Pride og FRI - ka ska du si?

I den siste uken har debatten om Pride i Åfjord gått på Fosna-Folkets flater. Det satt langt inne for meg å publisere anonyme leserinnlegg om Pride. Ikke fordi vi ikke vil slippe motstemmer til orde, men fordi en mening står mye sterkere når avsenderen er åpen, skriver redaktør i Fosna-Folket, Gunn Kari Hegvik, i denne kommentaren.

Pride-flagget vaier ved Stoksund oppvekstsenter.  Foto: Siri Wold Torsteinsen

Debatt

Likevel - først og fremst tror jeg at meninger brytes best når de får lys på seg og ettergås av en opplyst offentlighet. Derfor publiserte vi de to anonyme innleggene. For jeg tror ikke det var slik at alle i Åfjord eller på Fosen likte at Pride ble arrangert her. Og ved de to leserinnleggene fikk vi opp stemmer som viser akkurat det.

Det er likevel et forhold i leserinnlegget «Derfor støtter jeg ikke Pride», jeg mener det er viktig å løfte frem. I innlegget vises det til såkalt rosa opplæring i barnehager og skoler.

«Hva gjør egentlig alt fokuset i barnehager og skoler på flere kjønn, flytende familieformer og homofili med barn og unge?», spør forfatteren av innlegget.

Den rosa opplæringen det blir vist til er Rosa kompetanse, en fagavdeling i FRI (Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold), som underviser blant annet barnehageansatte slik at de skal kunne møte alle barn og deres familier på en likeverdig måte.

I barnehager og skoler går det, nå som før, barn som er del av såkalt flytende familieformer. For eksempel barn som har en mor, og ingen kjent far. Eller kjent far, men ikke tilstedeværende mor. Eller mor som ikke er biologisk mor. Eller en mor og en biologisk far, men en annen mann som barnet kaller far. Eller to mødre. Eller to fedre. Eller helt andre omsorgspersoner, som av en eller annen grunn gir barnet omsorg, trygghet og kjærlighet.

Innimellom dukker det også opp barn i barnehage og skole som på en eller annen måte føler seg annerledes. En gutt som liker en annen gutt, selv om han ser at kompisene liker jenter. Eller en jente som kjenner at hun inni seg er en gutt.

«I en ungdomstid der hormonene ofte lever sitt eget liv, tror jeg man skal være forsiktige med å forvirre barn og unge enda mer», står det i innlegget.

Men vi andre har ingenting med å definere hva som er hormoner eller forvirring. Det er de fleste av oss ikke kompetente til. Det beste vi kan gjøre er å møte barn og unge som grubler på slike spørsmål med respekt for de store spørsmålene de jobber med. Spesielt viktig er det at personer som jobber med barn og unge har holdninger og atferd som tar barnets parti.

Det er derfor rosa opplæring i barnehager og skoler er bra. Sånn at små gutter og jenter som lever i «flytende familieformer» blir møtt på en god måte. Og sånn at de store spørsmålene om hvem er jeg egentlig, blir litt enklere å svare på.