Godt nytt nettår!

2020 ble Bakvendtlandet der vi ropte ungene inn fra håndballkamper, korpskonserter, og vennetreff på tvers av kohort. Til og med besøk hos bestemor kutta vi strengt ned på.

Kari Klepp, fagleder kommunikasjon 

Debatt

Kom inn og leik foran skjermen isteden! Barneskoleelever, som hittil hadde blitt holdt utenfor lekeplassene Tik Tok, Snap og Instagram, fikk servert en snarvei inn i det sosiale, digitale liv da klasserommet ble flyttet til Teams. Så flott, klappet vi teknoglade foreldre begeistret. Her tilpasser vi oss i rekordfart! Kidsa tar jo dette så kjapt. Åhhh, se så søte: Nå har de vennetreff på nett med bamsene sine. Så satte vi på våre egne hodetelefoner og logga på videomøtet med jobben. I det mamma- og pappahjernen ble fylt opp av karanteneregler, utregning av sykt barn-dager og nyhetsvarslinger fra NRK, så glemte vi at poden nå ble kasta uti et komplisert samspill med vennene sine. Sjuåringer, som så vidt kunne stable sammen bokstaver til en setning, skulle over natta lære seg et språk bestående av emojis og snakkebobledialoger.

Skoledebatt i koronaens tid

Vi voksne skulle også tastes oftere og møtes sjeldnere i løpet av året. Og det i ei tid da samholdet oss imellom ble satt på prøve. Samtidig som Erna stengte ned Norge, sto Indre Fosen kommune ved starten av en tøff politisk prosess der bl.a. oppvekstsektoren skulle under lupen. Folkemøter ble avlyst pga smittevern. Spørsmålet. «Hvordan kan vi heve kvaliteten i kommunens grunnskoler og samtidig kutte kostnadene?», måtte besvares via skjerm i de tusen hjem. Ti måneder senere raser debatten fremdeles. Regnestykket skaper naturlig nok harme uansett hva som står til venstre og høyre for likhetstegnet. Det hamres løs i kommentarfeltene. Diskusjonen er preget av et stort hjerte for barn og bygder. Demokratiet lever med et mangfold av røster og gode argumenter fra alle kanter av saken. Men i kampens hete kan også følelsene ta overhånd når fingrene farer over tastene. I ei bygd der livene våre veves tett sammen, vil det noen ganger kjennes sårt at naboen, kollegaen vår, eller politikeren vi stemte på ved forrige valg ønsker noe helt annet for nærskolen enn det vi selv mener er riktig. Du skal være ganske raus for å klare å skille sak og person når temaet er så betent som framtida til barna våre.

Monkey see, monkey do

Men hvilke ører lytter til samtalen når vi voksne vrenger på CAPSLOCK OG LEKSER OPP OM HVERANDRE OG FRAMTIDA SOM BYGDAS ELEVER GÅR I MØTE? Ifølge Medietilsynets 2020-undersøkelse bruker halvparten av norske niåringer sosiale medier. Blant 9-18-åringene øker tallet til ni av ti. Og selv om Facebook sies å være «gæmlis-kanalen», så er hele 51 prosent av unge i alderen 9 til 18 år aktive der. Undersøkelsen ble publisert i februar – før koronaen sendte enda flere unge til skjermene.

Skolene prøver å få nettvett inn i skolten til barna fra ung alder. «Vær en venn på nett» oppfordrer Redd Barna i sitt temahefte for barneskolen. Men henger teorien sammen med det de etter hvert ser at vi voksne praktiserer? Akkurat som barnehagebarn leker at de lager middag og kjører traktor, vil sannsynligvis skolebarna ape etter det samspillet voksne har etablert når de skal på nett. Hvis vi foreldre hadde satt oss i hestesko sammen med småtrinnselever og diskutert nettvett: ville vi da gjort våre egne kommentarfelt-gloser til ledestjerne?

Rød klut

I tillegg til tunge, lokalpolitiske tema, har vi dette året måtte forholde oss til en ny type frykt i hverdagen. En usynlig fare har lurt rundt hjørnene. Fienden kan komme med ferga. I handleposen fra Sverige. Med hyttefolk fra byen. Og med arbeidere fra såkalte røde land. Koronatilfeller knyttet til Fosen Yard, har skapt reaksjoner. Stort sett rettes kritikken mot systemer og regelverk. Men i en og annen kommentar uttrykkes også sinnafjes og adjektiver om industriarbeiderne selv. Hvem er leserne av disse ordene? Vi får håpe det ikke er personene det snakkes om. Og heller ikke niåringen som fikk ordene opp på skjermen sin da onkel og tante kommenterte på Facebook. Noen av disse utenlandske arbeiderne etablerer seg med familie her på Fosen, og blir en del av den kjærkomne tilflytterstatistikken. Ungene blir elever ved skolene våre. #inkluderemere, skriver vi. Ingen barn skal mobbes i vår kommune, roper vi! Da må vi bare håpe at ukvemsord fra kommentarfeltene ikke finner veien til skolegården.

Barnelærdom

Det trengs en landsby for å oppdra et barn. Det kommer ei tid etter pandemi og skolevedtak. Da skal store og små leve sammen på tvers av bygder og politisk strid. Korona-rødt skal viskes vekk fra europakartet og fra vår kollektive hukommelse. Poden skal kanskje i klasse med sønnen til din meningsmotstander i nabobygda eller med datteren til den østeuropeiske industriarbeideren. Språk kan splitte og forene. La debatten og engasjementet leve, men skriv på den måten du ønsker at barna skal omgås hverandre. Vi skal i alle fall starte 2021 med blanke ark, og prøve å følge rådene vi sjøl gir til heimens unge nett-debutanter:

  • Husk at når du skriver med en venn på nett, så kan den du prater med verken se kroppsspråket ditt eller høre stemmeleiet ditt.
  • Det er lett å bli misforstått i en digital samtale. Det du mente som en vits, kan oppfattes som sårende.
  • Det du skriver, blir stående for alltid.
  • Det du deler, kan bli sendt videre. Til mange.
  • Bare skriv ting i åpne fora som du kunne sagt høyt i en forsamling.
  • Bare si ting i en chat som du kunne sagt til en person ansikt til ansikt.
  • Hvis du blir veldig sint eller lei deg når du snakker med noen på nett: Ta en liten pause og ro deg ned. Snakk med en voksen om det.
  • Les og lytt med godvilja. Det viktigste er ikke å vinne diskusjonen, men å få ny innsikt.

Sleng oppi en god slump trøndersk jovialitet, så blir det trolig folk av neste (digitale) generasjon også. God jul og godt nytt år, Indre Fosen. Vi gleder oss til vi kan sees mer utenfor skjermen!

Jannicke Askjem, rådgiver og familieterapeut i Pedagogisk-psykologisk tjeneste og Kari Klepp, fagleder kommunikasjon, Indre Fosen kommune.