Forventningene til Ørland og Bjugn ble ikke fulgt opp

Stortingsrepresentant Kirsti Leirtrø (Ap) har sendt oss dette leserinnlegget.

Stortingsrepresentant Kirsti Leirtrø på kontoret i Oslo.  

Debatt

Kommuneøkonomien er avhengig av hvor mye staten vil bidra med. Det er enkelt av styremedlem i Ørland Høyre, i leserinnlegg å skylde på kommunepolitikerne når det gjelder dårlig kommuneøkonomi i Ørland kommune. Men konstruktivt og i samsvar med Ørland Høyres innlegg om nei til politisk drittkasting er det dog ikke. Jeg tror det er avgjørende å se litt på historien for å finne årsaken til dårlig kommuneøkonomi.

10. juni 2012 var det klart at Ørland kommune skulle bli vertskommune for Norges kampflybase. Gleden var stor over at så mange nye arbeidsplasser skulle bli oss til del, men det forpliktet også. En trengte flere boliger, skoleplasser, og barnehager for å ta imot alle de nye, og en trengte jobb til nr 2. Det skulle brukes 8 milliarder kroner til utbygging av basen, mange boliger i rød støysone måtte fraflyttes. En rekke hus bli støyisolert, og flere gårdsbruk bli fjerndriftet.

Kommune og fylkeskommune var sikker på at staten skulle hjelpe oss i å bygge en god vertskommune med god infrastruktur, og legge godt til rette for den rekrutteringen som forsvaret trenger.

Når Rena leir i Åmot kommune ble etablert, fikk Åmot kommune kr 200 millioner til avbøtende tiltak. Slik forventet nok Ørland og Bjugn kommune samt fylkeskommunen at det ville bli her også. Dessverre ble det et regjeringsskifte, og det forklarer den økonomiske situasjonen nye Ørland kommune nå står opp i. Forventningene ble ikke fulgt opp.

Det har vært en rekke investeringer staten burde bidratt med finansiering av:

Eksempler på dette er:

  • Flytting av Hårberg skole fra risikosonen, staten bidro med 2/3 av kostnaden. Resten av kostnaden måtte kommunen ta.
  • Nødvendig flytting av Ørland Lufthavn, hele kostnaden måtte kommunen ta
  • Ny hurtigbåtterminal.
  • Flytting av ferjeleie.
  • Tomteregulering nye innbyggere, og støyberørte fra rød sone
  • Tomteregulering nytt næringsareal, jobb til nr 2

Samtidig med at vi vertskommune for luftforsvaret, ble kommunene bedt om å utrede kommunesammenslåing, ha folkeavstemminger og starte en rekke særdeles krevende prosesser. De berørte kommunene ble lovet ekstra midler i startfasen. Disse har uteblitt. Kommunen har hatt en merkostnad ved drift av Ørland Lufthavn, som er en statlig oppgave, på 3,5 mill kroner årlig Kommunen har hatt ekstra kostnader i å bistå de støyberørte, samtidig med en krevende tvangskommunesammenslåing.

Det å etablere en kampflybase koster mer for samfunnet enn bare utbygginga av selve basen. Den eneste kostnaden kommunen har fått dekt fra dagens regjering er selve reguleringsplanarbeidet. Samtidig har kommunene fått en rekke nye oppgaver fra staten som heller ikke er fullfinansiert.

Kommunepolitikerne kunne selvfølgelig sagt nei til alt dette, eller ikke gitt seg i forhandlingene med regjeringen. Men det hadde heller ikke gagnet innbyggerne. Heldigvis har vi innbyggere som vil bidra i lokaldemokratiet ved å bruke fritida si på politikk, og heldigvis har vi mange kommunalt ansatte med god kompetanse, som hver dag gjør en innsats for at innbyggerne skal få de tjenestene de trenger. Vi kan hjelpe de ved å kreve at staten stiller opp for oss.

Vi trenger ei regjering som tror på kommunene. Som skjønner at forebygging fremfor brannslukking skjer i kommunene, sjøl om også brannslukking skjer lokalt. Vi trenger ei regjering som ser at kommunegjelda må ned. Siden år 2000 er kommunegjelda firedoblet. Gjelda øker raskere enn inntektene.

Kirsti Leirtrø
Stortingsrepresentant Arbeiderpartiet

------------------

Har du lyst til å få ditt leserinnlegg på trykk? Send det inn til redaksjonen@fosna-folket.no

Du finner alle leserinnlegg som er publisert på Fosna-Folkets nettsider på Debatt-siden ved å trykke her.