Ja til fritt skolevalg

Søndag 22. november ble det klart at regjeringen innfører fritt skolevalg i hele landet, og dermed blir nærskoleprinsippet skrotet. Dette har jeg ventet lenge på, skriver Tobias Vårum Dahle i dette leserinnlegget.

Tobias Dahle.   Foto: privat

Debatt

Fritt skolevalg handler om at jeg som elev selv skal kunne velge hvilken skole jeg vil gå på. Det handler om at 16 år gamle Sofie, som etter 10 år ønsker seg vekk fra et miljø hun ikke trives i, skal få velge hvilken skole hun vil gå på. Med fritt skolevalg kan elevene selv velge skole, uansett hva grunnen skulle være. Det bør være en grunnleggende rettighet at man selv får stå for valget om man vil gå på Johan Bojer videregående skole eller Heimdal videregående skole.

I dag blir vi elever plassert på den nærmeste skolen som tilbyr utdanningsprogrammet vi søker på. Dette gjør det vanskelig for elever, som Sofie, som ønsker å skifte miljø, og det bidrar til mindre valgfrihet i undervisningen, da skolene ofte tilbyr ulike fremmedspråk og programfag. Kritikerne mot fritt skolevalg argumenterer med at det vil skape A- og B-skoler. Jeg, i likhet med mange andre, ønsker at ALLE videregående skoler skal være like gode. Om elever velger en annen skole enn nærskolen sin på grunn av mangel på fagkompetanse, faglige tilbud eller linjer, bør det her være et intensiv for rektorer, lokalpolitikere og fylkeskommunen om å ruste opp skolene. For vi er alle enige i at alle fortjener et like bra skoletilbud uansett hvor i landet du bor. De aller fleste ønsker å gå på sin lokale skole, og det skal de få velge, men de elevene som ikke ønsker å gå på nærskolen sin skal få muligheten til å velge noe annet, og konkurrere på lik linje med andre elever ved andre aktuelle skoler.

Et annet argument til kritikerne er at det er urettferdig med karakterbasert opptak til videregående skole. Det her er jeg uenig i. Karakterer kan bidra til økt motivasjon hos elevene hvis de ser at de kan komme inn på linjen de ønsker. Hva er mest urettferdig? At man kommer inn på skolen basert på eget ønske og egen innsats og resultater, eller at et helt tilfeldig postnummer avgjør det. Det er selvfølgelig ikke alle som blir motiverte av karakterer, men jeg personlig blir mer motivert av å gå på en skole jeg selv har valgt å gå på, fremfor å være låst til nærskolen.

Her i Indre Fosen kommune har vi som en av få kommuner i Trøndelag fritt skolevalg i grunnskolen. Det betyr at elevene i grunnskolen kan gå på en annen skole enn nærskolen sin, uten at skoleadministrasjonen eller politikere kan legge seg opp i hvorfor noen velger å ikke gå på nærskolen. Denne ordningen har gitt familiene og elevene behov som ikke ble dekket i den tidligere nærskoleordningen – mer valgfrihet og enklere liv. Det at elevene har fått mer valgfrihet, som bare noen få har valgt å benytte seg av, har ikke ført til kollaps i skolene i Indre Fosen, like lite som det vil gjøre hvis fritt skolevalg blir innført i hele landet.

Man blir ikke motivert av tvang. Man blir motivert av å gå på en linje der ditt eget ønske, dine egne ambisjoner og dine egne mål ligger til grunn for valget. Jeg er for mer valgfrihet til elevene i den videregående skole, og retten til å kunne velge selv og annerledes. Det er vi elevene som vet best selv! Hvorfor skal politikere da velge hvilken skole vi skal gå på?