Dyrevelferd i norske fjøs

Kjersti Hoff, leder i Norsk Bonde og Småbrukarlag, har bidratt med dette leserinnlegget.

Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag Kjersti Hoff.  Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Debatt

Takk for alle tilbakemeldinger på mitt utspill om løsdriftsfjøs, både ris og ros. Saken ble vedtatt på Landsmøte i Norsk Bonde- og Småbrukarlag i høst. La oss se hva som ligger bak vedtaket:

Nærmere 60% av dagens melkeproduksjonsbruk har båsfjøs. Fra løsdriftskravet ble vedtatt for 16 år siden og fram til nå har det ikke vært politisk flertall for å bevilge nok penger til å følge opp vedtaket. Tilgang til investeringsmidler krever økt inntjening for å finansiere låneopptak. Det har ført til at melkeproduksjonsbruk må bli større, ofte løsrevet fra gårdens ressursgrunnlag (eng og beite), i tillegg til at naboer avvikler for å styrke utbyggingen i nabolaget med bortleie/salg av melkekvote og matjord. I NBS får vi meldinger fra lokallag om at det blir så få melkebruk igjen i bygdene og kommunene at man har vansker med å holde oppe landbrukets infrastruktur som veterinærtjeneste, avløsning mm.

I Norsk Bonde – og Småbrukarlag har vi et mål om å ta hele landet i bruk og dyrke trygg, helsebringende mat på norske ressurser der matjorda og beitene ligger. Vårt motto er Folk i arbeid, jord i hevd. For å klare dette må vi ha betalt for arbeidet. Vi ønsker primært at alle bønder skal ha ei inntekt til å leve av, som betaler for arbeidet de gjør. Vi arbeider også for at våre medlemmer skal kunne investere i god dyrevelferd. Det må ikke være tvil om at kjærlighet til naturen, dyra og bygda er grunnleggende for våre medlemmer. Da må vi også ha ei inntekt som gir grunnlag for å investere i god dyrevelferd, basert på de lokale ressursene vi har rundt oss der gården ligger.

NBS sin 1.prioritet er utbygging i henhold til løsdriftskravet så snart som mulig, gjerne før 2034. For å klare det må vi ha ekstra investerings- og lånemidler tilpasset melkebruk under 30 årskyr allerede fra dette året. Det må vises en politisk vilje til å satse på små- og mellomstore melkebruk fram mot 2034.

For å ha ei inntekt til å leve av, og til å betjene lånegjeld, foreslår vi også en 5-årig opptrappingsplan for inntekt på det første årsverket i landbruket. Det vil gi inspirasjon til rekruttering og videre drift på mange gårdsbruk. Det vil også gi grunnlag for ny næringsutvikling i bygder og lokalsamfunn.

Alternativet er å drifte båsfjøs videre, med tilrettelegging for tiltak på gårdsnivå for å styrke dyrevelferd. Etter at debatten ble reist har det kommet mange ulike løsninger på bordet, mange ideer og mange innspill til hvordan man kan gjenbruke båsfjøset med tilpasninger. Våre medlemmer har et stort engasjement og tar et stort samfunnsansvar ved å opprettholde matproduksjon i bygdene der de bor. De tar ansvar for biologisk mangfold, kulturlandskap, trygg mat og ofte samfunnsberedskap i lokalmiljøet. Når vi i NBS går på barrikadene og roper høyt er det fordi det er krise i næringa. Vi trenger alle dere, både kritikere og støttespillere på laget for å sikre fortsatt norsk matproduksjon, med god dyrevelferd i fjøs og ute på beite i blomstrende landskap, over hele landet. Bli med oss i denne kampen!

Kjersti Hoff
Leder i Norsk Bonde og Småbrukarlag

------------------

Har du lyst til å få ditt leserinnlegg på trykk? Send det inn til redaksjonen@fosna-folket.no

Du finner alle leserinnlegg som er publisert på Fosna-Folkets nettsider på Debatt-siden ved å trykke her.