Skal kommunen ha et godt omdømme?

Det er ikke nødvendigvis et mål for en kommune å jobbe med omdømme, skriver Gunn Kari Hegvik, redaktør i Fosna-Folket, i denne kommentaren.
Debatt

I et leserinnlegg i Fosna-Folket 18. mars skriver styret i Ørland Høyre at kommunens omdømme nå er i fritt fall.

«Verdien av et godt omdømme er økt støtte fra omgivelsene. Vi tror på at en kommune med et positivt omdømme tiltrekker seg nye innbyggere, nye arbeidstakere, investorer og partnere, og de møter velvilje hos myndigheter og politikere», skriver styret i innlegget.

Og det er vanskelig å være uenig i at nye innbyggere, investorer og partnere er ønskelig for kommunen.

Men det er problematisk å bruke en omdømmelogikk på en kommune. Årsaken er at det er stor forskjell på en bedrift og en offentlig etat.

En av Norges mest erfarne kommunikasjonsrådgivere, Ole Christian Apeland, skriver i et innlegg i Morgenbladet 10. mai 2019, nesten ordrett det samme som styret i Ørland Høyre, nemlig at «verdien av et godt omdømme er økt støtte fra omgivelsene. De best likte virksomhetene tiltrekker kunder, talenter, investorer og partnere, og de møter velvilje hos myndigheter og politikere.»

Apelands sitat kommer som en del av en større debatt i avisen, om i hvilken grad det er problematisk at offentlige etater anvender en omdømmelogikk.

Apelands hovedpoeng i innlegget er at «omdømmebygging handler ikke om å pynte på fasaden, men om å lytte til omgivelsene og tilpasse seg samfunnets forventninger.»

For det kan være problematisk, dersom det oppstår en forskjell i hvordan en offentlig virksomhet faktisk er og hvordan den fremstår, skriver Martin Gedde-Dahl i en kommentar i den samme debatten:

«Arbeidet med å utarbeide visjoner, identitet og bygge omdømme, ignorerer at offentlig sektor allerede har godt forankrede kjerneverdier: faglighet, rettssikkerhet, hensyn til berørte parter og fremfor alt flertallsstyre», skriver han, og legger til:

«Offentlige ledere er nemlig forpliktet til befolkningen de tjener.»

Det er helt avgjørende for lokaldemokratiet at innbyggerne har et mest mulig riktig inntrykk av kommunen, for kun slik kan innbyggerne i valg ta en opplyst beslutning om hvilket parti de skal stemme på.

Så dersom kommunen, slik som Ørland, har nær norgesrekord i gjeld per innbygger, en ordfører som flertallet av de folkevalgte ikke har tillit til og en ukultur i kommunen, så må innbyggerne - og potensielle innbyggere - få vite det.