Ta deg en bolle!

Audhild Brødreskift, historiker og forfatter, har skrevet denne kommentarartikkelen.

Audhild Brødreskift.  Foto: Sigrun Overland

Debatt


Det plinger i telefonen. Et kjøpesenter på Fosen reklamerer for Morsdag og Valentinsdag (hjerte). De forteller at de har alt du trenger i årets feiring, og ønsker oss velkommen til en hyggelig handel (smilefjes). Jeg kjenner at det rykker litt i forbruksfoten. Hvem ønsker ikke å gjøre litt stas på mamma’n sin? Kanskje kjøpe noe fint til sin bedre halvdel? Og det er jo akkurat det det handler om. Handel. Eller tar jeg feil?

Har du hørt en far eller partner – fortrinnsvis i starten av februar – fnyse og si «Det der er bare noe handelsstanden har funnet på», så er du sikkert ikke alene. Og jeg må innrømme at jeg nesten har latt meg overbevise om at det stemmer. Men jeg er skeptisk til udokumenterte påstander, og over normalt glad i både blomster, konfekt og hyggelige kort. Det var på tide å oppsøke kildene. Her fant jeg mange hittil ukjente opplysninger. Kanskje er handelsstanden bedre enn sitt rykte?

Rhea og Jomfru Maria

Det å feire mødre eller morsfigurer går faktisk så langt tilbake som til de gamle grekerne, som hyllet Rhea, moren til den største guden av dem alle, Zevs. Fra 1600-tallet av var det mange, særlig engelske kristne, som dyrket Jomfru Maria. Etter hvert fikk feiringen en egen religiøs dag, «Mothering Sunday», som ble lagt til den fjerde søndagen etter fasten. Feiringen, som var en kombinasjon av religiøs høytid og feiring av mødre, spredte seg også til andre land i Europa før den etter hvert døde ut.

Den moderne feiringen

Får å forstå bakgrunnen til den moderne morsdagsfeiringen må vi starte med den unge amerikanske husmoren Ann Maria Reeves Jarvis. Hun opprettet omkring 1860 flere foreninger som ble kalt «Mother’s Day Work Club» og som jobbet med helse og sanitære forhold. Foreningene samlet inn penger til medisin og opprettet en husmorvikarordning hvor kvinner gikk inn og hjalp familier der mødrene led av tuberkulose. I form og formål kan man sammenligne det med vår egen Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS). Da den amerikanske borgerkrigen brøt ut i 1861, forholdt foreningene seg politisk nøytrale, og bisto soldater fra begge sider. Ann Marie var opptatt av å høyne statusen til mødrene, og dette ble en arv datteren Anna Maria senere skulle videreføre.

Offisiell hedersdag

Etter morens død arbeidet Anna Maria aktivt for at morsdag skulle bli en offisiell hedersdag for alle mødre. Etter flere års arbeid lyktes hun, da daværende president Woodrow Wilson i 1914 erklærte at andre søndag i mai hvert år skulle være offisiell morsdag i alle USAs delstater. I årene etterpå spredte feiringen seg til mange andre land, og i Norge ble morsdag feiret første gang 19. februar 1919 i metodistkirken i Bergen. To oslofruer, Karen Platou og Dorothea Schjoldager, samarbeidet med ideelle organisasjoner, massemedia og næringslivet for å skape blest om dagen, og la grunnlaget for at morsdagen har fått den formen den har i dag.

Norge er det eneste landet i verden som feirer morsdag andre søndag i februar. Sannsynligvis fordi det allerede er så mange høytids- og merkedager i mai her til lands. Hvilken dag den markeres varierer over hele verden, men de fleste feirer i likhet med USA morsdag andre søndag i mai.

Valentinsdagen

Hva så med Valentinsdagen, eller Alle hjerters dag? Er dette noe handelsstanden står bak? Igjen må vi reise tilbake i tid og til området omkring Middelhavet. De gamle romerne hadde tradisjon for å feire Juno, som var gudinnen for ekteskap. Romerne avholdt også hver vår en fruktbarhetsfestival – Lupercalia-festivalen. Man må anta det gikk hett for seg. Nesten som ventet grep til slutt Kirken – i form av pave Gelasius – inn for å få den hedenske feiringen inn i ordnede, det vil si religiøse, former. Omtrent som når de la Jesus’ fødsel til den hedenske feiringen Jól. Paven bestemte i år 496 at 14. februar skulle være dagen for å feire martyren St. Valentin. Problemet er bare at det finnes to St. Valentin, en biskop og en prest, som begge skulle feires 14. februar. I følge en annen historiker fra Fosen, Audun Dybdahl, kan det ikke sies med sikkerhet hvem av dem det er snakk om. Det kan også ha vært bare én. Så stor var tvilen innen den katolske kirke at de i kalenderrevideringen i 1969 tok bort hele St. Valentindagen. Vi må derfor se litt stort på dette med navnet, og kanskje bare bruke Alle hjerters dag eller Kjærlighetens Dag.

Illustrasjonsbilde.  Foto: Audhild Brødreskift


Fastelavn

Den tredje merkedagen denne helga er fastelavnssøndag. Fastelavn er tradisjonelt tida for karneval, og er en tredagers feiring før vi går inn i fasten. Fasten er en førti dagers fasteperiode før påske, til minne om Jesus’ førti dager i ørkenen. Etter fastelavnssøndag kommer blåmandag. Denne dagen skal vi komme oss etter karnevalet, og kosten skal gjerne være litt mager, slik at man stiller godt forberedt til neste dag – feittirsdag. På Fosen vil det for de fleste si kjøtt, flesk og kålrotstappe, mens man andre steder i landet mesker seg med alt fra smalahove til rømmegrøt. Enkelte kaller også denne dagen for Sprengetardagen. Når vi er gode og mette etter feittirsdag, kommer askeonsdag, og selve fasten er i gang. I vår kultur er det få som praktiserer faste, men noen andre tradisjoner holdes allikevel i hevd.

Fastelavnsris og boller

I tillegg til karneval i barnehager og skoler, forbinder kanskje de fleste av oss fastelavn med store, deilige fastelavnsboller med krem og melisdryss og fargerike fastelavnsris. Dette med bjørkeriset er en svært gammel tradisjon, hvor man brukte ris på både jorda foran plogen, trær, dyr og husets kvinner for å øke fruktbarheten.

Siden 1946 har Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS) solgt fastelavnsris til inntekt for forskning på kvinnehelse. Kvinner har ofte et annet symptombilde enn menn på mange fysiske lidelser, og det har dessverre tradisjonelt sett ikke vært like stor status å forske på helseproblemer knyttet til kvinner som helseproblematikk hos menn. NKS sin satsning på det som kalles #FjærForForskning har derfor både et oppkvikkende og nyttig formål.

Personlig synes jeg handelsstanden kom bedre ut av dette kildedykket enn forventet. Man kan i alle fall ikke si at det er handelsstanden som står bak helgas festivitas – det har vi historisk sett klart godt sjøl. Så er det kanskje greit at næringslivet legger litt til rette slik at vi får gjøre stas på dem vi er glade i? Det anbefales å ha gjærbaksten klar til helga. Hører du det mumles om at «dette bare er noe handelsstanden har funnet på», kan du gløtte opp med et avmålt blikk å si med verdens beste samvittighet: «Ta deg en bolle!»

Kilder: abcnyheter.no, wikipedia.no, snl.no, dagsavisen.no, nrk.no

Audhild Brødreskift