Kvinnekrise

Før jul lyste Åfjord kommunen ut syv sykepleierstillinger, alle fulltidsstillinger. Det var få søkere, og kun et par av søkerne var kvalifiserte til jobben, skriver Gunn Kari Hegvik, redaktør i Fosna-Folket, i denne kommentaren.
Debatt

De fleste nyutdannede sykepleiere vil jobbe på større sykehus, ifølge flere nasjonale undersøkelser. Og hvem kan klandre dem:

På et sykehus er det rett og slett flere faglige muligheter, enn i kommunehelsetjenesten og på sykehjem.

Historien om rekrutteringsproblemene i Åfjord, er ikke unik. Men Åfjord har forsøkt å gjøre noe med det.

De har økt begynnerlønnen til sykepleierne. Noe som er helt naturlig - når det er stor etterspørsel etter en yrkesgruppe, bør lønnen avspeile det. Kommunen har også ryddet opp i deltidsstillinger, og lyser ut hele stillinger.

Den sosialdemokratiske drømmen fra tidlig 1980-tallet om at mannen i et forhold har lønn som gjør at han har råd til å kjøpe villa og la kona leve på deltid, er heldigvis død.

Litt fordi det er dumt å jobbe deltid med tanke på pensjonsrettigheter. Men mest fordi deltidsarbeid er massiv ressurssløsing som samfunnet ikke lenger kan ta seg råd til.

I årene fremover vil en stadig større overvekt av innbyggerne på Fosen være pensjonister. Selv om alt tyder på at den aldrende befolkningen kommer til å holde seg friskere lenger, så er det bare naturlig at også behovet for sykepleiere i kommunehelsetjenesten og på sykehjem øker, som en følge av den demografiske sammensetningen.

Rekrutteringskrisen i Åfjord bør derfor bekymre alle over 65 år.

Da jeg før jul tok til orde for at den nye videregående skolen i Åfjord burde legges i sentrum, fikk jeg mye kritikk. Ikke bare var jeg enig med makta i Åfjord, jeg tok også stilling i en politisk sak.

Årsaken til at jeg gjorde det, er at Åfjord kommune i det minste prøver å gjøre noe.

Det er en global megatrend at folk flest flytter til byen.

Men noen innbyggere velger å gå mot strømmen.

Ved å bygge et kompakt sentrum, med det noen vil kalle by-kvaliteter med torg og uformelle møteplasser, forsøker kommunen å lage et sted hvor folk har lyst til å oppholde seg.

Om et kompakt sentrum rekrutterer noen ekstra sykepleiere, er vel vanskelig å se for seg. Men det skader ikke å prøve, som en av veldig mange virkemiddel for å tiltrekke seg flere unge innbyggere.

For rekrutteringskrisen i Åfjord er en del av en større rekrutteringskrise på bygda:

Kvinner flytter vekk, mens menn blir.

Og akkurat det bør bekymre gamle og unge gubber av begge kjønn.


Før jul lyste Åfjord kommunen ut syv sykepleierstillinger, alle fulltidsstillinger. Det var få søkere, og kun et par av søkerne var kvalifiserte til jobben.

De fleste nyutdannede sykepleiere vil jobbe på større sykehus, ifølge flere nasjonale undersøkelser. Og hvem kan klandre dem:

På et sykehus er det rett og slett flere faglige muligheter, enn i kommunehelsetjenesten og på sykehjem.

Historien om rekrutteringsproblemene i Åfjord, er ikke unik. Men Åfjord har forsøkt å gjøre noe med det.

De har økt begynnerlønnen til sykepleierne. Noe som er helt naturlig - når det er stor etterspørsel etter en yrkesgruppe, bør lønnen avspeile det. Kommunen har også ryddet opp i deltidsstillinger, og lyser ut hele stillinger.

Den sosialdemokratiske drømmen fra tidlig 1980-tallet om at mannen i et forhold har lønn som gjør at han har råd til å kjøpe villa og la kona leve på deltid, er heldigvis død.

Litt fordi det er dumt å jobbe deltid med tanke på pensjonsrettigheter. Men mest fordi deltidsarbeid er massiv ressurssløsing som samfunnet ikke lenger kan ta seg råd til.

I årene fremover vil en stadig større overvekt av innbyggerne på Fosen være pensjonister. Selv om alt tyder på at den aldrende befolkningen kommer til å holde seg friskere lenger, så er det bare naturlig at også behovet for sykepleiere i kommunehelsetjenesten og på sykehjem øker, som en følge av den demografiske sammensetningen.

Rekrutteringskrisen i Åfjord bør derfor bekymre alle over 65 år.

Da jeg før jul tok til orde for at den nye videregående skolen i Åfjord burde legges i sentrum, fikk jeg mye kritikk. Ikke bare var jeg enig med makta i Åfjord, jeg tok også stilling i en politisk sak.

Årsaken til at jeg gjorde det, er at Åfjord kommune i det minste prøver å gjøre noe.

Det er en global megatrend at folk flest flytter til byen.

Men noen innbyggere velger å gå mot strømmen.

Ved å bygge et kompakt sentrum, med det noen vil kalle by-kvaliteter med torg og uformelle møteplasser, forsøker kommunen å lage et sted hvor folk har lyst til å oppholde seg.

Om et kompakt sentrum rekrutterer noen ekstra sykepleiere, er vel vanskelig å se for seg. Men det skader ikke å prøve, som en av veldig mange virkemiddel for å tiltrekke seg flere unge innbyggere.

For rekrutteringskrisen i Åfjord er en del av en større rekrutteringskrise på bygda:

Kvinner flytter vekk, mens menn blir.

Og akkurat det bør bekymre gamle og unge gubber av begge kjønn.