PRIDE har vekket bygdedyret. Det må vi nå ta et oppgjør med

Vi lever i et lokalsamfunn hvor det fortsatt blir snakket stygt om homofile med lave stemmer. Det blir også gjort narr av deres familier som «har ein/ei sånn» i familien. Om bare folk hadde visst hvor vondt det er å høre slikt om seg selv og sine kjære, skriver en person som vil være anonym i dette debatt-innlegget.
Debatt

Nylig ble det publisert to debattinnlegg i Fosna-Folket signert av «Fosningen» og en «bekymret kirkegjenger». Her er det mange ting som gir meg opplevelsen av feilinformert og lite kildekritikk.

Innlegget til «Fosningen» kan du lese her.

Og innlegget til «forvirret og skuffet kirkegjenger» kan du lese her.

Først vil jeg gjerne svare den bekymrede kirkegjengeren. Jeg har nå tatt meg tid til å finne hvor det skal stå at Regnbuemessen i Åfjord kirke var i regi av FRI. Dette kunne jeg dessverre ikke finne, og blir derfor forvirret om hvorfor Åfjord kirke skal trenge å ta et standpunkt i forhold til FRI sin politiske plattform. For øvrig er PRIDE et arrangement, og PRIDE i Åfjord står registrert som en egen organisasjon. Hvorfor det er et behov for å gjøre dette til en politisk debatt, er meg veldig usikkert. Så du trenger verken være forvirret eller skuffet. Bare gode verdier har blitt frontet i Åfjord kirke da de selv tok del i å sette fokus på kjærlighet og aksept slik jeg forstår det. Dette er noe som du sier, en hver må kunne stille seg bak.

Jeg vil rette en stor takk til Sogneprest Kristian Kjenes, som går foran som et godt eksempel for alle. En sogneprest som viser at i Åfjord kirke er det rom for alle. Et sted hvor man kan føle seg akseptert og tatt imot med åpne armer. At noen skal protestere eller være skuffet over at man viser disse gode verdier, forundrer meg og gjør meg trist. Det er ikke uten videre at alle føler dette når man går i kirken. At da noen ikke ser viktigheten av regnbuemesse, viser bare privilegiet de har hatt i sitt liv. Du gjør kirken til et sted hvor alle kan få føle seg ønsket og elsket. Det er en fantastisk jobb du har gjort, og ingen liten bragd.

Les sogneprestens svar til «forvirret og skuffet kirkegjenger» her.

Så vil jeg gjerne få svare på debattinnlegget fra Fosningen.

Fosningen viser to ganger til Truls Olufsen-Mehus. Mye av det som er skrevet i innlegget, virker å stamme fra KrF-politikerens uttalelser, delt i en video på hans Facebook-side.

Mange av hans uttalelser er ukorrekte, og mye er tatt ut av kontekst og framlagt feil. Mehus ble faktaskjekket av faktisk.no, som dokumenterte at han tok helt feil i sine uttalelser.

Faktasjekken kan du lese her.

Jeg vil anbefale alle og heller søke kunnskap hos de aktuelle organisasjonene.

Rosa kompetanse nevnes i debattinnlegget som et problematisk tema. Rosa kompetanse tilbyr bistand til alle fra oppvekstsektoren, helsesektoren, politi og påtalemyndighetene og mange andre arbeidsgrupper. Her sitter det personer med god faglig tyngde, som samarbeider med de største profesjonsorganisasjonene på de ulike fagfeltene. Når Rosa kompetanse underviser barnehageansatte, tas det utgangspunkt i rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver. For skoleansatte tas utgangspunkt i gjeldende læreplan og opplæringslov. Hvilket alternativ som skal være bedre anlagt enn Rosa kompetanse for å kurse i dette temaet er vanskelig å forstå. Å beskrive Rosa kompetanse som et samfunnseksperiment med våre barn, slik som Mehus og debattinnlegget beskriver det, blir derfor feil.

En ting til som jeg mener er viktig å trekke frem er at menneske er et følende vesen, og hormoner er en del av vår utvikling hele livet. De gjør oss verken inkompetente til å lære eller ta valg. Som barn lærer vi abstrakte regnemetoder, vi lærer om flere ulike trosretninger og religioner, vi lærer verdenshistorien. Jeg tror vi skal ha så stor tro på våre barn og unge, at de også klarer å lære om at barn kan ha to fedre eller to mødre. Hvor fantastisk det hadde vært å få høre på skolen, at det ikke er noe galt med meg som menneske.

Les Anna Pettersens svar til fosning her.

Til slutt vil jeg skrive litt hvorfor jeg velger/må være anonym. Jeg er anonym ut av engstelse og frykt. Vi lever i dag i et samfunn som er mye mer åpent og aksepterende, hvor homofili ikke lengre står i straffeloven.

Men min frykt er reel. Vi lever i et lokalsamfunn hvor det fortsatt blir snakket stygt om homofile med lave stemmer. Det blir også gjort narr av deres familier som «har ein/ei sånn» i familien. Om bare folk hadde visst hvor vondt det er å høre slikt om seg selv og sine kjære. Hvor hjerteskjærende det er å høre slekt og venner spør «om ikke du skal finne deg en dame snart?», når du vet at det aldri vil bli slik.

Så trist er det å tenke på alle som måtte leve i frykt og alene. Dette bare for å unngå bygdedyret, som så mange hensynsløst forer.

Jeg har selv opplevd og hørt denne mobbingen i vårt lokalsamfunn. Jeg bestemte meg derfor i ung alder, at jeg heller vil leve livet alene, enn å la min familie måtte gå gjennom noe slikt. Dette er ikke noe jeg selv vil, men føler jeg må.

Disse to debattinnleggene viser dessverre for meg, at vi fortsatt har en vei å gå. PRIDE i Åfjord har vekket bygdedyret, som vi nå må ta et oppgjør med.