«Nå kan vi risikere å tvinge folk til å handle i Åfjord eller Osen, fordi vi ikke har lokale tilbud»

Små plasser, eldre og svake stiller alltid som tapere når goder og byrder skal fordeles i et samfunn, skriver Tengel Hellermyr i dette leserinnlegget om minibanken i Roan.

Tengel Hellermyr foran den nedleggingstruede minibanken i Roan sentrum.  Foto: Privat

Debatt

Kjære Åfjord kommunestyre. Vis oss at sammenslåing av kommuner ikke blir som kongekrabbens kystreise.

Det er flere utkantkommuner som velger å gå inn for å beholde minibanker lokalt. Den nærmeste fra oss er Osen, for eksempel. Hvorfor er det slik? Minibanken i Roan blir benyttet aktivt av befolkningen. Om vi setter det i prosent mot befolkningen i gamle Roan kommune (957 innbyggere), bruker så mange som over 80 prosent tilbudet her i Roan en enkelt måned.

Betyr det at det er nedgang i uttak og kontantbruk lokalt? Nei, det betyr at minibanken er en nødvendighet i lokalsamfunnet for anskaffelse av kontanter, uavhengig av bankkortleverandør. Det er en viktig å opprettholde dette tjenestetilbudet i samfunnet vårt.

Noen betalingsterminaler i Roan går over mobilnettet. I Roan er dette sårbart, vi opplever tidvis dekningsutfall fra mobilnettet i flere dager. Da finnes ingen andre alternativer enn minibank for enkelte. Vi som driver næring i Roan gjør alt vi kan for å engasjere til å bruke lokalt næringsliv. Nå kan vi risikere og tvinge folk til å handle i Åfjord eller Osen fordi vi ikke har lokale og offentlige fullgode tilbud lenger.

Når vi reiser på utenlandstur oppsøker vi naturligvis minibank, dette gjør også turistene som kommer til Roan. De fleste kan ikke ta ut penger i butikk i Norge. Butikker godtar heller ikke uttak fra kredittkort, noe de fleste blir anbefalt å bruke på ferietur. Uttak fra kredittkort trenger en minibank. Hvilke muligheter har lokalt næringsliv i Roan om vi skal sende turister som ønsker å bruke penger lokalt til Åfjord eller andre tettsteder? Er dette en del av handle lokalt-kampanjen i kommunen vår? I så fall kommer vi dårlig ut vi som bor lengst unna. Utenlandske turister, som vi også lever av i Roan, bruker kontanter til depositum for utleie, leiligheter, og kjøp av lokale varer og tjenester.

Klart at alle kan jo bare skaffe betalingsterminaler. Faktum er at enkeltpersoner, småprodusenter og små foretak ikke har mulighet til å koste så dyre løsninger for den lille geskjeften som drives.

Men er det å forvente at en busslast med tsjekkere skal betale med Vipps eller opprette et kundeforhold til en norsk bank på grensen for at de skal handle lokalt? Selvfølgelig! Jeg er klar over at alle lands turister kan betale for varene sine med bankkort i den lokale dagligvarebutikken, men Roan er så mye mer! Også uten mobilsignal.

Jeg vil også få frem i lyset at minibanken er godt brukt av vår eldre garde som er blitt godt synlige. Det blir ikke godt tatt imot når Gudrun på 90 år blir fortalt at hun er «korttenkt» fordi hun oppbevarer kontanter hjemme som hun ønsker gi vekk i gaver. Hun spør om det er farligere nå enn for 20 år siden? Er det de samme menneskene som anbefalte sønnen hennes å kjøpe dieselbil for 10 år siden og bor i byen? Hva betyr egentlig friheten og retten til å velge selv?

Hun kom til butikken og fortalte meg hvor fortvilet hun var da hun hørte om minibanken som skulle fjernes. Sønnen hjalp henne med regninger og bank fordi hun ikke klarte å bruke data eller nettbank etter mange tålmodige forsøk. Hun klarte det rett og slett ikke. Nå må han vel også hjelpe meg med større kontantbeløp, sier hun oppgitt. Er det egentlig greit å fjerne deres selvhjulpenhet? Vil det ikke være mer forsvarlig å fjerne minibank-tilbudet når de eldre også blir digitale og bruken går vesentlig ned? I så fall; hvor kviler ansvaret for opplæring og tilbud til de eldre?

Det er mange beslutninger som skal tas i fremtiden relatert til skole og andre tjenestetilbud i kommunen vår og det er ikke alltid lett å forstå når goder og byrder skal fordeles i en stor arealkommune. Men vi ber ikke om at kommunen skal fullfinansiere minibank i Roan for all fremtid.
Lokale aktører ønsker å delta i et lag.

Det handler bare om å bidra til å muliggjøre at de eldre som demonstrerer blir hørt. At de får en sjanse til å lære seg digitale tjenester fremfor tvang, diktering, og følelsen av hjelpeløshet.

Det handler om næringslivet vårt! Det handler om Olav som selger fisk på hobbybasis. Bonden som selger gårdsmat. Det handler om kaféen som ikke kan holde åpent grunnet mangel på mobildekning. Busslasten med utenlandske turister som handler lokalt. Det handler egentlig om alt det som er så viktig å ta vare på her i lille Roan, fordi i fremtiden vil ting endre seg. Vi ber bare om at dette utsettes til behovet for alternativer er vekk. Avstandene er store og terskelen for å kjøpe lokalt eller sentralt er små. Den digitale generasjonen trenger strengt talt ikke en minibank, men for alle andre er det fortsatt en nødvendighet - det tilsier oppslutningen og realitetene.

Små plasser, eldre og svake stiller alltid som tapere når goder og byrder skal fordeles i et samfunn. Vær så snill, kjære kommunestyre! Ikke la dette skje akkurat denne gangen her i Roan. Det koster så lite å se på muligheter fremfor å begrense muligheter.