Jentene som ble! Ingeniører? CNC-operatører?

Den siste uka har Fosna Folket løftet to sentrale utfordringer for distriktene i kommentarene, Jentene som vil vekk og Kompetansekrisen.

Ingunn Rokset, leder i Indre Fosen i NiT.  Foto: privat

Debatt

I Indre Fosen er vi godt kjent med utfordringsbildet når det gjelder rekruttering og kompetanse. Utfordringer som for så vidt gjelder Norge og distriktene generelt. Samme hvor man snur seg er disse to ordene på alles lepper.

Som i 2019, gjennomfører vi også i år Kompetansekartlegging i nærings- og arbeidslivet i Indre Fosen. Kartlegginga sier noe om hvilken kompetanse bedriftene har, og hva de trenger av folk og kompetanse neste årene. Denne matnyttige informasjonen deler vi med grunnskole, videregående, NAV og elevene på yrkesmessa. Tilbudsstrukturen ved Johan Bojer vgs. utvikles også i tett dialog med næringslivet og med bakgrunn i denne. Her får vi også konkret input på kurs, etter- og videreutdanning, og behov for fagskoletilbud og desentraliserte utdanninger. Med andre ord, det sistnevnte, omstilling og utvikling av eksisterende kompetanse.

Vi er en mange fra næringsliv, bedrifter, NAV, skole, videregående og kommune som er genuint opptatt av å løse denne floken hver dag. En kompleks sak der konkurransen om hode og hender er sterk. Men løsbart? Det vil jeg påstå, ved å jobbe systematisk, konkret og tålmodig sammen over tid.

Jentene som ble og kompetansen som finnes.

Her er min kjepphest – så positive ord (og handlinger) og det positive gror som vi skrev i minnebøker før. Og dette sier jeg ikke for å rosemale situasjonen, halleluja-stemning er generelt ikke noe for meg, men at vi har jenter som blir og kompetanse som finnes er like faktabasert som det motsatte og DET fokuset kan bli selvforsterkende. (Så tar jeg meg de punktene fra rapporten som også viser til flere forslag på hva som kan bidra til at færre jenter opplever distriktet som et lite brukbart sted å fortsette å være, ref. Ellingsens kommentar).

Så vil jeg forfriske kjepphesten med en liten utblåsing; Statistikk, rapporter og vinkling. Jeg er stor tilhenger og bruker av statistikk, der det er hensiktsmessig. Her er det mange friheter og valg av vinkler i presentasjonen av dem. Eksempelvis overskriften i de to kommentarene. De føyer seg i rekken med den om 200 utflyttere, gamle gubbers land osv. (sidespor – men hva skjer med spalteplass til 4 hannkatter som tisser i andres bed på Stadsbygd?!).

Sammen med Fylkeskommunens overbegeistrede bruk av statistikk med faktafredag (blir i skikkelig helgastemning av den!), er også viet stor oppmerksomhet i diverse fora. Man får det virkelig gnidd inn at det kunne ha stått bedre til, og jeg blir helt oppriktig matt av fokuset på prognoser og den dystopiske undertonen som ligger på lur. Det tenderer nesten til at håndbrekket dras på for å tilpasse seg prognosen?! Selvoppfyllende profeti er en flott sak. Statistikk gir et statusbilde for hvordan det står til per nu, men det interessante er hvordan man evner å jobbe for å skape endring.

Helt ærlig – nå må vi (fortsette å) komme oss videre. Og det kan jeg bekrefte Hegvik - Å gi opp er ikke et alternativ.

Ingunn Rokseth
Daglig leder
NiT Indre Fosen