den, er ingen ekte dugnad, slik jeg liker å bruke ordet. For i en «dugnad» er det ikke slik at noen tjener masse penger, mens andre mister jobben sin, blir permittert, mister livsverket, går inn i dyp depresjoner, eller får en forverret livssituasjon.

Slik er det nå.

Denne «dugnaden» rammer veldig urettferdig.»

Så langt er 1640 personer fullvaksinert på Fosen, ifølge Folkehelseinstituttets tall på fosna-folket.no.

Det tar lengre tid enn forventet å vaksinere nok personer til at tiltakene vi lever under kan lettes.

Men vi kan allerede begynne å forberede oss på livet etterpå. Og i det arbeidet spiller vi som lokalsamfunn og lokale myndigheter en stor rolle.

Enkeltmanns- og små foretak har mistet all inntekt det siste året.

Barn får ikke møtes som før. Unge har blitt frarøvet et helt år av sin ungdomstid. Studenter lever isolert.

Mennesker i sårbare livssituasjoner har det siste året gått fra å ha det vondt til verre.

296 personer er arbeidsledige på Fosen. Bare i Indre Fosen er mer enn en av ti arbeidstakere permittert, ifølge tall fra Nav.

Gründere har måttet gi opp.

Det som før var marginale aktiviteter er nå borte.

Vi holder fortsatt pusten for når det neste smitteutbruddet her skal komme. Og flere kommer nok. Men kanskje skal vi heller begynne å tenke på hva som bør kommer etter det neste utbruddet:

Et lokalsamfunn hvor det er lett å starte sin egen bedrift.

Et raust og inkluderende samfunn hvor ingen faller utenfor.

Et lokalsamfunn som er mer attraktivt for barn og unge.

Pandemien har også gitt en mulighet. Den store dugnaden for framtiden bør starte nå. Kanskje kan det komme noe bedre ut på den andre siden.