Sorenskriveren i Fosen ved veis ende

Hans Hugo Kristoffersen, sorenskriver i Fosen 1989 – 2001., har skrevet denne kronikken.

Hans-Hugo Kristoffersen. Arkivbilde. 

Dette postkortet med sorenskrivergården ble poststemplet i 1908. Bildet er hentet fra et tidligere bidrag til spalten «Fra gamle dager».  

Debatt

9. april er en spesiell dag i norsk historie for de av oss som var barn og vokste opp i de første tiårene etter krigen. Uten sammenligning for øvrig ble 9. april 2021 en merkedag for Fosen idet distriktets domstol opphørte som selvstendig enhet etter at medarbeiderne gikk hjem ved arbeidsdagens slutt. En 392 år gammel institusjon var ved veis ende. Av andre offentlige institusjoner i distriktet er det bare sogneprestembetene og lensmannsbestillingen som har røtter enda lengre tilbake historien. På landsbasis er lagmannsembetene eldre. Til sammenligning ble Norges Høyesterett først etablert i 1815.

Institusjonen har hatt flere betegnelser som: Sorenskriveren i Fosen, Fosen sorenskriveri, Fosen sorenskriverembete, Fosen herredsrett og til sist Fosen tingrett. Tidligere var det dessuten slik at når retten behandlet skiftesaker, var det under betegnelsen skifterett og tvangssaker under betegnelsen namsrett.

Sorenskriverembetene i Norge ble etablert i 1591 ved at kong Christian IV innvilget adelens og lagmennenes ønske om «..en soren skriver udi hvert sogn…». Oppgaven til sorenskriveren var å avlaste lagmannen. Han skulle skrive tingbok, formulere dommer og undervise bygdetingets representanter. Vi kan kalle ham en sekretær for bygdetinget. Det ble aldri en sorenskriver i hvert sogn. Domssognet kom til å omfatte flere kirkesogn. I tidligere tider strakte domssognet for Fosen seg helt fra Aure på Nordmøre i sør til og med Osen i nord. Det har vært flere grensejusteringer opp gjennom årene. I tidsrommet 1917 – 1959 hadde Hitra og Frøya egen sorenskriver.

Etterhvert utviklet stillingen som sorenskriver seg til en dommerstilling, noe som formelt ble fastsatt ved kongelig forordning i 1634. Vel hundre år etter dette – i 1736 – ble det satt krav til juridisk utdannelse.

Dette postkortet med sorenskrivergården ble poststemplet i 1908. Bildet er hentet fra et tidligere bidrag til spalten «Fra gamle dager».  

Den første sorenskriver i Fosen var Knud Hansen (1629 - 1645) og den siste ble Leif Otto Østerbø, sistnevnte som felles sorenskriver for Fosen tingrett og Sør-Trøndelag tingrett. Selv var jeg den 29. i rekken, og min tjeneste ved domstolen varte i 12 år.

To som tjenestegjorde lenge som sorenskrivere var Ove Schelderup von Hadeln (1764 – 1800) og Fredrik Sommerfeldt Weidemann (1840 – 1875). Sistnevnte bodde på gården Sundsaune i Rissa til han i 1845 flyttet til embetsgården Berg på Ørlandet. Hvis vi imidlertid legger sammen tjenestetid som dommerfullmektig og sorenskriver, er det ingen som er i nærheten av Peter Carlsen Paaske. Han var først dommerfullmektig i Fosen fra 1850 til 1874. Avbrutt av ett år som sorenskriver på Søndre Sunnmøre, var han deretter sorenskriver i Fosen fra 1875 til 1903, en samlet tjenestetid på hele 52 år!

Bosted for sorenskriverne i domssognet har variert: Erisvika i Bjugn, Valsøya, Eid i Stjørna, Fjellvær i Hitra, Baustad i Rissa, Sundsaune i Rissa og Berg på Ørlandet. I 1964 ble det bygd bolig og kontor på Brekstad med adresse i daværende Rådhusgata 1. Domstolen holdt til her helt til det ble oppført eget tinghus i 1997 ved det nyoppførte rådhuset og hotellet. De nye lokalene ble tatt i bruk i januar 1998. Lokalene skal fortsatt benyttes av Trøndelag tingrett, avdeling Brekstad.

Selv om oppgavene til sorenskriveren har variert noe i alle disse årene, har mye vært det samme: domstolen har behandlet sivile saker, straffesaker, skiftesaker og tvangssaker. Tinglysning var tidligere en del av domstolenes gjøremål. Tinglysningsoppgavene ble overført til en sentral tinglysningsmyndighet det første tiåret etter årtusenskiftet. Endringer av reglene rundt notarius publicus har ført til at blant annet vigsler ikke lenger utføres av tingrettene. Oppgaven er overført til kommunene.

Av jurister som har vært innom sorenskriveren i Fosen og som har gjort seg kjent også utenfor distriktet, kan nevnes Olaf Amundsen, sorenskriver fra 1918 til 1922. Han ble utnevnt til justisminister i 1921, etter at han tidligere var innvalgt på Stortinget. Nevnes skal også Helge Klæstad som var dommerfullmektig i 1910 - 1911. Han valgte en internasjonal karriere og ble først dommer (1946) og senere president (1958) for Den internasjonale domstolen i den Haag. Domstolen er en del av FN-systemet og treffer avgjørelser i tvister mellom nasjoner. Jeg vil også nevne at 5 år etter at kvinnene fikk allmenn stemmerett, ble Magda Kløvstad ansatt som «edsvoren fullmektig» i Fosen i 1918.

Av markante sorenskrivere med lokal tilknytning vil jeg nevne Einride Einarson, født i Høybakken i Stjørna. Han var motstandsmann under krigen og satt på Grini. Han var blant annet fylkeskontorsjef i Buskerud og Sør-Trøndelag før han ble sorenskriver i Fosen fra 1969 til 1982. Om ham skrev fylkesmann Einar H. Moksness blant annet i nekrologen: «Einarson var alltid sterkt engasjert i sitt arbeid, og det må også med stor rett sies at han hadde sine meningers mot. Han var en markant personlighet.»

Selv hadde jeg en flott tid som leder av en arbeidsplass der medarbeiderne var flinke, innsatsvillige, arbeidsomme, vennlige og lojale. Med felles innsats var vi alltid ajour og holdt Justisdepartementets krav til saksbehandlingstid med god margin. Rundt lunsjbordet var det alltid tid til både alvor og spøk. De gode kommentarene var aldri langt unna og latteren satt løst. At domstolen var en attraktiv arbeidsplass oppdaget jeg de gangene vi søkte etter medarbeidere. Når de mindre domstolene nå legges ned, eller reduseres til «filialer» med 2 eller tre saksbehandlere og en dommer på besøk nå og da, vil dette utvilsomt få betydning arbeidsmiljøet til de få som er igjen. Jeg ønsker Randi, Vidar og Vibeke alt godt på ferden videre og håper at de vil få en trygg arbeidsplass i tinghuset på Brekstad.

Hans Hugo Kristoffersen, sorenskriver i Fosen 1989 – 2001